Sofie Grønntun Nissen

#fff

Kurdiske kvinnegrupper ruster seg for et nytt Iran 

Hvordan kan Iran se ut dersom dagens prestestyre faller? Etter tolv dager med angrep fra Israel – og seinere også USA – vokser spekulasjonene om et mulig regimeskifte. Selv om Iran og Israel nå har inngått en våpenhvile, forbereder både politiske og militære aktører seg på et mulig maktvakuum.

Fra fjellene i Nord-Irak følger Rozerîn Kemanger, diplomatisk leder for den kurdiske kvinneorganisasjonen KJAR, utviklingen tett. Siden kurdiske partier er forbudt i Iran, opererer KJAR i eksil, på samme måte som søsterorganisasjonen PJAK og andre kurdiske grupper.

Etter Israels angrep har flere kurdiske grupper oppfordret til opprør mot regimet. PJAK mener det er tid for en ny bølge av «kvinne, liv, frihet»-protester, som startet etter at kurdisk-iranske Mahsa Amini døde i politiets varetekt i 2022. Det betyr imidlertid ikke at PJAK eller KJAR vil delta i en krig mellom Iran og Israel, understreker Kemanger overfor Klassekampen.

– Dette er ikke en krig for folks frihet, men en krig om makt, sier hun og legger til:

– Ingen intervensjonistisk og opportunistisk makt har evnen til å støtte vårt folk.

Hun påpeker at PJAK kan forsvare kurderne om nødvendig, men mener at det viktigste for å unngå mer krig er å organisere seg.

– Uansett om det iranske regimet kollapser, overgir seg eller noe annet, er det kurdiske folket klare til å gå i bresjen for selvstyre, sier Kemanger.

Israels angrep var primært rettet mot Teheran og atomfasiliteter i det sentrale Iran, men også den kurdiske minoriteten er blitt rammet, forteller Kemanger. Blant annet ble et sykehus og flere militære mål angrepet i den kurdiskdominerte byen Kermanshah.

Dette er ikke en krig for folks frihet, men en krig om makt.

Ruster seg for et nytt Iran

Mens Israel fortsetter angrepene mot Iran – som svarer med droner mot israelske mål – vurderer USAs president Donald Trump sine neste trekk.

Torsdag meldte Bloomberg at USA forbereder et mulig angrep på Iran de nærmeste dagene, en plan Trump skal ha godkjent. Seinere samme dag uttalte imidlertid presidenten, via pressesekretær Karoline Leavitt, at han vil ta en endelig beslutning om USAs deltakelse i krigen «innen to uker». Begrunnelsen for å vente? En «vesentlig sannsynlighet» for nye forhandlinger med Iran.

Israel vil gjerne at USA spiller krigskortet, og statsminister Benjamin Netanyahu sa torsdag at «all hjelp» er «velkommen». Men en beslutning om å involvere USA militært på Israels side kan vise seg å være politisk kostbart for Trump.

En fersk meningsmåling fra Economist og Yougov viser nemlig at 60 prosent av amerikanere mener at USA ikke bør delta i krigen, mens kun 16 prosent støtter en slik involvering. 24 prosent er usikre.

 er motstanden stor, og 53 prosent av republikanske velgere sier nei til en militær inngripen.

Selv om amerikanere flest motsetter seg USAs deltakelse i krigen mot Iran, mener like mange – 60 prosent – at Irans atomprogram enten er en «umiddelbar og alvorlig» eller en «noe alvorlig» trussel mot USA. I en annen meningsmåling fra Washington Post svarer 70 prosent «ja» på det samme spørsmålet.

På en pressekonferanse torsdag uttalte Trumps pressesekretær at Iran allerede har «alt de trenger» for å bygge atomvåpen, og at det eneste som mangler for å sette det sammen på kort tid, er en beslutning fra Irans øverste leder Ali Khamenei.

Uttalelsen står i skarp kontrast til vurderingene fra amerikansk etterretning: Ifølge CNN mener amerikanske etterretningskilder at Iran fortsatt er minst tre år unna å kunne utvikle et fungerende atomvåpen. USAs etterretningssjef Tulsi Gabbard sa allerede i mars at Iran ikke var i ferd med å bygge atomvåpen.

Hvis Trump inngår en avtale, vil han få sterk støtte fra det amerikanske folket.

