I det første minnet Elisabeth Thoresen har av å stå opp mot urett, vil presten sende en av hennes medkonfirmanter på dør. Gutten har stotret seg gjennom teksten han er bedt om å lese, og presten tror han driver gjøn.
Da Thoresen forklarer at gutten ikke kan bedre, blir hun advart: Tier du ikke still, kan du også gå.
– Jeg har alltid angret på at jeg ikke gikk, sier hun da vi treffer henne i leiligheten hennes i Drammen.
«Drit i det», står det på drageren over sofaen. Bokstavene kom opp etter at hun i 2009 fikk et hjerneslag, som seinere gjorde henne ufør.
– Når man er syk, er tålegrensa lav, man eksploderer fort. Men det er så tappende at det må jeg spare meg for.
Siden leiligheten ligger i et tidligere butikklokale, er parkeringsplassen romslig – noe som gjør at biler ofte går på tomgang utenfor stua hennes.
– Jeg må minne meg på å la det gå. Da jeg først ble syk, var det egenterapi: «Drit i det, drit i det, drit i det». Så har jeg bare latt det henge.
– Vi har jo redda liv
At «å drite i det»ikke er et prinsipp Elisabeth Thoresen alltid etterlever, er mange Nav-brukere takknemlige for.
I 2019 stiftet hun AAP-aksjonen, ei aksjonsgruppe som vil endre reglene for arbeidsavklaringspenger. Og hun kjemper en ikke helt ørkesløs kamp for bedre vilkår for dem som står utenfor arbeidslivet:
På stuebordet ligger nemlig tirsdagens Klassekampen, hvor det meldes at Stortinget tvinger regjeringen til å offentliggjøre en hemmeligholdt rapport om eksport av trygdeytelser. At den nå blir offentlig, kan hjelpe ofrene for trygdeskandalen som sprakk i 2019.
– Rapporten kan avsløre en ny skandale, tror hun.
For sitt arbeid mottok Thoresen Rettferdighetsprisen i 2021. Diplomet og et Sverre Økshoff-maleri har hedersplassen over sofaen.
– Det var godt å få en anerkjennelse. Vi har jo redda liv.
– Hva synes du om bildet, da?
– Bildet er fint, det, sier hun og ser på det røde maleriet av to abstraherte mennesker med ryggen til.
– Hva sier de deg?
– Jeg tenker jo at de er blitt vist ut døra av Nav, sier Thoresen og ler.
Nistirrer ikke på bildene
I stua henger også et annet maleri av to rygger, signert kunstner og tidligere nabo Trond Bakken (1934–2015). Her finnes dessuten to nyromantiske landskapsbilder av drammenskunstneren Kåre Øijord (1921–2016) og et av Reidar Fritzvold (1920–1998). Samtlige bilder har hun arvet eller fått i gave.
– Hender det at du setter deg ned for å se på dem?
– Nei, jeg sitter ikke og nistirrer på dem. Men noen ganger, når jeg sitter der borte …
Thoresen peker mot spisebordet, der hun ofte sitter og svarer på henvendelser fra fortvilte Nav-brukere.
– Da kan jeg se på bildene for å tømme hodet.
Pusser opp selv
Thoresen gikk i sin tid på husflidsskole i Larvik – tok tre og metall-forming og vev.
– Det der har jeg laget, sier hun og peker på et forseggjort hjørneskap.
«Det hadde vært fint å fly, men i mitt neste liv vil jeg være en flodhest.»
— Elisabeth Thoresen, leder for AAP-aksjonen
– Vurderte du å bli snekker?
– Jeg ha nytte av det når jeg pusser opp. Jeg orker ikke få folk inn i huset, så jeg gjør alt selv. Men jeg bruker ett år på ett rom. Noen dager orker jeg bare å handle maling, andre dager kan jeg rive en vegg. Så kan alt stoppe opp.
Da vi vil fotografere henne foran den revne veggen, virker hun først skeptisk.
– Er du redd for å få tyn fra folk som mener en som kan pusse opp, også bør jobbe?
– Egentlig ikke. Hadde jeg ikke hatt ork til å ivareta mitt eget hjem, ville jeg jo vært pleietrengende. Jeg orker litt, men hvem vil ansette noen som kan jobbe én time tre dager i en uke, og så ikke komme tilbake på to uker?
Deilig i sumpen
Det ene stuevinduet er lyst opp av en sommerfugl-lyslenke, i det andre henger en glassommerfugl. Overalt i leiligheten – og i bilen – er det sommerfugler.
– Hvorfor sommerfugler?
– Hva er det de sier, at et vingeslag fra en sommerfugl kan starte en helt storm?
– Så du er sommerfuglen i Nav-systemet?
– Nei, jeg er en ensom ulv, som flere har sluttet seg til, sier hun og humrer.
– Men jeg synes sommerfugler virker så frie.
– Er det en frihet du søker?
– Det hadde vært fint å fly, men i mitt neste liv vil jeg være en flodhest. Jeg trenger et roligere liv, og det virker helt topp å ligge i sumpen i lunkent vann.
