Det er fortsatt lenge til arrangementet begynner, men køen strekker seg bortover hele det lange fortauet og fortsetter rundt gatehjørnet.
Den begynner å røre på seg, og et par svettedråper pipler fram fra panna til securitas-vakta ved inngangen. «Til høyre! Gå til høyre! Ha billetten klar!» formaner han, mens forsamlingen med velkledde og – friserte menn i 20-åra beveger seg innover i lokalet.
Imperial er Københavns største kino med 1000 sitteplasser. Denne ettermiddagen er kinoplakatene byttet ut med ansiktet til Alex Vanopslagh, den 34 år gamle partilederen for Liberal Alliance, som på meningsmålingene er det største partiet på høyresida i Danmark.
I dag er det ikke film, men frihet, skattekutt og mindre stat som gjelder – ispedd litt kjernekraft og en veldig streng innvandringspolitikk.
Det er valgkamp i Danmark, og en av de store sakene er om danskene skal gjøre som Norge og innføre en egen skatt på landets største formuer. Det synes flere her er beint fram skummelt.
«Jeg mener dette er uttrykk for en smålig, populistisk holdning hos Mette Frederiksen»
— Mads Strange, Liberal Alliance
– Hvis man gjør som dere har gjort i Norge, så er Danmark truet. Vi må ikke få de rike menneskene til å flytte ut av landet, sier Thor Asmund, som har kommet seg inn i lokalet.
Han har møtt opp sammen med sønnen sin, 17 år gamle Oliver. Han er ikke gammel nok til å stemme ennå, men er helt enig med faren i at det å senke skattene er den aller viktigste saken når danskene går til valgurnene på tirsdag.
– Rike mennesker sitter ikke og gjemmer pengene sine. De investerer i lokalsamfunnet, i arbeidsplasser, i vekst, i et bedre Danmark. Jeg er ikke særlig rik, men hadde jeg vært det, så hadde jeg syntes det var urettferdig å innføre formuesskatt, sier Asmund.
– Kan ikke de aller rikeste betale litt mer i skatt når de har så mye penger?
– Det gjør de allerede. Dette handler om at Mette Frederiksen (Danmarks statsminister red.anm.) skal få flere stemmer og beholde makta, sier Asmund bestemt.
Deilig å være norsk?
Debatten om skatt på formuer tok mye oksygen i den norske valgkampen i 2025. For mye, var mange enige om i etterkant. Nå er det samme i ferd med å skje i Danmark.
Flere rike dansker truer med å flytte ut av landet. En haug med gründere har samlet seg bak et opprop mot det de frykter vil hindre nyetableringer. Den mektige arbeidsgiverorganisasjonen Dansk Industri har tatt kraftig til motmæle. Og Norge trekkes stadig fram som et skrekkeksempel på hvor galt det kan gå.
Hvordan havnet danskene her?
Det hele startet da statsminister Frederiksen utskrev nyvalg i slutten av februar. Like etter kastet hun ut en valgkampbombe: De aller rikeste må tåle å betale mer skatt.
Det var overraskende for mange. Frederiksen leder et sosialdemokratisk parti, men har de siste årene blitt anklaget for å bevege seg mot høyre. Det har hun også reint faktisk gjort: I forrige valg dannet Socialdemokratiet regjering med Venstre og det nyetablerte partiet til Lars Løkke Rasmussen, Moderaterne.
Det er som at Arbeiderpartiet og Høyre skulle gått sammen i regjering i Norge. For ikke å nevne innvandringspolitikken, der Socialdemokratiet har gjort Danmark strengest i klassen.
Men de siste årene har Socialdemokratiet lekket velgere til partiene til venstre for seg, særlig Socialistisk Folkeparti (SF). Nå fører Frederiksen en valgkamp med flere tydelige venstresidesaker, som slitepensjon og flere lærere på barnetrinnene i skolen.
Og altså: å innføre Norges mest utskjelte riking-skatt i Danmark.
