Helsefagarbeideren
Charina Olsen
Alder: 43
Sivilstatus: Singel
Yrke: Helsefagarbeider, verneombud og plasstillitsvalgt
Bosted: Eier et hus i Modum i Buskerud
Månedslønn (før skatt): 50.314 kroner
Supersparer Charina Olsen mener at man kan leve godt, også på sparebluss.
Under pandemien begynte helsefagarbeider Charina Olsen å ta flere sparegrep. På sosiale medier fulgte hun andre kvinner som delte tips for å kutte unødvendig utgifter i dyrtida. Nå er hun selv blitt en supersparer.
– Alt blir jo bare dyrere og dyrere, særlig mat. Så jeg har prøvd å bli mer bevisst på hva jeg kjøper.
Noe av det hun har vært mest bevisst på, er å velge First Price eller andre billige varianter. Restaurantbesøk og kafé velges oftere bort.
– First Price kaffe hjemmefra funker også!
At maten er dyrere, gjør at hun reflekterer over hvor mye faktisk trenger og hvor mye som tidligere gikk rett i søpla. Nå kjøper hun mindre frukt og grønt, for å unngå at det blir dårlig. Redusert-kurven på butikken blir også flittig brukt.
Olsen merker de økte prisene på både klær, mat og drivstoff, men akkurat bensinprisene bekymrer henne ikke noe særlig.
– Jeg kjenner jo litt på frykten for at den kommer til å bli enda høyere igjen. Men jeg bevarer roa, for jeg stoler på at staten og politikerne holder prisene nede, sier hun.
Helsefagarbeideren mener man kan leve godt, selv på et sparebudsjett. Likevel er ikke all uro for framtida borte.
– Jeg savner å ikke være så bekymret. Det å ikke lure på hvor dyrt det skal bli framover og hvor mye lønna må opp for å kompensere for det. Vi har opplevd at lønna ikke følger prisveksten, og det gjør at man kan bli bekymret, sier hun.
I en tid med mye internasjonal uro har hun hatt behov for å holde seg unna de mange negative nyhetsoppslagene.
– Etter at jeg slutta å bruke tv-abonnementet, og sa det opp for å spare penger, har jeg kjent på mer ro i hverdagen. Nå slipper jeg å bekymre meg for ting jeg ikke får gjort noe med.
Kokken
Sindre Finnøy
Alder: 35
Sivilstatus: Samboer, to barn
Yrke: Kokk med fagbrev. Baristaleder i kafé, for tida i streik
Bosted: Eier leilighet i Bergen
Månedslønn (før skatt): 39.000 kroner
At Sindre Finnøy klarer seg greit økonomisk, handler om én ting: Han har aldri tatt seg råd til bil.
– Det er grunnen til at jeg ligger greit an, men det er tungt med to barnehagebarn, sier han.
Finnøy og samboeren bor til gjengjeld sentralt i Bergen. Men det er det ikke alle som kan, påpeker han, og det er heller ikke alle som får hverdagen til å gå opp bare ved å bruke buss.
Selv om Finnøy synes at han og samboeren klarer seg greit, understreker han at han aldri har hatt spesielt god råd.
Nå, med ti års fartstid som kokk og opprykk til baristaleder, får han omtrent 39.000 kroner i måneden før skatt. Størsteparten av lønna går med til mat, lån, klær og ting til barna.
Selv om boligrenta har økt, anslår han at økonomien er omtrent lik fordi han har steget i gradene.
Heldigvis har han og samboeren nedbetalt lånet kontinuerlig, og har klart å bygge seg opp en relativt stabil økonomi. Samtidig blir ungene større, og med det melder spørsmålet om større bolig seg.
– Det er veldig lite fristende å ta opp mer lån.
Når det gjelder prisveksten på mat, har de et slags ess i ermet. Samboeren hans jobber på Meny og får dermed ekstra Trumf-poeng. Selv om det ikke gir lavere priser, gir poengene rabatter. Dermed er det samboeren som gjør mesteparten av handlingen.
– Og jeg gjør, naturlig nok, mesteparten av matlagingen, sier han.
Den såkalte krympflasjonen på matvarer har likevel ikke gått upåaktet hen. Finnøy merker at prisene går opp, samtidig som at mengden blir mindre, og at matoppskriftene hans forandres, som oftest til det verre.