Amerikanere vil ikke ha krig

#000

Kurdere øyner muligheten til å styrte regimet 

Siden Israels angrep på Iran forrige uke har analytikere spekulert i om målet egentlig er regimeskifte i Iran – ikke å stanse atomtrusselen, slik israelske myndigheter først hevdet. Torsdag innrømmet forsvarsminister Israel Katz at han har beordret flere angrep for å «undergrave regimet». Irans øverste leder Ali Khamenei kan ikke lenger «tillates å eksistere», sa Katz.

Innad i Iran finnes det også krefter som jobber for et regimeskifte. De siste dagene har særlig kurdiske grupper oppfordret folk til å gripe muligheten og reise seg mot regimet.

«Så lenge dette regimet forblir ved makta, vil situasjonen bare forverres», uttalte Kurdistans demokratiske parti (PDKI) samme dag som det første israelske angrepet. For å redde folket fra «krise, ødeleggelse og mørke», må regimet fjernes, slo partiet fast.

Det mer nasjonalistiske partiet PAK går enda lenger: Lederen Hussein Yazdanpana ber kurdisk ungdom om å «angripe fienden», hevne «Kurdistans martyrer» og ta kontroll over revolusjonsgarden og etterretningstjenestens baser i de kurdiske områdene.

Også de venstreorienterte gruppene Komala og PJAK tar nå til orde for å velte regimet. Spørsmålet, ifølge den kurdisk-fokuserte forskeren Loqman Radpey, er om de fire partiene evner å samle seg. Og, som han spør i Middle East Forum:

«Har disse gruppene en politisk og militær strategi de kan iverksette etter et potensielt regimesammenbrudd?».

Fordi kurdiske partier er forbudt i Iran, holder de fire gruppene til i nabolandet Irak. Felles for dem er kravet om bedre rettigheter og økt selvstyre for kurdere – krav som i årevis er blitt møtt med «massehenrettelser, nedbrenning av landsbyer, tvungen assimilering og målrettede drap», skriver Radpey.

Han mener Israels angrep gir kurdere – og andre minoriteter – en sjelden mulighet til å slå tilbake. Men for å lykkes må de overvinne dype ideologiske og politiske skillelinjer som regimet aktivt har forsøkt å forsterke. I tillegg er lederskapet og medlemsmassen til gruppene spredt, og alle har begrenset militær tilstedeværelse på bakken i Iran, ifølge The New Arab.

Kurdere maner til opprør i Iran

Amal A. Wahab

Den økende spenningen mellom Iran og Israel de siste dagene kulminerte natt til fredag i et israelsk angrep mot over 100 mål i Iran.

Irans øverste militære ledere – Revolusjonsgardens leder Hossein Salami og sjefen for Irans væpnede styrker Mohammad Bagheri – er drept, i tillegg til seks atomforskere. Da Klassekampen gikk i trykken fredag ettermiddag, var også 78 personer drept og 329 såret i israelske angrep mot boligområder i Teheran, ifølge iranske myndigheter. Atomanlegget i Natanz er også skadet.

«Vi har gjennomført et svært vellykket åpnings­angrep, og med Guds hjelp skal vi oppnå mye mer», sa ­Israels statsminister Benjamin ­Netanyahu fredag morgen.

Iran har varslet at de vil ­svare «rettmessig og kraftfullt» på de israelske angrepene, og fredag morgen var over 100 droner sendt mot Israel. I en tale til nasjonen sa Irans ­president Masoud Pezeshkian at «Israel kommer til å angre på sine dumme handlinger».

Ifølge Israel er angrepet ment å fjerne den iranske trusselen mot Israels ­eksistens. Den forklaringen kjøper ikke den israelske ­aktivisten Ofer Neiman.

– Jeg tror ikke et sekund på at Iran er en reell trussel mot Israel, eller at de ønsker å utslette landet. Det er Israel som har atomvåpen, og som faktisk er en trussel mot Iran, sier han over telefon fra Jerusalem.

I stedet mener han ­angrepet «er et desperat maktgrep fra Netanyahu» for å avlede oppmerksomheten vekk fra «fiaskoen» i Gaza-krigen.

– Det eneste han har oppnådd der er å drepe og sulte sivile, sier Neiman.

Israel har gått tom for alternativer i Gaza.

