Sakprosa

Fortidas støv

Vanessa Springoras «Farsnavn» er nok et tilskudd til «bestefar var nazist»-sjangeren.

Røtter: «Farsnavn» er andre bok Vanessa Springora skriver om sin egen familie. Foto: JFPAGARøtter: «Farsnavn» er andre bok Vanessa Springora skriver om sin egen familie. Foto: JFPAGA

Vanessa Springora

Farsnavn

Oversatt av Agnete Øye

Forlaget Oktober 2026, 421 sider

Med debutboka «Samtykket» fra 2020, satte Vanessa Springora Frankrike på hodet. Her skildres forholdet mellom ei ung jente på 13–15 år – Vanessa selv – og forfatteren Gabriel Matzneff, i 50-årene. Det er en rystende bok. Foruten den nesten ubegripelige historien skriver Springora klokt om makt, begjær, overtredelser og manipulering.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Vanessa Springora

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Litte­ra­tur­kri­tikkens historie er gjennom­syret av krise­be­skri­velser. Men Sissel Furuseth tror neppe kritikken dør med det første.

Tale til Bokma­ga­sinet på 20-årsdagen.

De siste årenes litterære strøm­nin­ger viser at forholdet mellom menneske og natur kan tenkes mindre hierarkisk.

Litteraturkritikkens historie er gjennomsyret av krisebeskrivelser. Men Sissel Furuseth tror neppe kritikken dør med det første.

Tale til Bokmagasinet på 20-årsdagen.

De siste årenes litterære strømninger viser at forholdet mellom menneske og natur kan tenkes mindre hierarkisk.