Kokain! Én, maks to ganger
På kinoen i København gjør Alex Vanopslagh, mannen som har blitt en av Frederiksens hovedmotstandere i formuesskatt-kampen, seg klar til å starte folkemøtet. Tett i tett står folk og drikker øl og spiser popkorn. Venneparet Noah Kryger og Anna-Frida Andreasen studerer varene i «frihets-shopen», der det blant annet selges T-skjorter med enkeltord som «frihet» eller «optimisme» i liten skrift, samt en med «ALEX» i store bokstaver og ansiktet til Vanopslagh.
Den kjøper Kryger.
– Alex er en god mann. Jeg er enig med ham om innvandring og i synet på skatt. Han har en veldig logisk tilnærming til politikk, mens venstresida snakker mer om følelser, sier han.
Alex Vanopslaghs budskap om personlig frihet og ansvar, med slagordet «du kan godt!» («dette klarer du!»), har nådd hjem særlig hos unge menn, som liker å høre sånt. I aldersgruppa 18–34 år sier nesten hver femte velger nå at de vil stemme Liberal Alliance. Blant menn i Danmark er kun Socialdemokratiet større.
En av de unge, liberale mennene er Mads Strange, som på mange måter er en slags dansk variant av Frps Simen Velle.
26-åringen er toppkandidat for Liberal Alliance i København og har hengt opp valgplakater av seg selv rundt i hele byen med datingappen Tinder sin logo og budskapet «Swipe right, vote right». Nå står han med et selvsikkert smil og prater med en gjeng ungdommer.
Strange ber om å få Klassekampens spørsmål på engelsk, fordi han ikke forstår norsk.
– Vi kan jo prøve på norsk først? Jeg lurer på hva du synes om formuesskatten.
Strange stirrer tomt på oss.
– Ehm … formuesskatten …?
– …
Vi slår over til engelsk. Han svarer ivrig på dansk:
– Formuesskatten! En katastrofal idé. Ikke bare fordi den vil gå mest utover de menneskene som skaper mest i vårt samfunn, men fordi den i praksis vil være en skatt på entreprenørskap, sier Strange.
Åtte av de ti største selskapene som har blitt etablert i Danmark siden tusenårsskiftet, har flyttet ut av Danmark, påpeker han.
– Vi er nå i en situasjon hvor vi har behov for mer entreprenørskap – konsekvensene av dette forslaget vil være at vi får mindre av det. Jeg mener dette er et uttrykk for en smålig, populistisk holdning hos Mette Frederiksen.
– Bør det gjøres mer for å redusere ulikheten i Danmark?
– Nei, det synes jeg ikke. Danmark er et av verdens likeste land. Så lenge alle blir bedrestilt, er det ikke noe problem at de som jobber aller hardest, også får mest.
Da Alex Vanopslagh seinere entrer scenen og erklærer at han ikke bare er der som leder av Liberal Alliance, men også som Danmarks kommende statsminister, bryter salen ut i jubel.
Kun noen dager seinere får statsministerambisjonene muligens et skudd for baugen. Etter press fra journalister innrømmer Vanopslagh at han har tatt kokain, «én til to ganger, i festlig lag», mens han har vært partileder.
I salen dabber entusiasmen etter hvert av, mens Vanopslagh svarer så godt han kan på spørsmål «uten filter», der «politiker-Alex» må vike for «den ekte Alex». Forskjellen mellom de to er ikke så voldsomt stor, viser det seg.
Bortsett fra kokainbruken, da, men den har foreløpig ikke gitt utslag på meningsmålingene.
Ta heller huset
Gründere, gründere, gründere. Eller iværksættere, som de heter her i Danmark. Denne gruppa mennesker, som beskjeftiger seg med å starte opp bedrifter, skyves stadig fram som uintenderte ofre for formuesskatten.
Det gjør at mange frykter at innføringen av en formuesskatt vil true hele det danske næringslivet og at Socialdemokratiet kanskje ikke har tenkt godt nok gjennom hva de foreslår.
En av disse gründerne er Sander Janca-Jensen, som nå svinger sin Porsche Panamera inn foran det store, hvite huset sitt i Charlottenlund, nord for København.
