Sofie Grønntun Nissen

#fff

Det lå i kortene. Etter at PKKs fengslede leder Abdullah Öcalan i februar ba gruppa legge ned våpnene og oppløse seg selv, har mange ventet på dagen PKK ville gjøre nettopp det. Forrige mandag kom beskjeden.

Kurdistans arbeiderparti (PKK) har fullført sitt historiske oppdrag, het det i kunngjøringen formidlet via nyhetsbyrået Firat. I over 40 år har gruppa kjempet for økt selvstyre og rettigheter for kurdere i Tyrkia – i en krig som har krevd over 40.000 liv, hovedsakelig kurdiske.

Nå har PKK besluttet å legge ned våpnene, oppløse organisasjonen og dermed avslutte sin væpnede kamp mot den tyrkiske staten. Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har signalisert vilje til å videreføre fredsprosessen, men samtidig understreket at tyrkisk etterretning vil følge nøye med for å sikre at PKK holder ord.

Veien videre er imidlertid kronglete. Hvordan avvæpningen faktisk skal gjennomføres, og hva som vil skje med de flere tusen geriljasoldatene i de irakiske fjellene, er uklart.

Giran Ozcan, direktør for The Kurdish Peace Institute i Washington og tidligere representant for det prokurdiske partiet DEM, er tydelig på at PKK har gjort sitt. Nå er det Tyrkias tur.

– Nå ligger ballen helt og holdent på den tyrkiske regjeringens banehalvdel. De må nå gjøre juridiske endringer for å få prosessen til å gå videre, sier han.

Öcalans oppfordring i februar kom som resultat av en fredsprosess som angivelig har pågått i hemmelighet mellom PKK-lederen og Erdogans regjering siden mars i fjor. Den skjøt fart i oktober, da Devlet Bahceli – leder for ytre høyre-partiet MHP og Erdogans nærmeste regjeringspartner – foreslo å løslate Öcalan mot at han beordret PKK til å legge ned våpnene.

Siden har representanter for det prokurdiske partiet DEM besøkt Öcalan på fangeøya Imrali og fungert som mellomledd mellom PKK-lederen og den tyrkiske regjeringen. Samtalene munnet til slutt ut i Öcalans erklæring i februar.

Å engasjere seg i PKK må avkrim­inaliseres umiddelbart.

– Tyrkia har ingen unnskyldning igjen for ikke å gi kurderne rettighetene de krever

#000

Siden onsdag har både droner og anklager flydd fram og tilbake mellom India og Pakistan. Natt til fredag ble fem sivile drept i angrep på tvers av grensa i Kashmir, ifølge nyhetsbyrået AP – fire på den pakistanske sida og én på den indiske.

Indias militære hevder at Pakistan har angrepet militærbaser i Kashmir og delstaten Punjab. Pakistan sier de kun har svart på indiske angrep og hevder India sendte angrepsdroner til Pakistan torsdag.

Observatører mener konflikten mellom de to atommaktene er den verste på to tiår, og mange frykter risikoen for atomkrig.

Det er likevel befolkningen i Kashmir som blir hardest rammet når stormaktene flekker tenner, påpeker Nitasha Kaul, professor ved Universitetet i Westminster i Storbritannia.

Kaul, som har forsket mye på Kashmir, mener kashmirernes situasjon ofte drukner i rivaliseringen mellom India og Pakistan.

– De er de hardest rammede, og de er heller ikke ansvarlige for noe av dette. For folk på begge sider av kontrollinja er dette en form for kollektiv avstraffelse, sier hun.

Konflikten blusset opp 22. april da 26 turister ble drept i den indiskkontrollerte delen av Kashmir. India mener angrepet ble styrt fra Pakistan, noe pakistanske myndigheter avviser.

Minst 48 mennesker er så langt meldt drept – 32 av dem i Pakistan – etter at India onsdag skjøt raketter mot det de kalte «terroristleirer» i Pakistan og pakistanskkontrollerte Kashmir.

Folk føler på frykt, ­engstelse og hjelpeløshet.

– Dette er kollektiv avstraffelse

Christopher Olssøn

Mange sperret opp øynene da Abdullah Öcalan, den fengslede lederen for Kurdistans arbeiderparti (PKK), for drøye to måneder siden kom med en fredserklæring.

Etter over 40 år med væpnet kamp mot den tyrkiske staten – en konflikt som har krevd over 40.000 liv – ba han PKK legge ned våpnene og oppløses. PKK svarte med å erklære en ensidig våpenhvile.

Siden har tilsynelatende lite skjedd, og mange spørsmål står ubesvart: Har Öcalan og PKK fått noen garantier fra den tyrkiske regjeringen og president Recep Tayyip Erdogan? Hva vil skje med de flere tusen geriljasoldatene som oppholder seg i fjellene i Irak? Hvordan vil en avvæpningsprosess se ut? Og vil Öcalan endelig slippe ut av isolasjon?

Når Klassekampen møter Öcalans advokater Cengiz Yurekli og Ibrahim Bilmez i Oslo, lurer de på mye av det samme. Bilmez har representert Öcalan i 20 år, men har ikke fått møte ham siden 2011 – heller ikke etter at Öcalan kom med sin fredserklæring. Yurekli har aldri fått møte sin klient.

Målet med Oslo-besøket er å skape oppmerksomhet rundt fredsprosessen. Tyrkia har krevd at PKK og alle allierte grupper må avvæpnes og oppløses «umiddelbart». Men før det kan skje, må Erdogan gi noe tilbake, understreker advokatene.

– Tyrkia sier én ting, men gjør noe annet. De vil at PKK skal holde en oppløsningskonferanse, men bomber samtidig PKK-mål, sier Bilmez.

– Sannheten er at PKKs lederskap ikke stoler på den tyrkiske staten.

Hvem skal geriljasoldatene overgi våpnene til? Og hva vil skje med dem etterpå?

Sofie Grønntun Nissen

Artikler

PKK har besluttet å legge ned våpnene etter over 40 år med væpnet kamp. Nå er det Tyrkias ansvar å sørge for at fredsprosessen går videre, mener kurdisk forsker.

Det er folkene i Kashmir som betaler den høyeste prisen når konflikten mellom India og Pakistan eskalerer, sier den indisk-britiske professoren Nitasha Kaul.

Abdullah Öcalan har beordret PKK til å oppløses og legge ned våpnene. Men ifølge Öcalans advokater kan ikke det skje før Tyrkia gir gruppa noen konkrete garantier.

PKK har besluttet å legge ned våpnene etter over 40 år med væpnet kamp. Nå er det Tyrkias ansvar å sørge for at freds­pro­sessen går videre, mener kurdisk forsker.

Det er folkene i Kashmir som betaler den høyeste prisen når konflikten mellom India og Pakistan eskalerer, sier den indisk-britiske profes­soren Nitasha Kaul.

Abdullah Öcalan har beordret PKK til å oppløses og legge ned våpnene. Men ifølge Öcalans advokater kan ikke det skje før Tyrkia gir gruppa noen konkrete garantier.

PKK har besluttet å legge ned våpnene etter over 40 år med væpnet kamp. Nå er det Tyrkias ansvar å sørge for at fredsprosessen går videre, mener kurdisk forsker.

Det er folkene i Kashmir som betaler den høyeste prisen når konflikten mellom India og Pakistan eskalerer, sier den indisk-britiske professoren Nitasha Kaul.