Sofie Grønntun Nissen

#fff

#000

Det blir stadig vanskeligere å søke asyl i Europa.

Den nye regjeringen i Tyskland har bedt grensepolitiet om å avvise «de fleste asylsøkere», med unntak av «sårbare grupper» som gravide kvinner og barn.

Den polske nasjonalforsamlingen stemte denne uka for å fortsette praksisen med å nekte migranter som krysser grensa fra Hviterussland, å søke asyl.

Nå vil også EU som helhet gjøre det lettere å avvise asylsøkere ved å utvide bruken av «trygge tredjeland».

Fram til nå har EU-land kunnet avslå en søknad dersom asylsøkeren kan få beskyttelse i et tredjeland utenfor EU som regnes som trygt. Men dagens regler krever at myndighetene kan bevise at asylsøkeren har en tilknytning til landet.

Dette kravet vil EU nå fjerne. Ifølge forslaget som ble lagt fram mandag, kan det være nok at asylsøkeren har reist gjennom et «trygt tredjeland».

Men selv uten transitt eller annen tilknytning kan vedkommende likevel sendes til et tredjeland – så lenge det finnes en avtale som garanterer at personen kan søke beskyttelse der.

Sophie in’t Veld er tidligere EU-parlamentariker og var saksordfører for en del av asyl- og migrasjonspakka EU vedtok i fjor.

Hun mener det nye forslaget inngår i en «svært uheldig trend» der Europa forsøker å stenge grensene for asylsøkere – i en tid der antallet søknader faktisk er på vei ned.

Vi kan komme til å bevege oss inn på Trump-territorium.

Mener EUs asylforslag vil føre til deportasjoner

Christopher Olssøn

Den kurdiske poeten Ilhan Çomak satt tredve år i tyrkisk fengsel. Nå øyner han håp om fred.

Selv om det har gått over 30 år, står dagen han ble arrestert, klart i minnet. Ilhan Sami Çomak var bare 21 år gammel – en kurdisk geografistudent som nettopp hadde begynt å tilpasse seg storbylivet i Istanbul.

Han husker dagen som spesielt vakker. Han hadde tilbrakt den med kjæresten sin – tuslet gjennom byen, flørtet under trærne i parken.

Han hadde fulgt kjæresten hjem og nettopp kommet seg inn sin egen dør da det ringte på. Utenfor sto et titalls politimenn – og broren hans, som var blitt tvunget til å vise vei.

Çomak ble ført til politistasjonen uten å ha noen anelse om hvorfor. De neste 19 dagene skulle bli et mareritt.

– På 1990-tallet var Tyrkia beryktet for systematisk tortur av politiske fanger. Jeg var en av dem, forteller Çomak 30 år seinere.

– Jeg ble utsatt for all slags tortur du kan forestille deg.

Çomak satt til sammen tretti år i tyrkisk fengsel og ble en av Tyrkias lengstsittende politiske fanger. Når Klassekampen møter ham i Oslo, er det bare fem måneder siden han ble løslatt. I løpet av de tre tiårene han satt innesperret, ble han en verdens­kjent poet, som også er utgitt på norsk.

Çomak går ikke i detalj når han forteller om de skjebnesvangre dagene i 1994. Men valget han ble tvunget til å ta, taler for seg selv. På den nittende dagen la politiet et papir foran ham. Han signerte og tilsto dermed å ha startet skogbranner som representant for det forbudte Kurdistans arbeiderparti (PKK).

Jeg ble utsatt for all slags tortur du kan forestille deg.

– Denne gangen vil jeg ha håp om at ting ordner seg

og Christopher Olssøn

Siden Nordøst-Syria i 2012 fikk de facto selvstyre, har kurderne som bor der, fått rettigheter de ­aldri hadde under det undertrykkende Assad-­regimet. Regionen, også kjent som Rojava, har vært under angrep fra både Tyrkia og IS, men har samtidig avholdt valg, opprettet folke­forsamlinger og skrevet en grunnlov basert på demokrati, likestilling og økologi.

Da Assad-regimet ble styrtet av en koalisjon av islamistiske grupper i desember, fryktet mange kurdere for hva som skulle skje med disse rettighetene. I mars inngikk Syrian Democratic Forces (SDF), den militære greina av det kurdiske selvstyret (­AANES), en avtale med den nye regjeringen i Damaskus, ledet av Ahmed al-Sharaa. For første gang ble kurdere anerkjent som en del av Syria, med fulle rettigheter. Til gjengjeld skulle alle sivile og militære institusjoner i Nordøst-Syria integreres i staten.

Men ifølge Badran Çiya Kurd, en av nestlederne i AANES, betyr ikke det slutten på det kurdiske styret. Når Klassekampen møter ham i Oslo, er han tydelig: Det kurdiske selvstyret har kommet for å bli. Det samme gjelder SDF.