Her er det stille i gatene, velfriserte hekker og fuglekvitter. Vårsola titter fram, og Janca-Jensen hilser blidt.
– Kom inn, sier han og smiler.
Janca-Jensen er en typisk gründer med stor g: Han har stiftet sju selskaper, og disse tilbyr alt fra kaffe til dørmatter, hørselsvern, forsikringer og betalingsløsninger.
Sistnevnte er selskapet Flatpay, som selger betalingsløsninger til bedrifter og har blitt en svær suksess. Det ble stiftet for bare fire år siden, men er i dag verdsatt til elleve milliarder danske kroner, omtrent 16 milliarder norske, forteller Janca-Jensen.
Han er en av 1300 gründere som har samlet seg bak et brev til de danske politikerne, der de advarer mot det de kaller «iværksætterskatten».
– Jeg har ikke sans for dem som truer med å flytte ut. Det for stå for deres regning. For meg handler dette om at hvis denne skatten blir introdusert på feil måte, vil færre bedrifter etablere seg i Danmark, forteller han.
Han eier 6 prosent av aksjene i Flatpay, noe som gjør at han er, som han selv sier, «ganske formuende på papiret».
– Men jeg har ikke de faktiske likvidene til å betale formuesskatt i mange år. Det er ikke synd på meg. Jeg har et fint hus, men jeg hadde måttet trekke penger ut av selskapet for å kunne betale. Jeg er også inne i en del andre selskaper, så samlet sett ville jeg måtte betale 5 millioner kroner (rundt 7,3 millioner norske kroner) i formuesskatt, hvert år eneste år. Etter en stund ville jeg ikke hatt råd.
«Formuesskatten er noe dritt, som særlig vil ramme folk nederst i samfunnet»
— Erling Daell, milliardær og styreleder for Harald Nyborg
Dessuten kan det være vrient å selge aksjene i oppstartsselskaper, sier han, fordi risikovillige investorer gjerne har full bestemmelse over slikt i en egen eieravtale som definerer kjøp og salg av aksjeposter.
– De vil jo ikke at jeg skal selge mine aksjer, fordi en stor del av verdien på selskapet er at jeg fortsatt vil arbeide og gjøre selskapet større, forklarer han.
– Mette Frederiksen har antydet at oppstartsselskaper skal skjermes fra skatten. Dersom det blir tilfellet, er du fortsatt motstander av den?
– Det er kanskje mulig i teorien, men hvordan skal det gjøres i praksis? Skal du opprette et verdsettelsessystem for alle virksomheter i hele landet? Hva skal kriteriene være? Jeg synes det er vanskelig å se for seg.
Janca-Jensen er generelt for at skattene skal senkes og at statens penger kan brukes mer effektivt. Men dersom man på død og liv skal øke noen skatter, er det mange løsninger han mener er bedre enn å innføre en formuesskatt. Som å beskatte eiendom mer.
– Du kan eie en bolig, sitte stille og bare se på at den øker i verdi. Det er så uproduktivt som det kan være. Jeg har aldri forstått hvorfor ikke den inntjeningen blir beskattet.
Den usolidariske skatten
Sammenliknet med resten av verden, er inntektsulikheten lav i Danmark. Men den øker. Tall fra Danmarks Statistik viser at den rikeste prosenten av dansker nå eier omtrent 30 prosent av den samlede formuen i hele landet.
Forslaget til Socialdemokratiet er at de som har over 37 millioner norske kroner i formue, skal beskattes med 0,5 prosent. Det vil ifølge partiet gjelde rundt 22.000 dansker.
Pengene fra skatten, i underkant av ti milliarder norske kroner, vil Frederiksen bruke på å finansiere flere lærere per barn på de yngste klassetrinnene i skolen.
Det foreslås altså en langt snevrere formuesskatt enn den norske, som er på mellom 0,8 og 1,1 prosent, og har et lavere bunnfradrag.
Til tross for dette har det ikke manglet på reaksjoner fra landets aller rikeste.
Lego-sjef Niels Christiansen har advart om at forslaget «vil ramme samfunnet ganske hardt på lang sikt». Henrik Andersen, som er direktør for vindmølleselskapet Vestas og hadde en lønn på 47 millioner norske kroner i fjor, har truet med flytte ut av Danmark.
Det samme har eieren av billigbutikk-kjeden Harald Nyborg, milliardæren Erling Daell, gjort.
«Formuesskatten er noe dritt, som særlig vil ramme folk nederst i samfunnet», skriver han i en e-post til Klassekampen.
At det er de nederst i samfunnet som vil rammes særlig hardt av at de rikeste må betale en halv prosent i skatt, er ikke umiddelbart innlysende. Daell begrunner tankekorset med at multinasjonale selskaper og utenlandske kapitalfond vil vokse på bekostning av familieeide danske selskaper, fordi disse «må bruke penger på å betale formuesskatt i stedet for å skape noe nytt».
Resultatet? Mindre penger i statskassa og dårlige velferd for alle, ifølge Daell.
«Jeg forstår ikke hvorfor venstresida ikke er de største motstanderne av formuesskatten. Det burde de være. For den er usympatisk og usolidarisk», skriver han.
Ikke som andre milliardærer
Det er ikke alle velstående dansker som er enige i at formuesskatten er det dummeste som finnes. Milliardæren Jacob Jelsing synes faktisk at den er en ganske god idé.
For tre år siden ble livet hans snudd på hodet. Da gikk Gubra, bioteknologiselskapet han og to kompiser etablerte på starten av 2000-tallet, på børs. Gubra forsker på og utvikler slankemedisiner og jobber med flere giganter innenfor legemiddelsektoren.
Jelsing måtte gni seg i øynene da han så tallene. Selskapet hans var verdsatt til ti milliarder euro.
Han regnet kjapt et par ganger i hodet og skjønte fort at han selv plutselig var blitt god for det som tilsvarer rundt 4,5 milliarder norske kroner. Han var blitt milliardær og ekstremt mye rikere enn han noensinne kunne forestilt seg. I dag er han en av Danmarks 100 rikeste personer.
– Det er vulgært mye penger. Det er nesten umulig å forstå hvor mye det er. Det er som at jeg har hatt millionlønn siden år null, sier Jelsing, nesten skamfullt.
Den siste tida har han markert seg som en motstemme til de mange rike danskene som raser mot formuesskatten.
– Som formuende har jeg en haug med privilegier. Jeg kan investere med høy risiko. Jeg har større avkastning. Så altså, 0,5 prosent i skatt, er jo, unnskyld uttrykket, fullstendig fuckings likegyldig.
– Du betaler også veldig mye i skatt?
– Ja, det gjør jeg jo. Relativt sett betaler jeg mye, fordi jeg har mye. Men jeg betaler faktisk kun 42 prosent i skatt. Det er kanskje mye, jeg vet ikke, men folk med en normal inntekt og jobb i Danmark, betaler jo mer i skatt enn meg.
Jelsing forklarer at han ikke betaler toppskatten på høye inntekter, fordi han har pengene sine i et holdingselskap. Han betaler kun utbytteskatt, som ikke er like høy.
– Så, du kan si jeg betaler mye i skatt, men reint prosentvis betaler jeg mindre enn de fleste andre, til tross for at jeg er god for tre milliarder kroner. Det er faktisk ganske grotesk, er det ikke?
– Det er kanskje det, men det er veldig uvant å høre den typen argumentasjon komme fra en milliardær.
– Det er vel et spørsmål om ideologi. For meg er det merkelig at vi løper rundt og snakker om at vi ikke har penger til å ansette lærere i skolen og at det er for dyrt å produsere vindmøller selv om vi har klimakrise, samtidig som vi har noen mennesker som har så utrolig mye penger. La oss heller bruke noen av pengene på å gjøre en forskjell, i stedet for å skyve problemene videre på neste generasjon.
Flere hus, biler og båter
Jelsing kaster et raskt blikk ned på venstre håndledd, der en subtil Rolex forteller ham hva klokka er. Med unntak av den, er det lite ved ham som oser luksus og velstand.
– Den største bekymringen jeg og min kone hadde da jeg fikk disse pengene, var hva det kom til å gjøre med barna våre, forteller han.
Han og kona er begge biologer. De bor i et rekkehus på 110 kvadratmeter i Roskilde, rundt en halvtime utenfor København. De har bil, sommerhytte og båt. Et fint og behagelig liv. Men mer enn dette, er det ikke behov for, slår han fast.
– Hva faen skal jeg bruke alle pengene på? Jeg kunne brukt dem på større hus, flere biler, flere båter, flere ting. Men det er jeg imot.
I stedet bruker han og kona pengene på å fremskynde den grønne omstillingen. De kjøper opp svære landbruksarealer for å «gi jorda en pause» og investerer i forskning og grønne startups som jobber med bærekraft.
Også Jelsing understreker at han mener det er et problem dersom formuesskatten treffer nyetablerte selskaper, som ikke har likvide midler. Men det tror han det går an å løse.
– Selvfølgelig må man unngå at gründere blir beskattet på en verdi de ikke har. Og omvendt skal man heller ikke ignorere at når man har en teoretisk verdi, kan det gi deg noen samfunnsmessige fordeler, som makt, banklån, og sånne ting. Dette er det ikke opp til meg å løse, men det tror jeg noen kloke mennesker vil klare.
En tapersak?
Hvilke kloke mennesker som skal få bestemme i Danmark framover, er nå det store spørsmålet. Det er svært jevnt mellom blokkene før valget på tirsdag. Dagens sentrumsregjering ligger ikke an til å kunne fortsette med flertall. Rød blokk leder over blå blokk på målingene, men kan bli avhengig av støtte fra både Moderaterne og Radikale Venstre.
Begge de to partiene er motstandere av formuesskatten.
Er egentlig gjeninnføring av formuesskatten, og dyrking av klassemotsetninger mellom fattig og rik, en vinner- eller tapersak for Socialdemokratiet og Mette Frederiksen?
Vi sjekker raskt innom mannen som tidligere er blitt omtalt som Socialdemokratiets «uoffisielle sjefideolog», forfatter og journalist Lars Olsen.
Han er usikker:
– Det har vært en enorm skremmekampanje fra landets rikeste og i mediene. Som i Norge, så truer de med å flytte til Sveits og advarer mot at hele Danmark blir fattige. Og det funker, sier han.
Meningsmålingene har nemlig snudd. Da Frederiksen lanserte forslaget om formuesskatt, sa 50 prosent av dansker i en undersøkelse at de var helt eller delvis enig i at det bør innføres en målrettet formuesskatt på de aller høyeste formuene i samfunnet. 27 prosent var helt eller delvis uenig.
I en ny måling svarer nå kun 41 prosent at de er for, mens 45 prosent er imot.
Dessuten har Socialdemokratiets offensive valgkamp ikke gitt dem særlig avkastning. Mens SF fortsetter framgangen på venstresida og Liberal Alliance, Danmarksdemokraterne og Dansk Folkeparti vokser på høyresida, vaker Socialdemokratiet rundt 20-tallet og ligger an til å gjøre sitt dårligste folketingsvalg på over 100 år.
– Samtidig pleier alltid Socialdemokraterne å vinne noen velgere i sluttspurten, og på noen målinger har de flertall uten Moderaterne, sier Olsen.
Maksimal forvirring
En god ulv er en død ulv!
En gjeng blåkledde ungdommer står og hutrer. De hopper og spretter for å holde varmen mens de spiller musikk med litt forvrengt lydbilde fra en svær, bærbar høyttaler. Rikke Vibenholm Christiansen holder en plakat med ulvebudskapet høyt i lufta.
– Vi pleide ikke å ha ulv i Danmark. Nå har den kommet hit. Vi mener at den eneste gode ulven er en død ulv, sier hun stolt.
Christiansen er sentralstyremedlem i Danmarksdemokraternes ungdom. Nå står de her, utenfor det gamle fengselet i Horsens på Østjylland og venter på kveldens stjerne i deres øyne: Inger Støjberg, en av Danmarks mest kontroversielle politikere.
– Vi tror på landbruket. Vi vil ha en grønn omstilling, men det må være med respekt for bøndene. Uten dem har vi ingen mat. Og vi vil ha grønne marker, ikke jernmarker, sier Christiansen, med henvisning til solcellepaneler.
Formuesskatt vil hun heller ikke ha.
– Vi har jo fått vite at Harald Nyborg vil trekke seg ut av Danmark hvis den kommer, sier Christiansen, og sikter da altså til uttalelsene fra Erling Daell.
Plutselig ruller en svær, blå buss opp på parkeringsplassen. Christiansen og de andre ungdomspolitikerne løfter skilt og høyttaler mellom seg og stormer mot den. Ut kommer Inger Støjberg, bærende på antrekket til partilederdebatten som skal være her i Horsens i kveld.
I 2021 ble Støjberg dømt til fengsel, sonet med fotlenke, og ble kastet ut av Folketinget. Nå er hun tilbake for fullt og kan bli avgjørende for å sikre borgerlig flertall.
Vi stopper Støjberg på vei inn i det gamle fengselsbygget og spør henne om formuesskatt.
– Å gjeninnføre den kommer til å føre til at vi mister arbeidsplasser. Vi skal huske på at her ute i landdistriktene, som jeg kjemper for, er det gründere som skaper noen av de sårt nødvendige arbeidsplassene.
Når Mette Frederiksen sier at oppstartsbedrifter ikke skal treffes av skatten, skaper hun stor forvirring rundt hva det egentlig er som foreslås, mener Støjberg.
– Med én gang vi kritiserer forslaget hennes, begynner hun å rette litt på det, uten at hun kan forklare ordentlig hva som skal skje. Akkurat nå er det maksimal usikkerhet i Danmark omkring formuesskatten.
En mann på vippen, med nye klær
Valgkampen i Danmark varer kun i tre uker. Det betyr partilederdebatter, dørbanking og bussing rundt i hele landet i et forrykende tempo. Debatten ute i Horsens er arrangert av dansk TV2, ledes av en svært ivrig programleder, og bærer preg av å være arrangert i en landbrukskommune.
Støjberg, som er på hjemmebane, er mektig populær og høster klapp og nikk i salen, mens det er mer tyst når Martin Lidegaard fra Radikale Venstre snakker om å halvere antall gris i Danmark, med sin usedvanlig dype røst.
Sprøytemidler i landbruket, som påvirker danskenes drikkevann, samt grisevelferd i den intensive, danske griseindustrien, er to av de største sakene her denne kvelden – og i valgkampen for øvrig.
Vi griper tak i Lidegaard etter debatten.
– Er dere fra Norge? Jøss.
Lidegaard retter litt på den løse workwear-jakka. Mannen har nemlig fått helt ny klesstil denne valgkampen. Fra å alltid gå i blå og kjedelig dress og skjorte, sporter han nå baggy bukser og franske kunstnerjakker. Til magasinet Euroman har 59 år gamle Lidegaard forklart at han aldri har brukt så mye penger på klær som denne valgkampen og at han vil vise seg fra en mer ungdommelig og relaxed side.
På de fleste målinger er Lidegaard helt nødvendig for å sikre Mette Frederiksen flertall. Og også han er klart mot formuesskatten.
– Jeg synes ikke det er en god idé. Du må huske på at vi har en langt hardere kapitalbeskatning i Danmark enn dere har i Norge. Vi har også en mer progressiv beskatning enn dere har i Norge, sier Lidegaard.
Sant nok, danskene har både arveavgift og høyere skatt på aksjeinntekter. De har også toppskatten, som gir høyere inntektsbeskatning på de største inntektene.
Lidegaard vil likevel ikke stille noen ultimative krav.
– Du kan bli avgjørende for å sikre Mette Frederiksen flertall. Er det uaktuelt for deg å sitte i en regjering som innfører formuesskatten?
– Det er ikke uaktuelt for meg å sitte i noen regjering. Jeg skal sitte i en regjering etter dette valget. Men jeg håper at det blir en regjering som fører en fornuftig politikk for næringslivet. Det kommer vil til å jobbe for.