– Noen favoritter kjøper jeg ikke lengre, for eksempel Litago sjokolademelk.
Bussjåføren
Johannes Moldung
Alder: 30
Sivilstatus: Kjæreste, bor alene
Yrke: Yrkessjåfør, kjører buss for Tide
Bosted: Eier leilighet på Slettebakken i Bergen
Månedslønn (før skatt): Cirka 40.000 kroner
Johannes Moldung har ikke råd til å sette av penger i en buffer til tunge tider.
Det har blitt merkbart færre møtepunkter med venner det siste året. Johannes Moldung tar seg ikke råd til kulturopplevelser lenger. Det går utover det sosiale livet, forteller bussjåføren.
På papiret har økonomien blitt bedre. Da han tok fagbrev som yrkessjåfør, fikk han et tillegg i lønna. Likevel er overraskende utgifter en evig bekymring.
– Jeg hadde nettopp en uforutsett utgift på cirka 7000 kroner. Da måtte jeg søke avdragsfrihet på lånet fordi jeg ikke hadde oppsparte midler.
Boliglånsutgiftene har økt med nesten to tusen kroner i måneden siden han tok det opp i 2022.
– Jeg har ikke midler til å bygge opp et eget sikkerhetsnett. Det gjør at man venter på en smell, sier han.
Frykten for økonomisk uføre gjør at Moldung bekymrer seg for hvordan han skal kunne få råd til å flytte inn med kjæresten, og om økonomien takler familieforøkelse.
– Bare det å kjøpe møbler er en utgiftspost jeg ikke er sikker på om vi ville greid, selv om samboeren min tenker at det ordner seg.
Utgiftspostene som spiser mest av budsjettet i tillegg til lånet, er fellesutgifter, forteller Moldung. Også de økte med nesten to tusen i måneden etter rørfornying i borettslaget.
Gitt den ustabile verdenspolitiske situasjon, forsøker Moldung ikke å grave seg altfor langt ned i nyhetene, selv om han følger med. Det har også resultert i en del omdisponeringer i fondssparingen hans.
– Jeg har flyttet de få oppsparte midlene mine til fond som ikke er investert i amerikanske selskaper, sier han.
I en stressende økonomi har gode venner en uvurderlig pris.
– Jeg kobler av med gode venner, og vi vitser om alt mulig. Det hjelper.
Studenten
Victoria Neverdal
Alder: 22
Sivilstatus: Singel
Yrke: Litteraturstudent og deltidsansatt på Kveitemjøl
Bosted: Leier rom i et kollektiv i Gamle Oslo, skal flytte til Marienlyst
Månedslønn (før skatt): 11.376 kroner i studielån
Victoria Neverdal må flytte for å ha råd til å fortsette å bo i Oslo.
– Jeg skal flytte nå, for jeg har ikke råd til å bo der lenger, sier Victoria Neverdal.
Midt i den travle eksamenstida møter vi litteraturstudenten som har opplæring i sin nye jobb som kafémedarbeider på Kveitemjøl på Aker Brygge i Oslo. Egentlig burde hun vært på Blindern og lest «Prosessen» av Franz Kafka til eksamen.
Neverdal har egentlig ikke tid til å jobbe, men dyr mat og bolig tærer på sparekontoen.
– Utgiftene mine overstiger inntekten hver måned, sier hun.
Studenten lever på et nøye planlagt budsjett. Alt hun bruker i løpet av en måned, må telles – selv antall øl på byen. Hun sparer der hun kan. Hennes nyeste kjøp, Scarpa-turskoene, fikk hun prutet ned til 250 kroner på en gjenbruksapp.
Neverdal spiser fisk, men ikke kjøtt. Men fisk er dyrt, så det går mest i vegetarretter.
– Jeg reiser til mamma og pappa om jeg vil ha fisk, sier hun.
Neverdal lever sparsommelig, men får ikke budsjettet til å gå opp med studielån som eneste inntekt. Selv med ny jobb ser hun seg nødt til å flytte ut av kollektivet i Gamle Oslo til noe rimeligere.
At studentlivet er trangt er ikke nytt, men ifølge Neverdal er situasjonen til dagens studenter mer prekær. Flere må jobbe mer, og færre har tid til å engasjere seg i studentfrivilligheten.
Neverdal er bekymret for at det vil være vanskelig for hennes generasjon å komme seg inn på boligmarkedet.