Sier angrepet er et desperat maktgrep

USAs president Donald Trump ser ut til å gjøre alvor av løftet om å gjennomføre den største deportasjonsoperasjonen i landets historie. Målet: å fjerne millioner av papirløse innvandrere.

Forrige ukes razziaer i Los Angeles, der minst 121 personer ble pågrepet, utløste massive protester. Føderale myndigheter reagerte med å sette inn nasjonalgarden mot demonstrantene – og trappe opp aksjonene mot papirløse ytterligere.

Ifølge The New York Times har immigrasjonsmyndighetene (Ice) innført skiftordninger slik at agenter er tilgjengelige sju dager i uka for å oppfylle Trumps krav om å arrestere 3000 mennesker daglig. Kriminaletterforskere skal i tillegg bidra med å identifisere mål. Samtidig oppfordrer Ice publikum til å tipse om «ulovlig innvandring».

Onsdag meldte også Politico at Trump-administrasjonen planlegger å øke antallet papirløse som sendes til Guantánamo Bay. Minst 9000 personer blir nå vurdert for overføring.

Frykten for razziaer og deportasjoner sprer seg nå langt utover de papirløses rekker. Det forteller Leo Chávez, antropologiprofessor ved Universitetet i California i Irvine, til Klassekampen over videosamtale. Han har i en årrekke forsket på situasjonen for udokumenterte innvandrere og befinner seg selv Los Angeles – fylket med det høyeste antallet papirløse i USA.

– Alle kjenner noen som er redde og berørte. Mange vil ikke jobbe, sende barna sine på skolen eller dra på sykehuset, forteller Chávez.

– Og jeg snakker ikke om kriminelle. Jeg snakker om vanlige folk som jobber, sliter og prøver å skape et bedre liv for familiene sine.

Trump gikk til valg på å arrestere og deportere det han mente var millioner av kriminelle innvandrere i USA. Han har imidlertid støtt på et problem: Det finnes ikke så mange. Ifølge Axios handlet under 0,5 prosent av innvandringssakene i amerikanske domstoler i fjor om utvisning for andre lovbrudd enn ulovlig innreise. Gjentatte studier har også vist at innvandrere er mindre tilbøyelige til å begå kriminalitet enn de som er født i USA.

Dette er vanlige folk som jobber, sliter og prøver å skape et bedre liv for familiene sine.

– De går etter nesten alle de kan finne

Arrestasjonen av Istanbuls populære ordfører Ekrem Imamoglu ble i mars startskuddet for en brei bølge av pågripelser i Tyrkia. Siden er nærmere 2000 personer, blant dem journalister, demonstranter og opposisjonspolitikere, blitt fengslet.

Det politiske handlingsrommet blir stadig trangere – og onsdag denne uka ble ytterligere 22 personer arrestert. Fem av dem er distriktsordførere fra opposisjonspartiet CHP, som Imamoglu tilhører. Ifølge tyrkiske myndigheter er arrestasjonene del av en pågående korrupsjonsetterforskning av CHP-styrte kommuner. Elleve av partiets ordførere nå arrestert, ifølge AFP.

Samtidig med regjeringens hardkjør mot opposisjonen pågår en fredsprosess mellom regjeringen og det forbudte Kurdistans arbeiderparti (PKK), som nylig erklærte at de legger ned våpnene. Det prokurdiske partiet DEM leder nå dialogen med myndighetene.

Flere har bitt seg merke i at kurdiske politikere ikke tar tydeligere avstand fra arrestasjonene. En av dem som reagerer, er Berk Esen, professor i statsvitenskap ved Sabanci-universitetet i Istanbul.

– De er delvis kritiske til disse rettslige prosessene, men forholder seg stort sett tause på en svært underdanig måte. Samtidig er de med på å legitimere regjeringen ved å lede disse samtalene, sier Esen på telefon.

Esen mener at arrestasjonene av opposisjonspolitikere og den pågående fredsprosessen med kurderne er to sider av samme sak: president Recep Tayyip Erdogans forsøk på å befeste makta fram mot valget i 2028. Det er nemlig brei enighet om at Imamoglu er hans sterkeste rival.

– Regjeringen har tatt en svært autoritær vending og er ute etter å eliminere Imamoglu som en potensiell rival og svekke kapasiteten til det største opposisjonspartiet, sier Esen.

