Etter et redaksjonsmøte i februar 1933 la Olaf Gulbransson en tung labb på skuldra til sin tysk-jødiske kollega Thomas Theodor Heine. For utenforstående kunne det likne en omfavnelse, men i realiteten var det mer av et brytegrep. Den undersetsige tegneren trakk Heine tett inntil seg, holdt ham fast og hvisket:
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn



