Intervju

Uti vår hage

Å være kunstner under dagens svenske regjering er kjipt, synes Sara Parkman. Heldigvis fins hagen og skjønnheten.

ET ROM FOR ALT: Både i musikken og i hagen skal det store og det lille få plass, mener Sara Parkman. Her poserer hun i skogen, som vel kan kalles den originale hagen. ET ROM FOR ALT: Både i musikken og i hagen skal det store og det lille få plass, mener Sara Parkman. Her poserer hun i skogen, som vel kan kalles den originale hagen.

En hage er liv og død. Den er både veldig vakker og veldig skitten. Men den rommer også tanker og ideer om noe åndelig; en utopi, en hellighet, som også fins som metaforer og fantasier … Hagen rommer alt, sier Sara Parkman.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.