I mars varslet sentralbanksjef Ida Wolden Bache at Norges Bank trolig kommer til å sette opp renta de nærmeste månedene, etter at prisstigningen har økt, som en følge av krigen i Midtøsten og økt oljepris.
Sjeføkonom Torbjørn Eika i kommunenes interesseorganisasjon KS mener at rentehopp vil gjøre mer skade enn gagn for norsk økonomi.
– Om det er økte oljepriser som trekker opp prisveksten, vil det ha negativ effekt på norske husholdninger og bedrifter. I den situasjonen framstår det ikke som veldig heldig å øke renta. Det vil redusere aktivitetsnivået og gi en ekstra negativ effekt på et allerede, etter mitt syn, svakt aktivitetsnivå, sier han.
Eika tror høyere rente vil ha begrenset effekt på prisstigningen, når den hovedsakelig skyldes høye priser utenlands.
– Skal en renteøkning ha betydning for prisstigningen gjennom aktivitetsnivået, må arbeidsledigheten bli veldig høy. Det tror jeg selv ikke Norges Bank er villig til å la skje, sier han.
Kan styrke krona
Den varslede renteøkningen fra Norges Bank har skapt debatt. Mens de fleste bankøkonomene mener det er riktig å øke renta, har LO-økonom Roger Bjørnstad lenge kritisert sentralbankens rentesetting. I påska kastet lege og jurist Espen Rostrup Nakstad seg også inn i rentedebatten gjennom en kronikk i Aftenposten, der han stilte spørsmålet om ikke høy renter kan bidra til å øke prisstigningen. Økonomene Knut Røed ved Universitetet i Oslo og Olav Slettebø ved SSB har også uttalt seg kritisk til å øke renta.
Eika mener det kan tenkes at høyere rente vil gi en sterkere krone, ved at den norske krona blir mer populær. Dermed må vi betale mindre for det vi importerer fra utlandet, noe som vil gi lavere prisstigning.
En sterkere krone vil også gjøre konkurranseutsatt industri mindre lønnsom. Det vil dempe lønnsveksten, ettersom frontfagsmodellen går ut på at lønnsøkningen bestemmes av lønnsomheten i industrien, påpeker KS-økonomen.
Eika blar opp i en rapport fra Teknisk beregningsutvalg, der han er medlem. Der finner han at en fem prosent styrking av kronekursen vil redusere prisveksten det første året med 0,6 prosent. Krona er nå om lag fem prosent sterkere enn gjennomsnittet i fjor.
– Det er ganske mye. Vi har riktignok sett denne styrkingen en tid nå, uten at inflasjonen har kommet veldig ned. Men det er all grunn til å tro at det tar lang tid før kronestyrkingen får en effekt som betyr noe, sier han.
Skal evaluere mandatet
Eika mener likevel hensynet til sysselsetting og produksjon burde veie tyngre for Norges Bank i rentesettingen. I dag er dette hensynet en del av mandatet til Norges Bank for rentesettingen, mens det overordna målet er lav og stabil inflasjon.
Finansdepartementet skal nå evaluere mandatet. Eika har sendt departementet sitt innspill. Der tar han til orde for å gi banken klarere retningslinjer i situasjoner som likner den vi er i nå og har vært i de siste årene, der hovedårsaken til prisstigningen skyldes høye priser utenlands.
– Jeg har egentlig ikke problemer med mandatet, men jeg har problemer med praktiseringen, sier Eika, som mener et lavere rentenivå de siste årene hadde vært bedre for norsk økonomi.
– Vi kunne godt hatt et høyere aktivitetsnivå i økonomien, særlig innenfor bygg og anlegg, uten at det hadde medført noen høyere inflasjon av betydning, sier han.
KS-økonomen frykter det lave aktivitetsnivået i bygg og anlegg kan gi uheldige effekter på økonomien på sikt.
«Vi kunne godt hatt et høyere aktivitetsnivå i økonomien.»
— Torbjørn Eika
– Det at det bygges veldig lite nå, kan komme i retur seinere, ved at du på et eller annet tidspunkt får et kraftig oppsving. Da kan det bli ubalanser i økonomien, og en overoppheting som må bekjempes med høy rente igjen, og så holder du det gående.
Treffer kommunene
Som KS-økonom, har Eika et spesielt blikk på kommuneøkonomien.
– Hva vil økte renter ha å si for kommunene?
– Høye renter vil bidra til dårligere økonomi i kommunene samlet sett, sier Eika, som understreker at endringer i renter ikke kompenseres i inntektssystemet for kommunene.
Men det er store forskjeller kommunene imellom, påpeker KS-økonomen.
– Så lenge det er kommunene med dårlig økonomi som stort sett har mest gjeld, vil økte renter isolert sett øke forskjellene mellom kommunene.
I dag har Norges Bank som mål at prisstigningen skal være på to prosent, etter at inflasjonsmålet ble satt ned fra 2,5 prosent i 2018.
Eika mener sentralbanken kunne tatt seg bedre tid med å nå målet.
– Jeg tviler ikke på at det er realøkonomiske kostnader med en høy og svingende inflasjon, men jeg har vanskelig for å tro at det påløper noen veldig mye større kostnader om den er på fire prosent enn to prosent.
