Sakprosa

Jordnær ekstatikar

Ei lita bok om det store spennet i Olav H. Hauges dikting.

Elisabet Vallevik Engelstad

Vinklingar. Om Olav H. Hauge. Om dikt og ­diktarar

Fonna Forlag 2026, 118 sider

Han var der mest så langt attende eg kan hugsa», skriv Elisabet Vallevik Engelstad i føreordet til si nye bok om Olav H. Hauge. Ho vaks opp i Ulvik, og sidan foreldra kjende Olav H. Hauge, vart ho ein kjenning ho òg: Ho var seks år då Hauge kom på dør med debutboka «Glør i oska» (1946) i handa, seinare rapporterte ho til han frå litteraturmiljø i hovudstaden, då ho var heimom frå filologi-studia ved Universitetet i Oslo. I «Vinklingar» tek ho utgangspunkt i både venskapen med Hauge og sine eigne studiar i spansk og fransk språk og litteratur for å vise korleis det lokale og det internasjonale prega diktinga til Hauge i same mon – frå floraen og faunaen og dei levande modellane bak diktet om Osamannen (‘Gjer ein annan mann ei beine’) til store diktarar som Emily Dickinson, Antonio Machado og René Char.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Kommentar

Sosia­lis­tenes guide gir bedre lesevei­ledning enn Marilynne Robinson.

Nordisk råd

Høyre­in­tel­lek­tu­elle i Danmark leter med lys og lykte etter høyre­dik­tere – men uten å ha lesebril­lene på.

Intervju

Bjarne Melgaard tenkte han egentlig hadde skrevet en hevnroman. Men den største hevnen er å skape, sier han.