Leder

Riktig med aldersgrense

Mari Skurdal

Regjeringen vil øke aldersgrensa på sosiale medier fra 13 år til det året barnet fyller 16. Det er et fornuftig forslag, gitt alt vi i dag vet om de negative sidene ved bruk av sosiale medier. De er sterkt avhengighetsskapende og fulle av reklame og negativ påvirkning. I USA står en rekke saker i kø i rettsvesenet hvor folk har saksøkt de store plattformselskapet for ødelagt barndom og forverret psykisk helse. En kvinne i 20-årene vant nylig en sak i Los Angeles, hvor en jury slo fast at Meta og Google har skadet henne gjennom den avhengighetsskapende utformingen av deres sosiale medier. Avgjørelsen er viktig, for den slår fast at selskapene er ansvarlige for innholdet på plattformene. Det kan likevel ta årevis før et juridisk løp i USA får konsekvenser. Derfor må det også gjøres et arbeid i Norge i dag for å beskytte ungdom mot de skadelige sidene ved sosiale medier.

«Vi har lang tradisjon for å skjerme barn i norsk lov.»

Allerede fra 9-10-års alder bruker halvparten av norske barn Tiktok, Snapchat, Youtube og Instagram. Her legger de ut bilder og meldinger, som så blir eiendommen til amerikanske selskaper for all framtid. I tillegg eksponeres de for reklame, avhengighet, kroppspress og kriminelle på jakt etter unge kurérer. Evnen til konsentrasjon forsvinner, og lesing svekkes. I tillegg er algoritmene innstilt slik at gutter og jenter får opp ulikt innhold. Forskere mener det er den viktigste enkeltforklaringen på de skillene i politisk ståsted vi nå ser mellom kjønnene. Det viser hvilken politisk sprengkraft som ligger i sosiale medier. Og de styres ikke av uavhengige aktører, men av pengesterke og ideologisk høyrevridde personer.

Da regjeringen lanserte sitt forslag i 24. april, stormet de kritiske røstene til: En aldersgrense ville bli vanskelig å håndheve og er uansett et utidig inngrep i norske barns liv. Kritikerne ser bort fra at en lov også kan virke retningsgivende. Dessuten har vi lang tradisjon for å skjerme barn i norsk lov, blant annet fra reklame. Å legge seg avmektig flat for teknologigigantene samtidig som kunnskapen om sosiale mediers skyggesider hoper seg opp, er uansett et dårlig alternativ. Derfor er det bra at regjeringen nå slår fast at barn skal beskyttes mot sosiale mediers ødeleggende sider.

Leder

Følgefeil

Den store pensjonsreformen som ble påbegynt i 2005, hadde to hovedmål: Den skulle få flere til å stå lenger i jobb, og den skulle redusere statens utgifter til folketrygda, sammenliknet med det gamle systemet. Metoden var å innføre et system med mye sterkere sammenheng mellom hva man har tjent i løpet av yrkeslivet, og hva man får i pensjon, og å innføre kraftig avkorting for de som går av tidlig. Problemet er at begge mekanismene rammer skeivt. I mai kom Pensjonspolitisk arbeidsgruppe, sammensatt av staten og partene i arbeidslivet, med sin årlige rapport. De viser at pensjonsreformen i 2025 hadde medført samla innsparinger på 18,5 milliarder kroner. Staten har fått lavere utgifter, og pensjonistene har fått mindre. De som særlig får mindre, er de som har tjent minst og gått av tidlig.

Pål Hellesnes

Løser ikke problemet

Fredag presenterte statsminister Jonas Gahr Støre regjeringens plan for raskere utbygging av vindkraft og kraftlinjer i Norge. Utredninger har vist at det tar inntil 14 år å planlegge, behandle og bygge store kraftledninger, og målet er å halvere tida det tar å bygge ut kraftnettet. Hovedgrepet er å fjerne flere av de tallrike utredningskravene og byråkratiske flaskehalsene som gjør at utbygging tar så lang tid. Miljøutredninger skal forenkles, statsforvalteren mister innsigelsesretten i vindkraftsaker, og NVE får maks to år på seg til å behandle søknader. Regjeringen vil også at kraft skal trumfe naturhensyn oftere. Nye ledninger skal som hovedregel bygges som luftspenn, ikke under jord eller vann, og miljømyndighetene blir pålagt å prioritere energi høyere enn før. Lite i norsk politikk vekker sterkere følelser enn vindkraft.

Lars Vegstein

Streik virker

Kabinansatte i SAS er ikke bare blant Norges lavest lønte, men har i tillegg mer ubekvem arbeidstid enn de fleste av oss. Likevel er det ikke tillegg for kveldsjobbing, helgejobbing eller overtid, ifølge Parat, som sammen med Fellesforbundet organiserer ansatte i kabin. Til E24 forteller flyvertinne Sandra Marie Jonsson, som har jobbet 13 år i selskapet, at hun er avhengig av samboeren sin for å få økonomien til å gå rundt. Det til tross for at hun allerede har nådd toppen av ansiennitetsstigen. Høyere lønn var derfor blant de viktigste kravene i forhandlingene i årets oppgjør. Det framforhandlede resultatet ble likevel ikke godt nok for medlemmene.

Mari Skurdal