Som historiker er Alfred McCoy best rustet til å forstå og forklare fortida. I 2010 gjorde han like fullt et forsøk på å forutsi framtida.
I en artikkel for nettstedet TomDispatch spådde han at det amerikanske imperiet – eller USAs globale hegemoni – ville svinne hen innen 2025.
McCoy tegnet et scenario der en ytre høyrepopulistisk bevegelse kommer til makta i USA og krever at verden innretter seg etter landets økonomiske og militære styrke – med trusler om nådeløs hevn dersom det ikke skjer. Verden svarer imidlertid med stillhet, og det amerikanske imperiet blekner.
Ringer det noen bjeller?
McCoy, i dag professor ved University of Wisconsin-Madison, har i flere tiår forsket på amerikansk imperialisme. Nå er han bombesikker på at spådommen hans har truffet, og at krigen i Iran er imperiets siste krampetrekning.
– Sanden renner gjennom timeglasset. Vår epoke er over, slår han fast i en videosamtale fra USA.
Imperiets psykologiske krise
Hva var det som fikk McCoy til å trekke denne konklusjonen allerede i 2010? Svaret begynner i 2004, da han og flere kolleger startet forskningsprosjektet «Empires in Transition».
Etter å ha studert ulike imperiers storhetstid og fall, fant de et mønster: Først en fase med vekst og styrke, deretter økende makt, en topp – og så nedgang, enten gradvis eller brå. USAs topp kom i 1991, ved slutten av den kalde krigen. Allerede da var landet på vei inn i tilbakegang, ifølge McCoy.
– Det eneste som manglet, var en rivaliserende makt som kunne fungere som en katalysator – noe som kunne utløse og framskynde nedgangen.
Den rolla har Kina gradvis tatt – som en stadig tydeligere utfordrer til USAs hegemoni.
Ifølge McCoys teori utløser kombinasjonen av nedgang og rivalisering en psykologisk krise hos den styrende eliten i imperiet. Svaret blir ofte det han kaller «mikromilitarisme»: et dristig militært angrep for å gjenvinne kontroll – enten gjennom erobring av nytt territorium eller bare ved å demonstrere styrke. Et eksempel er Suezkrisa i 1956:
Den gangen var det det britiske imperiet som var på hell. Da Egypts president Gamal Abdel Nasser attpåtil nasjonaliserte Suezkanalen, gikk det en kule varmt for britenes statsminister Anthony Eden. I all hemmelighet planla han, sammen med Frankrike og Israel, å drepe Nasser og invadere Suezkanalen.
I krigens første uke knuste de både det egyptiske luftforsvaret og panserstyrkene på Sinaihalvøya. Nasser svarte imidlertid med å blokkerte Suezkanalen ved å senke flere titalls skip. I flere måneder var en viktig flaskehals i verdensøkonomien stengt for skipsfart. Og da operasjonen var over, ble Storbritannia straffet både økonomisk og politisk av verdenssamfunnet – som anså angrepet som folkerettsstridig.
Ifølge McCoy markerte det starten på slutten for det britiske imperiet.
– Glorien rundt det britiske imperiet var borte.
USAs Suezkrise
Høres dette også kjent ut? McCoy mener USA nå står i sin egen versjon av Suezkrisa – denne gangen i Hormuzstredet. Parallellene er slående:
I krigens første uke klarte USA og Israel å svekke Irans luftforsvar kraftig. I tillegg ble store deler av landets infrastruktur fullstendig ødelagt.
– Iran sto maktesløst overfor den amerikanske krigsmaskinen, slik Egypt gjorde i 1956, sier McCoy.
Men så gjorde Iran det «enkle og åpenbare»: De stengte Hormuzstredet, flaskehalsen der rundt en femtedel av verdens olje- og gassforsyning passerer, og truet med å angripe skip som brøt blokaden. Da USA ba sine allierte i Europa og Asia om hjelp til å åpne stredet, nektet samtlige – slik McCoy spådde.
