DebattSexkjøpsloven

Å svekke sexkjøpsloven er feil svar

Ane Stø (Leder i Kvinnegruppa Ottar)

Takk til Julie E. Stuestøl fra MDG som 28. mars setter ord på den usikkerheten som mange politisk engasjerte kjenner om hvorvidt sexkjøpsloven virker slik den burde. Hun ønsker også å bli opplyst om hvorfor Kvinnegruppa Ottar mener at sexkjøpsloven bør styrkes og hva det vil bety i praksis.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Lønnsoppgjør

Frontfaget som tak

Frontfagsmodellen ble skapt for å sikre ansvarlige lønnsoppgjør og bevare norsk konkurransekraft. For mange av oss som jobber i lavlønnsbransjer har modellen i praksis utviklet seg til noe annet. Normen oppleves ikke lenger som en rettesnor, men som et absolutt tak. Når rammen behandles som en ufravikelig grense, forsvinner handlingsrommet for å løfte bransjer ut av lavlønn. Resultatet er at lønna sakker akterut ­sammenliknet med både industriarbeiderlønn og medianlønn. Et enkelt eksempel illustrerer skjevheten. Fem prosent av 500.000 kroner er noe helt annet enn fem prosent av 650.000 kroner. Konsekvensene er tydelige.

Vegard Tillerflaten og Jan Erik Aukan
Dyrtid

Finans­de­par­te­mentet og forde­lings­po­li­tikken

Departementet, ved statssekretær Ellen Reitan (30. mars), er mot lavere matmoms og hevder at redusert skatt på arbeid virker bedre mot dyrtida. Særlig ved at det kan ordnes så bare de med lav lønn kan få dette skattelettet. Det er påfallende at Reitan ikke har noe å tilby trygdede, arbeidsledige, og eldre med de laveste pensjonene. Arbeiderpartiet ser ut til å ha en idé om at de fleste trygdede kommer i arbeid hvis man bare tar pengene fra dem. Det sies ikke rett ut, men gang på gang stritter partiet imot å øke de minste trygdene, så alle kan komme ut av fattigdom. Og nå, ved at lavere skatt på arbeidskal være vinneroppskriften mot dyrtida.

Bjørn Tore Egeberg
Antisemittisme

Lidelse som gavepakke

«Kamp mot antisemittisme» er tittelen på et innlegg i Klassekampen lørdag 28. mars av Øystein Monsen. «Liding som gåvepakke til det sionistiske prosjektet» burde det stått. «Israel rettferdiggjer sine brotsverk med at jødar berre er trygge i ein militaristisk røvarstat som kjempar i deira namn», står det videre. International Holocaust Remembrance Alliance fra 2016 definerer antisemittisme som en bestemt oppfatning av jøder. Språklige og fysiske former for antisemittisme rettes mot jødiske og ikke-jødiske enkeltpersoner og/eller deres eiendom og mot jødiske institusjoner og religiøse samlingssteder. Monsen skriver om et bilde som er i ferd med å feste seg; at jøder i verden bare kan representeres og verges av en morderisk apartheidstat.

Oddvar Hellan