– De kan være en enhet av det syriske militæret, men de skal verken oppløses eller avvæpnes. Vi går ikke med på det, sier han.

Problemet er bare at Sharaa ikke er enig. I april avviste han kurdernes krav.

«Vi avviser klart ethvert forsøk på å påtvinge en deling eller opprette separatistiske kantoner under betegnelsen føderalisme eller selvstyre uten nasjonal konsensus», sa Sharaa i en uttalelse.

Det kan dermed virke som om lokalt selvstyre strider mot avtalen med regimet. Kurd mener imidlertid Sharaa – og flere andre – har misforstått.

– De tror desentralisering betyr å splitte Syria. Men det er ikke det samme. Vi vil være en del av den syriske befolkningen og være med å bestemme framtida til Syria, sier han og fortsetter:

Vi har aldri utgjort noen trussel mot Tyrkia.

– Den eneste løsningen er et ­desentralisert system

Det lå i kortene. Etter at PKKs fengslede leder Abdullah Öcalan i februar ba gruppa legge ned våpnene og oppløse seg selv, har mange ventet på dagen PKK ville gjøre nettopp det. Forrige mandag kom beskjeden.

Kurdistans arbeiderparti (PKK) har fullført sitt historiske oppdrag, het det i kunngjøringen formidlet via nyhetsbyrået Firat. I over 40 år har gruppa kjempet for økt selvstyre og rettigheter for kurdere i Tyrkia – i en krig som har krevd over 40.000 liv, hovedsakelig kurdiske.

Nå har PKK besluttet å legge ned våpnene, oppløse organisasjonen og dermed avslutte sin væpnede kamp mot den tyrkiske staten. Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har signalisert vilje til å videreføre fredsprosessen, men samtidig understreket at tyrkisk etterretning vil følge nøye med for å sikre at PKK holder ord.

Veien videre er imidlertid kronglete. Hvordan avvæpningen faktisk skal gjennomføres, og hva som vil skje med de flere tusen geriljasoldatene i de irakiske fjellene, er uklart.

Giran Ozcan, direktør for The Kurdish Peace Institute i Washington og tidligere representant for det prokurdiske partiet DEM, er tydelig på at PKK har gjort sitt. Nå er det Tyrkias tur.

– Nå ligger ballen helt og holdent på den tyrkiske regjeringens banehalvdel. De må nå gjøre juridiske endringer for å få prosessen til å gå videre, sier han.

Öcalans oppfordring i februar kom som resultat av en fredsprosess som angivelig har pågått i hemmelighet mellom PKK-lederen og Erdogans regjering siden mars i fjor. Den skjøt fart i oktober, da Devlet Bahceli – leder for ytre høyre-partiet MHP og Erdogans nærmeste regjeringspartner – foreslo å løslate Öcalan mot at han beordret PKK til å legge ned våpnene.

Siden har representanter for det prokurdiske partiet DEM besøkt Öcalan på fangeøya Imrali og fungert som mellomledd mellom PKK-lederen og den tyrkiske regjeringen. Samtalene munnet til slutt ut i Öcalans erklæring i februar.

Å engasjere seg i PKK må avkrim­inaliseres umiddelbart.

– Tyrkia har ingen unnskyldning igjen for ikke å gi kurderne rettighetene de krever

Siden onsdag har både droner og anklager flydd fram og tilbake mellom India og Pakistan. Natt til fredag ble fem sivile drept i angrep på tvers av grensa i Kashmir, ifølge nyhetsbyrået AP – fire på den pakistanske sida og én på den indiske.

Indias militære hevder at Pakistan har angrepet militærbaser i Kashmir og delstaten Punjab. Pakistan sier de kun har svart på indiske angrep og hevder India sendte angrepsdroner til Pakistan torsdag.

Observatører mener konflikten mellom de to atommaktene er den verste på to tiår, og mange frykter risikoen for atomkrig.

Det er likevel befolkningen i Kashmir som blir hardest rammet når stormaktene flekker tenner, påpeker Nitasha Kaul, professor ved Universitetet i Westminster i Storbritannia.

Kaul, som har forsket mye på Kashmir, mener kashmirernes situasjon ofte drukner i rivaliseringen mellom India og Pakistan.

– De er de hardest rammede, og de er heller ikke ansvarlige for noe av dette. For folk på begge sider av kontrollinja er dette en form for kollektiv avstraffelse, sier hun.

Konflikten blusset opp 22. april da 26 turister ble drept i den indiskkontrollerte delen av Kashmir. India mener angrepet ble styrt fra Pakistan, noe pakistanske myndigheter avviser.

