Victor Okpe har delt denne artikkelen med deg.

Victor Okpe har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattDrivstoffavgift

Nei til klima, ja til diesel

HØYLYtT: Dieselbrølet. HØYLYtT: Dieselbrølet.

«Verden må øke tempoet i klimaarbeidet hvis vi skal nå målene i Parisavtalen», sa statsminister Jonas Gahr Støre i november 2025. Men alle som følger med på politikk skjønner at det alltid er ei anna krise som er mer akutt. Akkurat nå er det klimaets rake motsetning, fossilt drivstofforbruk, som er i krise og skal reddes fra avgrunnen.

Et flertall på Stortinget, inkludert vårt eget parti Rødt, har vedtatt å bruke 6,7 milliarder på å redde nasjonens evne til forurensing. Fortellingen, godt hjulpet av blant annet dieselbrølet, er at prissjokket vil ødelegge for folk og næringsliv. Underforstått er det at folk flest og bedrifter har like interesser og behov, men slik er det ikke. Folk som trenger diesel, gjør det for å komme seg rundt. Bedrifter er ikke personer, og har kun ett behov: mest mulig profitt.

Det er beleilig for Dieselbrølet, hvis initiativtaker tjener 1,3 millioner i året, men ikke bra for alle oss andre. Vi kan nemlig løse klimakrisa og sørge for at folk flest får kommet seg rundt – med kollektivtransport og elbil til de som trenger det. For bedrifter som ikke vil eller evner å omstille seg fra fossil til grønn drift, fins det dermed ingen minnelig løsning.

Ved å støtte dieselavgiftene har Rødt ikke bare utvist klimablindhet, men også klasseblindhet. Avgiftsstøtten er en direkte overføring av penger fra staten til kapitalen (via arbeiderklassen). At kapitalen i denne omgang også består av små bedrifter og enkeltmannsforetak, endrer ikke mye. Bedrifter vil som alltid bruke lave priser til å maksimere forbruket. I bytte får arbeiderklassen fortsatt dieselavhengighet.

«Rødt har ikke bare utvist klimablindhet, men også klasseblindhet»

Vi mener at vi på den sosialistiske venstresida både kan og bør komme med noe bedre. For å støtte rammede husholdninger og avvikle fossilkapitalen foreslår vi følgende tiltak som en start på å bruke de 6,7 milliarder (eller mer).

Som umiddelbare tiltak for å bøte på dyrtida bør staten gi direkteoverføringer til husholdningene, og samtidig kraftig redusere prisene på kollektivtransport. Ved reell drivstoffmangel bør staten overta deler av transportsektoren for å sikre transport av mat og medisiner.

Samtidig bør man begynne med tiltak for en varig omstilling. Kollektivtransporten, særlig i distriktene, må bygges ut mer. Man bør støtte overgang til elbil der kollektiv ikke er et alternativ. Jernbanen bør bygges ut for å ha kapasitet til å flytte folk og gods.

En levende arbeiderklasse krever en levende klode. Slik venstresiden holder på i dag, betviler vi om noen av de to vil klare seg.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Eu

Nå vil vi ha vår 1994-opplevelse

I går skjedde noe mange av oss bare har hørt foreldrene våre snakke om: Norge slo Brasil i en tellende fotballkamp. Sist det skjedde var i 1998. For en hel generasjon har seieren over Brasil vært en historie fortalt rundt middagsbordet – et «du skulle vært der»-øyeblikk. Nå fikk vi endelig vårt eget. Det fikk meg til å tenke på noe helt annet. Det er nemlig ikke bare fotballhistorien vi unge har hørt om, men aldri fått oppleve selv. Den siste folkeavstemningen om EU ble holdt i 1994. De som stemte da, er i dag foreldre og besteforeldre.

Nrk

Troen på mangfold ender i enfold

Som prosjektleder for anmeldelser i NRK slår Rune Håkonsen fast at det ikke er noen motsetning mellom faglig fundert kritikk og kritikk som når mange. Slik kommenterer han i Klassekampen 3. juli bekymringen mange reiser i forbindelse med debatten rundt NRKs stadig svekkede kultur- og kritikervirksomhet. Håkonsen peker på selve kjernen i problemet, nemlig den håpløse vrangforestillingen om at det ikke er noen motsetning mellom det å gå i dybden og det å nå mange – en tanke om at kultur er en vare med et såkalt innhold som uansett alle skal kunne forstå og ha glede av. Slik er det selvsagt ikke. Behovene er forskjellig og kulturen mangfoldig. Håkonsen ser helt bort fra at opplevelse er avhengig av hva man selv investerer for å forstå de mange lagene i kultur. Det du bruker tid på og fordyper deg i åpner for større og sterkere deltakelse, men det krever innsats.

Kina

Pastor sett fri

Klassekampen trykte 6. juli innlegget mitt «Nikkedokke eller motrøyst?» om den norske regjeringa i møte med Kinas utanriksminister Wang Yi på besøk i Oslo same dag. I innlegget skreiv eg om fleire væpna politiaksjonar mot uregistrerte kyrkjer i Kina, mellom anna Zion-kyrkja som har hatt hovudsete i Beijing. Etter at innlegget var sendt til trykkeriet, kom det laurdag melding om at pastor Ezra Jin i Zion-kyrkja same dag var komen til USA. Han var sett fri etter ein avtale mellom presidentane Donald Trump og Xi Jinping, som ein gest på den amerikanske nasjonaldagen 4. juli. Eg er svært glad for at pastor Ezra Jin er sett fri.