Miles Davis’ «Live-Evil» fra 1971 kan lære oss å leve med musikken først.
«I do believe in being spiritual and do believe in spirits. I always have. I believe my mother and father come to visit me. I believe all the musicians that I have known who are now dead, too. When you work with great musicians, they are always a part of you (…) The shit that we played together has to be somewhere around in the air because we blew it there and that shit was magical.»
Allerede abonnent? Logg inn
Geese er både et kontroversielt markedsføringsfenomen og «rockens redningsmenn».
I juni skreiv jeg en kommentar om Cmat, Olivia Rodrigo og det smale rommet kvinnelige popstjerners kropper fortsatt blir skvist inn i. Egentlig tok jeg også med Ariana Grande som eksempel – men så tok jeg henne ut igjen. Men denne uken kom nyheten om at Grande, midt i albumslipp, tar pause fra offentligheten. Grunnen? «Endless, ongoing public scrutiny». Grande er vant til å bli dissekert ned til den minste detalj: De siste tolv årene har hun vært en av klodens største popstjerner. Likevel har noe endret seg. Da hun slapp albumet «Eternal Sunshine» våren 2024, og deretter var å se på kino i «Wicked», var hun blitt tynn.
Gjennom en snart 50 år lang karriere har Robert Smith reist gjennom verdener via bokhylla.