– Mange tenker at studielån er gratis, men det at vi får mer i studielån betyr jo også mer lån å nedbetale på sikt, sier hun.
Enn så lenge håper hun at jobben kan gjøre at hun slipper å bruke av sparepengene hver måned.
Butikkmedarbeideren
Ida Charlotte Engstrøm
Alder: 29 år
Sivilstatus: Gift, ett barn
Yrke: Butikkmedarbeider på Coop Extra Grillstad
Bosted: Eier en bolig i Trondheim
Månedslønn (før skatt): Rett i overkant av 32.000 kroner
Ida Charlotte Engstrøm jobber 75 prosent i en matbutikk, men ønsker seg større stilling.
– Jeg prøver å ta mindre buss, sier Ida Charlotte Engstrøm.
Hun jobber på matbutikk og går de 40 minuttene det tar å gå hjemmefra. Til jobben er det nedoverbakke, hjemover får hun ofte skyss av mannen.
– Ting har blitt veldig dyrt. Husleia til leiligheten har gått opp, strømmen og maten har blitt dyrere, og nå som vi har fått barn må vi kjøpe mat, klær og utstyr til henne, sier Engstrøm.
– Hvilke utgifter spiser mest av budsjettet deres?
– Mat. Med én mer å mette, blir det dyrt. Jeg prøver å lage en del av barnematen selv, som smoothieposer, men det koster jo å kjøpe inn til det også.
– Hva er dine beste sparetips?
– Jeg jobber jo i butikk og kan dette med datoprising. Hvis du har mulighet, dra innom butikken en gang mellom klokka 8 og 10 om morgenen. Da har vi klart å prise ned alle de varene som går ut på dato, og de som kanskje har gått ut, men som fortsatt er god.
– Hva tenker du om verdenssituasjonen om dagen?
– Det er skummelt å merke hva som foregår i USA, hvordan krigen utvikler seg og hvor mye det faktisk spiller inn på det som skjer i Norge, både med drivstoffpriser, matpriser og uro generelt.
– Du jobber i en 75 prosent stilling. Er det frivillig?
– Jeg jobbet i en annen bedrift tidligere, men bare i 30 prosent stilling. Vi skulle kjøpe leilighet, og jeg måtte opp i stillingsprosent og søkte denne jobben. Så ja, det var frivillig, men samtidig ikke. Jeg vil gjerne ha mer, men det er ikke mer å oppdrive akkurat nå.
Bonden
Frøydis Melvold
Alder: 39
Sivilstatus: Singel trebarnsmor
Yrke: Bonde og miljøarbeider på Åsveien skole
Bosted: Eier en gård i Malvik i Trøndelag
Månedslønn (før skatt): 42.500 kroner som miljøarbeider. Kan ikke svare på det i landbruket.
I år må Frøydis Melvold og familien droppe utenlandsferien.
– Økonomien er litt strammere, sier kornbonde Frøydis Melvold.
Hun er så vidt i gang med våronna på 300 mål korn, og har betalt 30.000 kroner mer enn i fjor for diesel til traktoren. Hun var en av dem som fylte den store gårdstanken i dagene rett før staten kuttet avgiftene.
– Det er litt småbittert å tenke på, sier Melvold, som før pandemien kunne tjene godt på gårdsdrifta.
Nå er hun usikker på om arbeidet på jordene har noen særlig fortjeneste.
– Hva tar du deg ikke råd til lenger?
– Jeg har ikke planlagt en stor ferietur. Det er ungene vant til, men det utgår i år. Tyrkia, Spania og Danmark byttes med Hunderfossen og telttur med minstemann.
Den største utgiftsposten i familien er mat.
– Det er ikke så mange år siden man kunne kjøpe middag for under hundrelappen på Rema. Nå koster det nesten en hundrelapp bare for kjøttdeig, sier Melvold.
Hennes beste sparetips er å holde på den gamle elbilen og ukeshandle. Hun holder seg bevisst unna kjedenes egne billig-merkevarer.
– For oss i landbruket er det knekken. De konkurrerer ut samvirkene som er det eneste som sikrer at vi har et landbruk i hele landet.
En annen stor utgift er renta, som har steget fra et rekordlavt nivå.
– Renta er ond. Jeg betaler nesten 10.000 kroner mer i måneden nå, sammenliknet med for noen år sida, sier Melvold.