Ifølge professoren er også den pågående fredsprosessen med kurderne et forsøk på å klamre seg til makta. Erdogan trenger nemlig DEM-partiets støtte for å endre grunnloven slik at han kan sitte en periode til.

Fredsprosessen vil gjøre det mulig for Erdogan å konsolidere makta.

Reagerer på stillhet fra kurdiske politikere

Torsdag forrige uke gjorde tyrkiske myndigheter et tilsynelatende forsøk på å imøtekomme kravene i den pågående fredsprosessen med Kurdistans arbeiderparti (PKK). Siden PKK – etter oppfordring fra sin fengslede leder – erklærte slutten på sin væpnede kamp mot den tyrkiske staten, har de ventet på at Tyrkia skal gi noe tilbake.

PKK krever blant annet juridiske reformer som legger til rette for fredsprosessen og bedre forhold for politiske fanger – særlig for deres leder Abdullah Öcalan, som har sittet i nær total isolasjon de siste fire årene. PKKs ledelse har uttalt at før disse kravene innfris, kan ikke beslutningen om å legge ned våpnene og oppløse gruppa, iverksettes.

Nå har regjeringspartiet AKP, ledet av president Recep Tayyip Erdogan, lagt fram et forslag til rettsreform. Ett av hovedpunktene er utvidelse av retten til betinget løslatelse. Den skal nå omfatte flere grupper – deriblant eldre, syke, kvinner og unge innsatte.

Lovforslaget forventes å bli vedtatt i parlamentet denne uka, der AKP og partiets allierte har flertall. Men ifølge det prokurdiske partiet DEM kommer forslaget til kort. Utvidelsen omfatter nemlig ikke personer som er fengslet på grunnlag av terroranklager – en kategori som inkluderer tusenvis av kurdiske fanger.

Sezai Temelli, nestleder i DEMs parlamentariske gruppe, mener forslaget svikter «samfunnets forventninger».

– Ingen av tiltakene er av en slik art at de oppfyller forventningene i den nåværende krisesituasjonen, sa han i en direktesendt TV-sending torsdag.

DEM har siden desember vært mellomledd i forhandlingene mellom PKK-leder Abdullah Öcalan og den tyrkiske regjeringen. Nå som PKK har erklært oppløsning og avvæpning, spiller partiet en nøkkelrolle i forsøket på å løse konflikten med dialog.

Forslaget lever ikke opp til samfunnets forventninger.

Avviser fengselsreform

Det ble en ydmykende seanse for Storbritannias statsminister Keir Starmer. Under et besøk i Albania i mai kunngjorde han at Storbritannia «er i dialog» med flere land om å opprette «returknutepunkter» for avviste asylsøkere. Albania var et foretrukket alternativ.

Men kun én time seinere, på en direktesendt pressekonferanse, avviste Albanias statsminister at han noen gang vil delta i en slik ordning.

Starmer ble stående med lua i hånda, men har ikke gitt opp planen. Mandag uttalte britiske myndigheter at ni land nå vurderes, inkludert Kosovo, Serbia og Bosnia-Hercegovina. Kosovos president sier hun er åpen for å diskutere en slik avtale.

Og Storbritannia er ikke aleine. Flere europeiske land ser nå til tredjeland for raske løsninger på det økende politiske presset rundt migrasjon. Men å flytte prosessen ut av syne gjør den ikke nødvendigvis enklere – eller bedre.

startet med ideen om å behandle asylsøknader i tredjeland. I 2023 inngikk Italias statsminister Giorgia Meloni en avtale med Albania om å overføre asylsøkere til mottakssentre der. Planen møtte imidlertid både juridisk motstand og kritikk, og i mars i år ble det bestemt at kun asylsøkere med avslag skulle sendes til de italienskdrevne sentrene i Albania. Siden april er over 60 personer uten oppholdstillatelse overført.

Storbritannia følgernå i samme spor. Da Starmer tok over som statsminister, skrotet han raskt de konservatives kontroversielle ordning om å sende asylsøkere til Rwanda. Nå vil også han selv sende asylsøkere utenlands, men i motsetning til forgjengerne vil Labour «kun» returnere personer med avslag eller ulovlig opphold i Storbritannia.

Målet er likevel det samme: å avskrekke «irregulær migrasjon». Over 13.000 personer har krysset Den engelske kanal hittil i år – en økning på 37 prosent fra i fjor. Minst 14 har mistet livet underveis.

ut til å ha tegnet ut en ny retning i europeisk migrasjonspolitikk. I mars la EU fram et liknende forslag, som blant annet Tyskland nå vurderer.

