Victor Okpe har delt denne artikkelen med deg.

Victor Okpe har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattDrivstoffavgift

Nei til klima, ja til diesel

HØYLYtT: Dieselbrølet. HØYLYtT: Dieselbrølet.

«Verden må øke tempoet i klimaarbeidet hvis vi skal nå målene i Parisavtalen», sa statsminister Jonas Gahr Støre i november 2025. Men alle som følger med på politikk skjønner at det alltid er ei anna krise som er mer akutt. Akkurat nå er det klimaets rake motsetning, fossilt drivstofforbruk, som er i krise og skal reddes fra avgrunnen.

Et flertall på Stortinget, inkludert vårt eget parti Rødt, har vedtatt å bruke 6,7 milliarder på å redde nasjonens evne til forurensing. Fortellingen, godt hjulpet av blant annet dieselbrølet, er at prissjokket vil ødelegge for folk og næringsliv. Underforstått er det at folk flest og bedrifter har like interesser og behov, men slik er det ikke. Folk som trenger diesel, gjør det for å komme seg rundt. Bedrifter er ikke personer, og har kun ett behov: mest mulig profitt.

Det er beleilig for Dieselbrølet, hvis initiativtaker tjener 1,3 millioner i året, men ikke bra for alle oss andre. Vi kan nemlig løse klimakrisa og sørge for at folk flest får kommet seg rundt – med kollektivtransport og elbil til de som trenger det. For bedrifter som ikke vil eller evner å omstille seg fra fossil til grønn drift, fins det dermed ingen minnelig løsning.

Ved å støtte dieselavgiftene har Rødt ikke bare utvist klimablindhet, men også klasseblindhet. Avgiftsstøtten er en direkte overføring av penger fra staten til kapitalen (via arbeiderklassen). At kapitalen i denne omgang også består av små bedrifter og enkeltmannsforetak, endrer ikke mye. Bedrifter vil som alltid bruke lave priser til å maksimere forbruket. I bytte får arbeiderklassen fortsatt dieselavhengighet.

«Rødt har ikke bare utvist klimablindhet, men også klasseblindhet»

Vi mener at vi på den sosialistiske venstresida både kan og bør komme med noe bedre. For å støtte rammede husholdninger og avvikle fossilkapitalen foreslår vi følgende tiltak som en start på å bruke de 6,7 milliarder (eller mer).

Som umiddelbare tiltak for å bøte på dyrtida bør staten gi direkteoverføringer til husholdningene, og samtidig kraftig redusere prisene på kollektivtransport. Ved reell drivstoffmangel bør staten overta deler av transportsektoren for å sikre transport av mat og medisiner.

Samtidig bør man begynne med tiltak for en varig omstilling. Kollektivtransporten, særlig i distriktene, må bygges ut mer. Man bør støtte overgang til elbil der kollektiv ikke er et alternativ. Jernbanen bør bygges ut for å ha kapasitet til å flytte folk og gods.

En levende arbeiderklasse krever en levende klode. Slik venstresiden holder på i dag, betviler vi om noen av de to vil klare seg.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Kurdere

Rojavas pakt med djevelen

Kurderne i Rojava har inngått en avtale av nødvendighet, ikke som følge av et genuint politisk ønske. Kurderne i Rojava har blitt svikta og trekt inn et maktspill som langt overskrider deres kapasitet. Avtalen er det eneste rasjonelle og ansvarlige alternativet som foreligger, enhver annen vei vil nærmest være å anse som selvmord. Slik jeg ser det, må kurderne i Rojava være seg bevisst om følgende aspekter ved det nye Syria: Det er ikke en nasjonalstat. Det er ikke en rettsstat. Det er ikke en institusjonell stat. Det er ikke en stat basert på statsborgerskap. Det er ikke en stat med like rettigheter og ansvar. I stedet for en nasjonal hær, holder regimet seg med ulike militser knytta til radikale jihadistgrupper og proxystyrker alliert med ulike stater i regionen. Alle skritt det nye regimet i Syria har tatt så langt, har vært farlige og utilstrekkelige – fra statens navn til navnet på hæren, media og samfunnet ellers. Alle navnene reproduserer Bas-partiets språk blanda med jihadist-islamistisk retorikk.

Ytringsfrihet

Hvorfor holdes ikke ­tek-gigantene til ansvar?

AUF-leder Gaute Skjervø har blitt utsatt for grov hets og drapstrusler. Skal regjeringen gjøre noe med problemet, må den våge å utfordre tek-gigantene. Skal vi få bukt med netthetsen, må vi også se på plattformene som lar den spre seg. Facebook har vært en sentral netthets-distributør for både AUF-leder Gaute Skjervø og Rød Ungdom-leder Alexandra Fredwall. Ansvaret kan derfor ikke stoppe hos dem som skriver kommentarene. Også teknologigigantene må holdes ansvarlige for hetsen som rammer ungdomspolitikere og utsatte grupper som samer, transpersoner og minoritetskvinner. Amnesty har tidligere foreslått flere konkrete politiske grep for å bekjempe netthets, og vi gjentar dem gjerne overfor regjeringen: Et uavhengig organ som kan kontrollere algoritmene. Politiske myndigheter og offentligheten må få innsyn i hvordan algoritmene fungerer og gripe inn når de undergraver menneskerettighetene. Et forbud mot overvåkingsbasert markedsføring. Sosiale medieplattformer er bygget for å holde oss pålogget lengst mulig, slik at selskapene kan samle inn mer data og drive målrettet påvirkning mer effektivt.

Barnevernet

Når er det nok svikt i barne­ver­net?

Nyheten om at 16 barnevernsaktører på Østlandet er tilknyttet kriminelle aktører er en varslet katastrofe. Derfor holder det ikke når statsråden sier at nå skal alle steiner snus. Det må handling og en konkret opprydding til. Allerede i 2016 advarte A-krimsentrene om at kriminelle som var kastet ut av byggebransjen dukket opp i barnevernet. Sentrene mente det var såpass mange tilfeller at de kalte det en trend. Alle regjeringer har altså i minst 10 år visst at kontrollen med de private aktørene i barnevernet er et problem. I 2020 mente Solberg-regjeringen etter en rekke tilsyn, rapporter og gjennomganger at det var svikt i bruken av private aktører både i det kommunale og det statlige barnevernet.