«Verden må øke tempoet i klimaarbeidet hvis vi skal nå målene i Parisavtalen», sa statsminister Jonas Gahr Støre i november 2025. Men alle som følger med på politikk skjønner at det alltid er ei anna krise som er mer akutt. Akkurat nå er det klimaets rake motsetning, fossilt drivstofforbruk, som er i krise og skal reddes fra avgrunnen.
Et flertall på Stortinget, inkludert vårt eget parti Rødt, har vedtatt å bruke 6,7 milliarder på å redde nasjonens evne til forurensing. Fortellingen, godt hjulpet av blant annet dieselbrølet, er at prissjokket vil ødelegge for folk og næringsliv. Underforstått er det at folk flest og bedrifter har like interesser og behov, men slik er det ikke. Folk som trenger diesel, gjør det for å komme seg rundt. Bedrifter er ikke personer, og har kun ett behov: mest mulig profitt.
Det er beleilig for Dieselbrølet, hvis initiativtaker tjener 1,3 millioner i året, men ikke bra for alle oss andre. Vi kan nemlig løse klimakrisa og sørge for at folk flest får kommet seg rundt – med kollektivtransport og elbil til de som trenger det. For bedrifter som ikke vil eller evner å omstille seg fra fossil til grønn drift, fins det dermed ingen minnelig løsning.
Ved å støtte dieselavgiftene har Rødt ikke bare utvist klimablindhet, men også klasseblindhet. Avgiftsstøtten er en direkte overføring av penger fra staten til kapitalen (via arbeiderklassen). At kapitalen i denne omgang også består av små bedrifter og enkeltmannsforetak, endrer ikke mye. Bedrifter vil som alltid bruke lave priser til å maksimere forbruket. I bytte får arbeiderklassen fortsatt dieselavhengighet.
«Rødt har ikke bare utvist klimablindhet, men også klasseblindhet»
Vi mener at vi på den sosialistiske venstresida både kan og bør komme med noe bedre. For å støtte rammede husholdninger og avvikle fossilkapitalen foreslår vi følgende tiltak som en start på å bruke de 6,7 milliarder (eller mer).
Som umiddelbare tiltak for å bøte på dyrtida bør staten gi direkteoverføringer til husholdningene, og samtidig kraftig redusere prisene på kollektivtransport. Ved reell drivstoffmangel bør staten overta deler av transportsektoren for å sikre transport av mat og medisiner.
Samtidig bør man begynne med tiltak for en varig omstilling. Kollektivtransporten, særlig i distriktene, må bygges ut mer. Man bør støtte overgang til elbil der kollektiv ikke er et alternativ. Jernbanen bør bygges ut for å ha kapasitet til å flytte folk og gods.
En levende arbeiderklasse krever en levende klode. Slik venstresiden holder på i dag, betviler vi om noen av de to vil klare seg.