«Innen Trump forlater embetet i 2029, vil vi være en skygge av det vi en gang var.»
— Alfred McCoy, amerikansk historiker
– Grunnfjellet i USAs makt siden 1945 har vært allianser. Nå har alliansene våre i praksis smuldret bort, sier han.
Ifølge McCoy skyldes det blant annet USAs forsøk på å ta Grønland, som har svekket Nato. Også de bilaterale alliansene i Stillehavet er under press.
– Jeg tror USA nå framstår som en destabiliserende makt for store deler av verden. Enhver form for alternativt lederskap framstår mer ansvarlig.
Det tydeligste alternativet finner han i Kina, som ifølge McCoy framstår mer som hegemon enn USA.
– USAs globale makt er over. Den er fullstendig over.
Verden uten USA
Ifølge McCoy skyldes USAs fall særlig tre forhold – alle forsterket av Trump: feilslått militærbruk, geopolitisk tilbaketrekning og en energipolitikk som lar Kina ta ledelsen i neste industrielle epoke – den grønne.
– Innen Trump forlater embetet i 2029, vil vi være en skygge av det vi en gang var, sier han.
Er det nødvendigvis så ille? McCoy er ingen forsvarer av det som har vært – men tviler på at alternativet er noe særlig bedre.
Det er særlig to sider ved USAs imperium McCoy mener vil bli savnet. Den første er den internasjonale verdensordenen som vokste fram etter den kalde krigen, med USA som hovedarkitekt – forankret i FN, FN-pakta og Verdenserklæringen om menneskerettighetene.
Disse slo blant annet fast at nasjoner har ukrenkelig suverenitet, og forbød land å erobre territorium med makt. McCoy understreker at USA selv har forbrutt seg mot dette.
– Motsetningen mellom USA som arkitekt for et idealistisk system og landets egen utøvelse av globalt hegemoni var stor – og dette gapet ble fylt med mye hykleri.
Likevel hadde prinsippene en stabiliserende effekt, mener McCoy.
– Vi ble spart for noe som liknet en global krig, etter at verden nettopp hadde utkjempet to slike i løpet av én generasjon.
Den andre siden er USAs rolle i global utvikling og bistand. McCoy trekker særlig fram USAID, som har bidratt med nødhjelp og medisiner til millioner av mennesker. Også andre stormakter ble forventet å bidra med tilsvarende andeler av BNP til bistand.
– Millioner av mennesker kommer til å dø som følge av at bistanden trekkes tilbake, sier McCoy, noe studier fra blant annet The Lancet bekrefter.
Ny kald krig
Kina fører ifølge McCoy en mer transaksjonsbasert politikk, og har heller ikke den samme respekten for prinsippene bak den internasjonale ordenen. Det gjelder særlig folkeretten, mener McCoy og viser til situasjonen i Sørkinahavet, som Kina gjør krav på store deler av.
– Igjen var ikke USA noen perfekt etterlever av egne prinsipper. Men Kina har helt fra starten av i praksis ignorert og svekket dette systemet, sier han.
McCoy tror imidlertid ikke Kina vil bli en hegemon på samme måte som USA, men at verden går mot en mer fragmentert og ustabil orden, preget av rivalisering mellom stormakter. Denne ordenen vil også være farligere, mener han.
– Under den kalde krigen balanserte supermaktene hverandre gjennom trusselen om gjensidig ødeleggelse, og de tilbød samtidig en «atomparaply» til allierte, forklarer han.
Når USA trekker seg tilbake, vil denne paraplyen forsvinne. Allierte land vil da enten utvikle egne atomvåpen eller utvide eksisterende arsenaler, tror McCoy. Og uten supermaktenes stabiliserende rolle øker risikoen for atomkonflikter betydelig: mellom land som India og Pakistan, Iran og Israel og Nord- og Sør-Korea.
– Konsekvensene av dette for menneskeheten vil være ekstremt alvorlige, advarer McCoy.
Det er lov å håpe at han tar feil denne gangen.