Tanken er å sende avviste asylsøkere til mottakssentre utenfor Europa, i påvente av at hjemlandet vil ta dem tilbake. Men både EUs og Starmers planer møter motstand. Menneskerettighetsorganisasjoner og forskere advarer om at returpunktene vil være vanskelige å overvåke, noe som øker faren for menneskerettighetsbrudd. Amnesty International og Human Rights Watch peker særlig på risikoen for vilkårlig internering og uverdige forhold når slike sentre plasseres utenfor offentlig innsyn.

Australia kan tjene som et skrekk­eksempel

Europas blindvei

Det blir stadig vanskeligere å søke asyl i Europa.

Den nye regjeringen i Tyskland har bedt grensepolitiet om å avvise «de fleste asylsøkere», med unntak av «sårbare grupper» som gravide kvinner og barn.

Den polske nasjonalforsamlingen stemte denne uka for å fortsette praksisen med å nekte migranter som krysser grensa fra Hviterussland, å søke asyl.

Nå vil også EU som helhet gjøre det lettere å avvise asylsøkere ved å utvide bruken av «trygge tredjeland».

Fram til nå har EU-land kunnet avslå en søknad dersom asylsøkeren kan få beskyttelse i et tredjeland utenfor EU som regnes som trygt. Men dagens regler krever at myndighetene kan bevise at asylsøkeren har en tilknytning til landet.

Dette kravet vil EU nå fjerne. Ifølge forslaget som ble lagt fram mandag, kan det være nok at asylsøkeren har reist gjennom et «trygt tredjeland».

Men selv uten transitt eller annen tilknytning kan vedkommende likevel sendes til et tredjeland – så lenge det finnes en avtale som garanterer at personen kan søke beskyttelse der.

Sophie in’t Veld er tidligere EU-parlamentariker og var saksordfører for en del av asyl- og migrasjonspakka EU vedtok i fjor.

Hun mener det nye forslaget inngår i en «svært uheldig trend» der Europa forsøker å stenge grensene for asylsøkere – i en tid der antallet søknader faktisk er på vei ned.

Vi kan komme til å bevege oss inn på Trump-territorium.

Mener EUs asylforslag vil føre til deportasjoner

Christopher Olssøn

Den kurdiske poeten Ilhan Çomak satt tredve år i tyrkisk fengsel. Nå øyner han håp om fred.

Selv om det har gått over 30 år, står dagen han ble arrestert, klart i minnet. Ilhan Sami Çomak var bare 21 år gammel – en kurdisk geografistudent som nettopp hadde begynt å tilpasse seg storbylivet i Istanbul.

Han husker dagen som spesielt vakker. Han hadde tilbrakt den med kjæresten sin – tuslet gjennom byen, flørtet under trærne i parken.

Han hadde fulgt kjæresten hjem og nettopp kommet seg inn sin egen dør da det ringte på. Utenfor sto et titalls politimenn – og broren hans, som var blitt tvunget til å vise vei.

Çomak ble ført til politistasjonen uten å ha noen anelse om hvorfor. De neste 19 dagene skulle bli et mareritt.

– På 1990-tallet var Tyrkia beryktet for systematisk tortur av politiske fanger. Jeg var en av dem, forteller Çomak 30 år seinere.

– Jeg ble utsatt for all slags tortur du kan forestille deg.

Çomak satt til sammen tretti år i tyrkisk fengsel og ble en av Tyrkias lengstsittende politiske fanger. Når Klassekampen møter ham i Oslo, er det bare fem måneder siden han ble løslatt. I løpet av de tre tiårene han satt innesperret, ble han en verdens­kjent poet, som også er utgitt på norsk.

Çomak går ikke i detalj når han forteller om de skjebnesvangre dagene i 1994. Men valget han ble tvunget til å ta, taler for seg selv. På den nittende dagen la politiet et papir foran ham. Han signerte og tilsto dermed å ha startet skogbranner som representant for det forbudte Kurdistans arbeiderparti (PKK).

Jeg ble utsatt for all slags tortur du kan forestille deg.

