Leder

Riktig med aldersgrense

Regjeringen vil øke aldersgrensa på sosiale medier fra 13 år til det året barnet fyller 16. Det er et fornuftig forslag, gitt alt vi i dag vet om de negative sidene ved bruk av sosiale medier. De er sterkt avhengighetsskapende og fulle av reklame og negativ påvirkning. I USA står en rekke saker i kø i rettsvesenet hvor folk har saksøkt de store plattformselskapet for ødelagt barndom og forverret psykisk helse. En kvinne i 20-årene vant nylig en sak i Los Angeles, hvor en jury slo fast at Meta og Google har skadet henne gjennom den avhengighetsskapende utformingen av deres sosiale medier. Avgjørelsen er viktig, for den slår fast at selskapene er ansvarlige for innholdet på plattformene. Det kan likevel ta årevis før et juridisk løp i USA får konsekvenser. Derfor må det også gjøres et arbeid i Norge i dag for å beskytte ungdom mot de skadelige sidene ved sosiale medier.

«Vi har lang tradisjon for å skjerme barn i norsk lov.»

Allerede fra 9-10-års alder bruker halvparten av norske barn Tiktok, Snapchat, Youtube og Instagram. Her legger de ut bilder og meldinger, som så blir eiendommen til amerikanske selskaper for all framtid. I tillegg eksponeres de for reklame, avhengighet, kroppspress og kriminelle på jakt etter unge kurérer. Evnen til konsentrasjon forsvinner, og lesing svekkes. I tillegg er algoritmene innstilt slik at gutter og jenter får opp ulikt innhold. Forskere mener det er den viktigste enkeltforklaringen på de skillene i politisk ståsted vi nå ser mellom kjønnene. Det viser hvilken politisk sprengkraft som ligger i sosiale medier. Og de styres ikke av uavhengige aktører, men av pengesterke og ideologisk høyrevridde personer.

Da regjeringen lanserte sitt forslag i 24. april, stormet de kritiske røstene til: En aldersgrense ville bli vanskelig å håndheve og er uansett et utidig inngrep i norske barns liv. Kritikerne ser bort fra at en lov også kan virke retningsgivende. Dessuten har vi lang tradisjon for å skjerme barn i norsk lov, blant annet fra reklame. Å legge seg avmektig flat for teknologigigantene samtidig som kunnskapen om sosiale mediers skyggesider hoper seg opp, er uansett et dårlig alternativ. Derfor er det bra at regjeringen nå slår fast at barn skal beskyttes mot sosiale mediers ødeleggende sider.

Leder

Nordnorsk paradoks

Årets Ottar Brox-seminar gikk av stabelen fredag, som det tredje i rekka. For første gang var det lagt til Tromsø, og situasjonen i nord preget også programmet, som seg hør og bør for et seminar inspirert av Brox sine ideer og virke. Hans mest kjente bok, «Hva skjer i Nord-Norge?» fra 1966, var et oppgjør med norsk utkantpolitikk. Ifølge Brox la den rådende, teknokratiske politikken grunnlag for en effektivisering av fiskeriene som var ødeleggende for nordnorske lokalsamfunn. Årets Brox-foredrag tok utgangspunkt i spørsmålet den sentrale SV-eren og forskeren stilte for 60 år siden. Hva skjer i Nord-Norge i dag, var spørsmålet Kjell Arne Røvik, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, stilte i foredraget. Hans påstand er at Nord-Norge i dag preges av et stort paradoks.

Noe må gjøres

I august sendte funnene i en rapport fra A-krimsenteret i Tønsberg sjokkbølger gjennom Stortinget. Rapporten slo fast at 16 private barnevernsselskap i Buskerud, Vestfold og Telemark hadde koplinger til kriminelle miljøer. Tre av selskapene driver institusjoner, mens andre tilbyr vikar- og bemannings­tjenester, utleie av eiendom og veiledningstjenester. Gjentatte ganger har det blitt ropt varsko om at myndighetene ikke har god nok kontroll. Staten har likevel sendt sårbare barn i armene på kriminelle. Politiet jobber med en nasjonal kartlegging. Det er nærliggende å tenke at situasjonen i landets elleve andre politi­distrikt ligner.

Viktig og riktig pris

Fjorårets fredspris henger i dag i glass og ramme i Det hvite hus. Årets vil ikke ende samme sted, selv om Navanethem «Navi» Pillay spøkte om det da hun ble møtt med applaus og beskjeden om at hun var årets vinner. «Om dere klapper litt mer, kan det hende jeg deler denne prisen med Trump», sa den sørafrikanske juristen for å dempe de frammøtte, før hun ba dem forsikre henne om at det hele ikke var en spøk. Det var det ikke. Nobels fredspris går i år til Navi Pillay for hennes innsats for fred og folkerett. Nobelkomiteen skriver at «det går en klar linje fra hennes tidlige engasjement som forsvarer for Nelson Mandela og andre som sto opp mot apartheid i hjemlandet Sør-Afrika, til rolla som dommer i noen av vår tids mest toneangivende internasjonale rettsprosesser». Hennes siste oppgave var å lede FNs uavhengige undersøkelseskommisjon for de okkuperte palestinske områdene, som leverte sin rapport i fjor.