Dagboka

Svindel

Jo Røed Skårderud

Nylig kom Nav med de årlige tallene på hvor mange de anmeldte for trygdesvindel i 2025. Tallene er oppsiktsvekkende. La oss ta litt bakgrunn først. 700.000 mennesker i yrkesaktiv alder står utenfor arbeid. Blant disse er en betydelig andel mottakere av diverse trygdeytelser. Folk som er avhengige av trygd, særlig sosialhjelp, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, er blant de mest uglesette gruppene i Norge. Med unntak av asylsøkere er det ingen grupper som utsettes for så åpen mistenkeliggjøring som trygda. Det knyttes til en evig anklage, både fra politikere og kommentariat, om at de er personer med arbeidsevne, men som urettmessig grafser til seg ytelser de egentlig ikke har krav på. Stemmer dette, så burde vi kunne forvente at trygdesvindel var et problem av epidemiske proporsjoner.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Ronny

Denne spalta er en kjærlighetserklæring til Ronny. Ikke en spesifikk Ronny, men alle dere Ronny-er der ute. Og jeg vet dere finnes. Helt konkret vet jeg at det finnes 5525 av dere i Norge. (Takk, Statistisk sentralbyrå!) Og dere har alle måttet leve med at navnet deres er knyttet til stigma. Vi bruker «Harry» (som det er 1661 av) som en måte å kalle ting ukultivert og kjip, men når man i nyhetene skal gi falske navn til ungdomskriminelle eller voldsmenn, går man gjerne til Ronny. Det betyr selvsagt at holdningene til disse navnene er en ganske uggen form for klasseforakt.

Pål Hellesnes

Støvkanin

I anledning morgendagen, litt statistikk: I 1980 gjorde den gjennomsnittlige mannen husarbeid i 2 timer og 26 minutter hver dag, mens kvinner holdt på nesten dobbelt så lenge. Den siste tidsbruksanalysen kom i 2024 og viser et litt jevnere bilde: Kvinner gjør husarbeid i 3 timer og 30 minutter hver dag, mens menn klokker inn til 2 timer og 46 minutter. Sammenliknet med for 46 år siden gjør menn 20 minutter mer i huset hver dag, og kvinnene gjør én time og et kvarter mindre. Men: Fremdeles gjør kvinner mer i husholdningen enn menn. Om det bor en kvinne og en mann i huset, har de mistet tilsvarende et dagsverk i uka. Dette er husarbeid ingen lenger gjør. Kvinner og menn er i arbeid og tidsklemme, og sjansene er store for at skittentøyet tårner seg opp, i haug og dunge, og at støvkaniner landet rundt jubler.

Frida Holsten Gullestad

Iran

Det finst mange bilete av kvinner i Teheran med korte skjørt og udekka hår før den islamske revolusjonen i 1979. Det treng ikkje å bety at alle iranarar var veldig liberale og frigjorte før revolusjonen. Mitt inntrykk etter å ha reist rundt i Iran og prata med folk, er at folk der er ganske konservative. Kanskje kvinnene på dei gamle bileta tilhøyrde ein liten, urban elite. Ein gong i den iranske byen Isfahan trefte eg ein 16 år gamal gut som hadde lært seg å prate engelsk med amerikansk aksent, ved å stå på taket til huset han vaks opp i og prate til seg sjølv. Han var veldig oppteken av den amerikanske sjølvhjelpsguruen Tim Ferriss. Guten drøymde om å bli gründer og ville vite kva eg meinte om boka «The 4-Hour Workweek».

Aleksander Åsnes