– Denne gangen vil jeg ha håp om at ting ordner seg

og Christopher Olssøn

Siden Nordøst-Syria i 2012 fikk de facto selvstyre, har kurderne som bor der, fått rettigheter de ­aldri hadde under det undertrykkende Assad-­regimet. Regionen, også kjent som Rojava, har vært under angrep fra både Tyrkia og IS, men har samtidig avholdt valg, opprettet folke­forsamlinger og skrevet en grunnlov basert på demokrati, likestilling og økologi.

Da Assad-regimet ble styrtet av en koalisjon av islamistiske grupper i desember, fryktet mange kurdere for hva som skulle skje med disse rettighetene. I mars inngikk Syrian Democratic Forces (SDF), den militære greina av det kurdiske selvstyret (­AANES), en avtale med den nye regjeringen i Damaskus, ledet av Ahmed al-Sharaa. For første gang ble kurdere anerkjent som en del av Syria, med fulle rettigheter. Til gjengjeld skulle alle sivile og militære institusjoner i Nordøst-Syria integreres i staten.

Men ifølge Badran Çiya Kurd, en av nestlederne i AANES, betyr ikke det slutten på det kurdiske styret. Når Klassekampen møter ham i Oslo, er han tydelig: Det kurdiske selvstyret har kommet for å bli. Det samme gjelder SDF.

– De kan være en enhet av det syriske militæret, men de skal verken oppløses eller avvæpnes. Vi går ikke med på det, sier han.

Problemet er bare at Sharaa ikke er enig. I april avviste han kurdernes krav.

«Vi avviser klart ethvert forsøk på å påtvinge en deling eller opprette separatistiske kantoner under betegnelsen føderalisme eller selvstyre uten nasjonal konsensus», sa Sharaa i en uttalelse.

Det kan dermed virke som om lokalt selvstyre strider mot avtalen med regimet. Kurd mener imidlertid Sharaa – og flere andre – har misforstått.

– De tror desentralisering betyr å splitte Syria. Men det er ikke det samme. Vi vil være en del av den syriske befolkningen og være med å bestemme framtida til Syria, sier han og fortsetter:

Vi har aldri utgjort noen trussel mot Tyrkia.

– Den eneste løsningen er et ­desentralisert system

Det lå i kortene. Etter at PKKs fengslede leder Abdullah Öcalan i februar ba gruppa legge ned våpnene og oppløse seg selv, har mange ventet på dagen PKK ville gjøre nettopp det. Forrige mandag kom beskjeden.

Kurdistans arbeiderparti (PKK) har fullført sitt historiske oppdrag, het det i kunngjøringen formidlet via nyhetsbyrået Firat. I over 40 år har gruppa kjempet for økt selvstyre og rettigheter for kurdere i Tyrkia – i en krig som har krevd over 40.000 liv, hovedsakelig kurdiske.

Nå har PKK besluttet å legge ned våpnene, oppløse organisasjonen og dermed avslutte sin væpnede kamp mot den tyrkiske staten. Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har signalisert vilje til å videreføre fredsprosessen, men samtidig understreket at tyrkisk etterretning vil følge nøye med for å sikre at PKK holder ord.

Veien videre er imidlertid kronglete. Hvordan avvæpningen faktisk skal gjennomføres, og hva som vil skje med de flere tusen geriljasoldatene i de irakiske fjellene, er uklart.

Giran Ozcan, direktør for The Kurdish Peace Institute i Washington og tidligere representant for det prokurdiske partiet DEM, er tydelig på at PKK har gjort sitt. Nå er det Tyrkias tur.

– Nå ligger ballen helt og holdent på den tyrkiske regjeringens banehalvdel. De må nå gjøre juridiske endringer for å få prosessen til å gå videre, sier han.

Öcalans oppfordring i februar kom som resultat av en fredsprosess som angivelig har pågått i hemmelighet mellom PKK-lederen og Erdogans regjering siden mars i fjor. Den skjøt fart i oktober, da Devlet Bahceli – leder for ytre høyre-partiet MHP og Erdogans nærmeste regjeringspartner – foreslo å løslate Öcalan mot at han beordret PKK til å legge ned våpnene.

Siden har representanter for det prokurdiske partiet DEM besøkt Öcalan på fangeøya Imrali og fungert som mellomledd mellom PKK-lederen og den tyrkiske regjeringen. Samtalene munnet til slutt ut i Öcalans erklæring i februar.

Å engasjere seg i PKK må avkrim­inaliseres umiddelbart.