Minst 48 mennesker er så langt meldt drept – 32 av dem i Pakistan – etter at India onsdag skjøt raketter mot det de kalte «terroristleirer» i Pakistan og pakistanskkontrollerte Kashmir.

Folk føler på frykt, ­engstelse og hjelpeløshet.

– Dette er kollektiv avstraffelse

Mange sperret opp øynene da Abdullah Öcalan, den fengslede lederen for Kurdistans arbeiderparti (PKK), for drøye to måneder siden kom med en fredserklæring.

Etter over 40 år med væpnet kamp mot den tyrkiske staten – en konflikt som har krevd over 40.000 liv – ba han PKK legge ned våpnene og oppløses. PKK svarte med å erklære en ensidig våpenhvile.

Siden har tilsynelatende lite skjedd, og mange spørsmål står ubesvart: Har Öcalan og PKK fått noen garantier fra den tyrkiske regjeringen og president Recep Tayyip Erdogan? Hva vil skje med de flere tusen geriljasoldatene som oppholder seg i fjellene i Irak? Hvordan vil en avvæpningsprosess se ut? Og vil Öcalan endelig slippe ut av isolasjon?

Når Klassekampen møter Öcalans advokater Cengiz Yurekli og Ibrahim Bilmez i Oslo, lurer de på mye av det samme. Bilmez har representert Öcalan i 20 år, men har ikke fått møte ham siden 2011 – heller ikke etter at Öcalan kom med sin fredserklæring. Yurekli har aldri fått møte sin klient.

Målet med Oslo-besøket er å skape oppmerksomhet rundt fredsprosessen. Tyrkia har krevd at PKK og alle allierte grupper må avvæpnes og oppløses «umiddelbart». Men før det kan skje, må Erdogan gi noe tilbake, understreker advokatene.

– Tyrkia sier én ting, men gjør noe annet. De vil at PKK skal holde en oppløsningskonferanse, men bomber samtidig PKK-mål, sier Bilmez.

– Sannheten er at PKKs lederskap ikke stoler på den tyrkiske staten.

Hvem skal geriljasoldatene overgi våpnene til? Og hva vil skje med dem etterpå?

Sofie Grønntun Nissen

Artikler

EU vil gjøre det lettere å sende asylsøkere til tredjeland. I realiteten dreier det seg om deportasjoner, mener tidligere EU-parlamentariker.

Den kurdiske poeten Ilhan Çomak satt tredve år i tyrkisk fengsel. Nå øyner han håp om fred.

Badran Çiya Kurd og den kurdiske administrasjonen i Nordøst-Syria nekter å gi opp selvstyret de har hatt siden 2012. Det setter dem på kollisjonskurs med landets nye president.

– Tyrkia har ingen unnskyldning igjen for ikke å gi kurderne rettighetene de krever

Det er folkene i Kashmir som betaler den høyeste prisen når konflikten mellom India og Pakistan eskalerer, sier den indisk-britiske professoren Nitasha Kaul.

Abdullah Öcalan har beordret PKK til å oppløses og legge ned våpnene. Men ifølge Öcalans advokater kan ikke det skje før Tyrkia gir gruppa noen konkrete garantier.

EU vil gjøre det lettere å sende asylsøkere til tredjeland. I realiteten dreier det seg om depor­ta­sjoner, mener tidligere EU-par­la­men­ta­riker.

Den kurdiske poeten Ilhan Çomak satt tredve år i tyrkisk fengsel. Nå øyner han håp om fred.

Badran Çiya Kurd og den kurdiske admi­ni­stra­sjonen i Nordøst-Syria nekter å gi opp selvstyret de har hatt siden 2012. Det setter dem på kolli­sjonskurs med landets nye president.

– Tyrkia har ingen unn­skyld­ning igjen for ikke å gi kurderne rettig­he­tene de krever

Det er folkene i Kashmir som betaler den høyeste prisen når konflikten mellom India og Pakistan eskalerer, sier den indisk-britiske profes­soren Nitasha Kaul.

Abdullah Öcalan har beordret PKK til å oppløses og legge ned våpnene. Men ifølge Öcalans advokater kan ikke det skje før Tyrkia gir gruppa noen konkrete garantier.

EU vil gjøre det lettere å sende asylsøkere til tredjeland. I realiteten dreier det seg om deportasjoner, mener tidligere EU-parlamentariker.

Badran Çiya Kurd og den kurdiske administrasjonen i Nordøst-Syria nekter å gi opp selvstyret de har hatt siden 2012. Det setter dem på kollisjonskurs med landets nye president.

– Tyrkia har ingen unnskyldning igjen for ikke å gi kurderne rettighetene de krever

Det er folkene i Kashmir som betaler den høyeste prisen når konflikten mellom India og Pakistan eskalerer, sier den indisk-britiske professoren Nitasha Kaul.