Ved veis ende

Hun som tok rommet

For ti år siden hadde alle Siri Aurdals (1937–2026) skulpturer havnet på søppeldynga. Men så fikk kunstnerskapet ny vind i seilene.

Sara Hegna Hammer og Selma Stormyren Larsen
Fra dynga til museet: Siri Aurdals karakteristiske skulpturer, bestående av glassarmerte polyesterrør, ble lenge neglisjert. Nå er verkene til den nylig avdøde kunstneren utstilt ved noen av landets største museer, som «Bølgelengder rekomponert» (1969/2016) på Nasjonalmuseet. Foto: Annar Bjørgli, NasjonalmuseetFra dynga til museet: Siri Aurdals karakteristiske skulpturer, bestående av glassarmerte polyesterrør, ble lenge neglisjert. Nå er verkene til den nylig avdøde kunstneren utstilt ved noen av landets største museer, som «Bølgelengder rekomponert» (1969/2016) på Nasjonalmuseet. Foto: Annar Bjørgli, Nasjonalmuseet

I 1972 ble en særegen skulptur avduket på Trosterud skole i Oslo: En tolv meter lang og seks meter brei konstruksjon av oppskårne glassfiberarmerte polyesterrør, satt sammen til bølgende former. I «Havbølger», som Siri Aurdals skulptur het, kunne opp mot 100 barn boltre seg samtidig – klatre på overflatene og gjemme seg i hulrommene.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Musikk

Det er blitt vanske­li­gere å drive festival i Norge etter at storka­pi­talen etablerte seg i bransjen, forteller lokale festi­val­sjefer.

Kulturtirsdag

Sovjet-verket «Mannen som aldri kastet noe» er blant Nasjonal­museets mest kjente instal­la­sjoner. Russlands krig har aktua­lisert kunst­ne­rens opphav i Ukraina.

Kommentar

«Asura», Hirokazu Kore-edas drama om patri­ar­kati og søsterskap, skiller seg fra den gjengse Netflix-serie, men har gått ubemerket hen blant kritikere.