Kulturuka

Har vi større behov for trøst enn for opprør?

Ibsen har en Nora, Trier har en Nora. Men mellom dem er det en avgrunn.

Demian Vitanza

Ulike retninger: Der Henrik Ibsens Nora (her i Liv Ullmanns skikkelse på Det Norske Teatret i 1974) beveger seg vekk fra familiens patriark, begynner Joachim Triers Nora (Renate Reinsve) å nærme seg. Foto: Erik Thorberg (NTB) og Nordisk filmproduksjon

For en ukes tid siden fylte Henrik Ibsen 198 år. Bursdagen ble feiret med kaffe, kake og panelsamtale på Nasjonalbiblioteket, men med et nedslående bakteppe.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

IdeerKunst

Et svin med schwung

Olaf Gulbransson tegnet seg inn i tyskernes hjerter, men sviktet sin jødiske venn da det gjaldt som mest.

Bendik Wold

KJEMPEBABY: Olaf Gulbransson yndet å framstille seg selv om en drømmer og et naturbarn; i selvportretter figurerer han gjerne som naken kjempebaby. Illustrasjoner: Olaf Gulbransson

Etter et redaksjonsmøte i februar 1933 la Olaf Gulbransson en tung labb på skuldra til sin tysk-jødiske kollega Thomas Theodor Heine. For utenforstående kunne det likne en omfavnelse, men i realiteten var det mer av et brytegrep. Den undersetsige tegneren trakk Heine tett inntil seg, holdt ham fast og hvisket:

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Papirkørja

Det magiske hotellet som aldri åpnet

Endre Ugelstad Aas

For svevende: Rundt år 2000 prøvde Jon Øystein Flink seg på å skrive magisk realisme. Det gikk sånn passe. Rikke Løe Hovdal

– Har du mange romanideer som det aldri ble noe av?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn