Debatt8. mars

Sexarbeid er tilgjengelig arbeid

SKEIV KAMP: Michelle og Alice Moland, medlemmer i Landsforeningen for Skeive Funkiser, med organisasjonens paroler i «Inkluderende feminisme» sitt 8. mars-tog. FOTO: PRIVATSKEIV KAMP: Michelle og Alice Moland, medlemmer i Landsforeningen for Skeive Funkiser, med organisasjonens paroler i «Inkluderende feminisme» sitt 8. mars-tog. FOTO: PRIVAT

Over 100.000 «funkiser», det vil si folk med ulike funksjonsvariasjoner, står i dag utenfor arbeidslivet, ufrivillig. Mange av oss trenger en form for fleksibilitet, selvstyring, og å kunne velge når og hvilke dager vi jobber som dagens arbeidsgivere ikke er villige til å tilrettelegge for. Funkiser rapporterer å søke på hundretalls av jobber, i flere år, uten å få napp. Andre funkiser, spesielt kronisk syke, kjemper årelange kamper mot Nav for å få en minimumsstønad de knapt kan overleve på.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Bensinprisen

Hakk i plata, Vedum

Ifølge Klassekampen 13. mars maner Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til diesel­opprør og kamp mot høye bensinpriser. Han mener at folk i Oslo ikke er like plaget av høy bensinpris som folk ellers i landet og begrunner det med at i distriktene har man verken elbil eller kollektivtrafikk. Mener han at folk som bor i Distrikts-Norge ikke har hørt om elbiler? Har dem ikke aviser og TV i distriktene? Har dem ikke hørt om elbiler, el-pickup, el-traktor eller elektriske lastebiler? Hvorfor kan ikke Vedum heller jobbe for bedre støtte til elektriske landbruksmaskiner? Det finnes allerede flere støtteordninger for bønder som ønsker å investere i elektriske maskiner og redskaper. Ordninger som kan føre til mer miljøvennlige og bærekraftige løsninger. De økonomiske fordelene ved å kjøpe elbil er like for alle, enten du bor i by eller i distriktene. Dersom du bor på landet og ikke har elbil, skyldes det antakeligvis det samme som for oss som bor i byen og ikke har det; vi har verken råd eller er interesserte uansett. Eller vi har en gammel bil som ikke trenger å kasseres, men som kan leve og putre i vei noen år til.

Skole

Et klasseløst samfunn?

Jeg kan ikke holde meg fra å flire litt, når avisa med det klingende navn Klassekampen 13. mars hyller en liste over kulturuttrykk som skal vise at Norge er et samlet og klasseløst samfunn, i form av en såkalt innholdsliste for grunnskolen. Jeg lurer på om grunnen til at jeg ser annerledes enn avisa og kunnskapsministeren på saken, er at jeg hele mitt yrkesliv har jobba i et lavtlønnsyrke. Dessuten har femti år som aktiv i fagforeninger overbevist meg at avisas navn fortsatt er aktuelt. Er det på lista innslag av verk som beskriver klasseforskjeller og arbeiderbevegelsens forskjellige retninger sitt strev for forandring av samfunnet? Jeg hadde ikke venta at Rudolf Nilsen sitt dikt «Revolusjonens røst» skulle være på lista. I ei tid hvor de sosiale forskjellene øker, er ikke engang ei ganske ny bok som «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu funnet verdig. Det er for meg et bevis på at de som lager slike lister, er ganske blinde for klasseforskjeller og klassekampens betydning for hvordan samfunnet utvikles.

Iran

Krigen om krigen

Er den amerikansk-israelske krigen mot Iran folkerettsstridig? Svaret er ja. Er krigen nødvendig? Igjen er svaret ja. Hvorfor er krigen nødvendig? Fordi det iranske prestestyret er et terrorstyre som regelmessig begår forbrytelser mot menneskeheten. Hvorfor skal vi late som om land med slike styresett er fullverdige medlemmer av den siviliserte verden? Sist gang det skjedde satt verden og så på at 800.000 tutsier ble slaktet i Rwanda. Hvor mange flere iranere skal drepes før land med vilje, makt og muligheter griper inn og stopper galskapen? Jeg er helt klar over at det er mange som ikke orker å se at Israel tar på seg en slik rolle. Og derfor fordømmer de denne nødvendige krigen. Kanskje har Israel en egen agenda for sin deltakelse. Det er mulig, men er det et hinder for at Israel har en progressiv rolle akkurat her? La oss kalle en spade en spade. Alle som fordømmer denne krigen støtter i virkeligheten at prestestyret skal fortsette sin forbryterske virksomhet. Jeg er derfor 100 prosent på parti med stortingspresident Masud Gharahkhani når han gir sin støtte til dem som kriger mot prestestyret i Iran. Et lite land som Norge er selvsagt avhengig av at det internasjonale samfunn følger et omforent regelsett, også kalt folkeretten.