Dagboka

Svindel

Jo Røed Skårderud

Nylig kom Nav med de årlige tallene på hvor mange de anmeldte for trygdesvindel i 2025. Tallene er oppsiktsvekkende. La oss ta litt bakgrunn først. 700.000 mennesker i yrkesaktiv alder står utenfor arbeid. Blant disse er en betydelig andel mottakere av diverse trygdeytelser. Folk som er avhengige av trygd, særlig sosialhjelp, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, er blant de mest uglesette gruppene i Norge. Med unntak av asylsøkere er det ingen grupper som utsettes for så åpen mistenkeliggjøring som trygda. Det knyttes til en evig anklage, både fra politikere og kommentariat, om at de er personer med arbeidsevne, men som urettmessig grafser til seg ytelser de egentlig ikke har krav på. Stemmer dette, så burde vi kunne forvente at trygdesvindel var et problem av epidemiske proporsjoner.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Nye briller

De siste årene har debatten om den norske sykelønnsordningen handlet om at den er for god. Det er for lett å bli sykmeldt, og det koster for lite å være borte fra jobb, har ­kritikerne av ordningen hevdet. Men streikende i hotell- og restaurantbransjen og blant reinholderne har presentert en helt annen fortelling. For 25 prosent av landets arbeidstakere er veien til å få utbetalt sykepenger langt mer kronglete. De må selv søke Nav om sykepenger, og de må gå uten penger mens de venter på at arbeidsgiver sender inn riktige opplysninger og Nav behandler søknaden. Det skaper store utfordringer for folk i yrker der lønna er så lav at det er vanskelig å spare opp store buffere. Derfor har forskuttering av sykepenger vært et av de viktigste kravene i årets lønnsoppgjør i mange bransjer. De mange historiene fra hotellansatte, reinholdere og andre har avslørt en forskjellsbehandling mange nok ikke var klar over tidligere.

Ida Søraunet Wangberg

Kongens

Kent Ranum, Høyre-ordfører og snorklipper i Trondheim, har vært i kloakkrangel, etter at naboens kjeller ble oversvømt av dritt. Konflikten står om hvorvidt de to eiendommene deler rør. Prøver med farget vann viser at kloakk fra Ranum går over tomta til naboen, hvor det koples på hennes rør, før det renner samlet ut i nettet. Nabo Trude Skylstad, nå pensjonert steinerskolelærer, har vært fortvilet. Regningen for reparasjon og opprydning etter at rørene sprang lekk i 2022 måtte hun ta selv. Ranum nektet for at rørene overhodet var sammenkoplet, og ville ikke ut med sin andel på 61.615 kroner. I 2025 møtte han i forliksrådet, og betalte 75.000 kroner.

Frida Holsten Gullestad

Jordbruk

Om du køyrer rundt på bygda i Noreg, er det mange av fjøsane du ser som vart bygde i andre halvdel av 70-talet og på byrjinga av 80-talet. Det var ein av dei store byggjeperiodane i norsk jordbruk. Det skjedde i kjølvatnet av Hitra-aksjonen i 1975, som var eit bondeopprør som vart følgt opp med ein opptrappingsplan og mange gode jordbruksoppgjer. No er vi inne i ein ny opptrappingsplan og også i ein ny periode med store investeringar i gardsbruk og driftsbygningar. Mange stader er det nettopp den gamle Hitra-fjøsen som vert skifta ut med ein ny storfjøs. Noko ein sjeldan høyrer om, er at jordbruket heng nøye saman med distriktsutviklinga elles. Det kan vi sjå ved å studere jordbruksarealet som kan vere ute av drift i kommunar i Sogn og Fjordane. Kommunar som Stryn, Sunnfjord og Sogndal har i mange år hatt folketalsvekst, av heilt andre grunnar enn at mange der er bønder.

Aleksander Åsnes