– Tyrkia har ingen unnskyldning igjen for ikke å gi kurderne rettighetene de krever

Siden onsdag har både droner og anklager flydd fram og tilbake mellom India og Pakistan. Natt til fredag ble fem sivile drept i angrep på tvers av grensa i Kashmir, ifølge nyhetsbyrået AP – fire på den pakistanske sida og én på den indiske.

Indias militære hevder at Pakistan har angrepet militærbaser i Kashmir og delstaten Punjab. Pakistan sier de kun har svart på indiske angrep og hevder India sendte angrepsdroner til Pakistan torsdag.

Observatører mener konflikten mellom de to atommaktene er den verste på to tiår, og mange frykter risikoen for atomkrig.

Det er likevel befolkningen i Kashmir som blir hardest rammet når stormaktene flekker tenner, påpeker Nitasha Kaul, professor ved Universitetet i Westminster i Storbritannia.

Kaul, som har forsket mye på Kashmir, mener kashmirernes situasjon ofte drukner i rivaliseringen mellom India og Pakistan.

– De er de hardest rammede, og de er heller ikke ansvarlige for noe av dette. For folk på begge sider av kontrollinja er dette en form for kollektiv avstraffelse, sier hun.

Konflikten blusset opp 22. april da 26 turister ble drept i den indiskkontrollerte delen av Kashmir. India mener angrepet ble styrt fra Pakistan, noe pakistanske myndigheter avviser.

Minst 48 mennesker er så langt meldt drept – 32 av dem i Pakistan – etter at India onsdag skjøt raketter mot det de kalte «terroristleirer» i Pakistan og pakistanskkontrollerte Kashmir.

Folk føler på frykt, ­engstelse og hjelpeløshet.

– Dette er kollektiv avstraffelse

Mange sperret opp øynene da Abdullah Öcalan, den fengslede lederen for Kurdistans arbeiderparti (PKK), for drøye to måneder siden kom med en fredserklæring.

Etter over 40 år med væpnet kamp mot den tyrkiske staten – en konflikt som har krevd over 40.000 liv – ba han PKK legge ned våpnene og oppløses. PKK svarte med å erklære en ensidig våpenhvile.

Siden har tilsynelatende lite skjedd, og mange spørsmål står ubesvart: Har Öcalan og PKK fått noen garantier fra den tyrkiske regjeringen og president Recep Tayyip Erdogan? Hva vil skje med de flere tusen geriljasoldatene som oppholder seg i fjellene i Irak? Hvordan vil en avvæpningsprosess se ut? Og vil Öcalan endelig slippe ut av isolasjon?

Når Klassekampen møter Öcalans advokater Cengiz Yurekli og Ibrahim Bilmez i Oslo, lurer de på mye av det samme. Bilmez har representert Öcalan i 20 år, men har ikke fått møte ham siden 2011 – heller ikke etter at Öcalan kom med sin fredserklæring. Yurekli har aldri fått møte sin klient.

Målet med Oslo-besøket er å skape oppmerksomhet rundt fredsprosessen. Tyrkia har krevd at PKK og alle allierte grupper må avvæpnes og oppløses «umiddelbart». Men før det kan skje, må Erdogan gi noe tilbake, understreker advokatene.

– Tyrkia sier én ting, men gjør noe annet. De vil at PKK skal holde en oppløsningskonferanse, men bomber samtidig PKK-mål, sier Bilmez.

– Sannheten er at PKKs lederskap ikke stoler på den tyrkiske staten.

Hvem skal geriljasoldatene overgi våpnene til? Og hva vil skje med dem etterpå?

Sofie Grønntun Nissen

Artikler

Kurdiske kvinnegrupper ruster seg for et nytt Iran

Dersom Donald Trump går inn i krigen mot Iran, risikerer han å bli upopulær blant mange amerikanere.

Kurdere øyner muligheten til å styrte regimet

Sier angrepet er et desperat maktgrep

Mange papirløse i USA tør ikke gå på jobb eller sende barna på skolen av frykt for utkastelse. Men ikke bare papirløse rammes, sier amerikanske professorer.

Mens stadig flere i opposisjonen fengsles, forhandler kurdiske politikere med regjeringen. Det gir Erdogan mer makt, mener professor Berk Esen.

Tyrkiske myndigheter har lagt fram en rettsreform – til stor skuffelse for Tyrkias prokurdiske parti, som mener forslaget ekskluderer politiske fanger.

Europas blindvei

EU vil gjøre det lettere å sende asylsøkere til tredjeland. I realiteten dreier det seg om deportasjoner, mener tidligere EU-parlamentariker.

Den kurdiske poeten Ilhan Çomak satt tredve år i tyrkisk fengsel. Nå øyner han håp om fred.

Badran Çiya Kurd og den kurdiske administrasjonen i Nordøst-Syria nekter å gi opp selvstyret de har hatt siden 2012. Det setter dem på kollisjonskurs med landets nye president.

– Tyrkia har ingen unnskyldning igjen for ikke å gi kurderne rettighetene de krever

Det er folkene i Kashmir som betaler den høyeste prisen når konflikten mellom India og Pakistan eskalerer, sier den indisk-britiske professoren Nitasha Kaul.

Abdullah Öcalan har beordret PKK til å oppløses og legge ned våpnene. Men ifølge Öcalans advokater kan ikke det skje før Tyrkia gir gruppa noen konkrete garantier.

Kurdiske kvinne­grup­per ruster seg for et nytt Iran

Dersom Donald Trump går inn i krigen mot Iran, risikerer han å bli upopulær blant mange ameri­ka­nere.

Kurdere øyner muligheten til å styrte regimet

Sier angrepet er et desperat maktgrep

Mange papirløse i USA tør ikke gå på jobb eller sende barna på skolen av frykt for utkastelse. Men ikke bare papirløse rammes, sier ameri­kanske profes­sorer.

Mens stadig flere i oppo­si­sjonen fengsles, forhandler kurdiske politikere med regje­ringen. Det gir Erdogan mer makt, mener professor Berk Esen.

Tyrkiske myndig­heter har lagt fram en retts­re­form – til stor skuffelse for Tyrkias prokur­diske parti, som mener forslaget eksklu­derer politiske fanger.

Europas blindvei

EU vil gjøre det lettere å sende asylsøkere til tredjeland. I realiteten dreier det seg om depor­ta­sjoner, mener tidligere EU-par­la­men­ta­riker.

Den kurdiske poeten Ilhan Çomak satt tredve år i tyrkisk fengsel. Nå øyner han håp om fred.

Badran Çiya Kurd og den kurdiske admi­ni­stra­sjonen i Nordøst-Syria nekter å gi opp selvstyret de har hatt siden 2012. Det setter dem på kolli­sjonskurs med landets nye president.

– Tyrkia har ingen unn­skyld­ning igjen for ikke å gi kurderne rettig­he­tene de krever

Det er folkene i Kashmir som betaler den høyeste prisen når konflikten mellom India og Pakistan eskalerer, sier den indisk-britiske profes­soren Nitasha Kaul.

Abdullah Öcalan har beordret PKK til å oppløses og legge ned våpnene. Men ifølge Öcalans advokater kan ikke det skje før Tyrkia gir gruppa noen konkrete garantier.

Kurdiske kvinnegrupper ruster seg for et nytt Iran

Dersom Donald Trump går inn i krigen mot Iran, risikerer han å bli upopulær blant mange amerikanere.

Mange papirløse i USA tør ikke gå på jobb eller sende barna på skolen av frykt for utkastelse. Men ikke bare papirløse rammes, sier amerikanske professorer.

Mens stadig flere i opposisjonen fengsles, forhandler kurdiske politikere med regjeringen. Det gir Erdogan mer makt, mener professor Berk Esen.

Tyrkiske myndigheter har lagt fram en rettsreform – til stor skuffelse for Tyrkias prokurdiske parti, som mener forslaget ekskluderer politiske fanger.

EU vil gjøre det lettere å sende asylsøkere til tredjeland. I realiteten dreier det seg om deportasjoner, mener tidligere EU-parlamentariker.

Badran Çiya Kurd og den kurdiske administrasjonen i Nordøst-Syria nekter å gi opp selvstyret de har hatt siden 2012. Det setter dem på kollisjonskurs med landets nye president.

– Tyrkia har ingen unnskyldning igjen for ikke å gi kurderne rettighetene de krever

Det er folkene i Kashmir som betaler den høyeste prisen når konflikten mellom India og Pakistan eskalerer, sier den indisk-britiske professoren Nitasha Kaul.