Siden valget 24. mars har algoritmene i sosiale medier underholdt meg med danske regjeringsforhandlinger. P3-profilen Adnan Al-Adhami i Dansk Radio sammenligner forhandlingene med tolv åtteåringer som krangler i skolegården om hvem som får være med på leken.
Allerede abonnent? Logg inn
Familien Reitan, som eier Rema 1000-kjeden og eiendommer til milliarder av kroner, har kjøpt nytt privatfly. I 2024 skrev Klassekampen at familien tok flyet omtrent én gang i uka mellom Trondheim og Oslo, altså på den mest trafikkerte innenriks-flyruta i Norge og en av de mest flydde i Europa. Her mangler det ikke på kapasitet. Det nye flyet, en Gulfstream GVII-G500, koster intet mindre enn 420 millioner kroner nytt, ifølge Adresseavisen. Avisa skriver at flyet har plass til hele 19 passasjer, og opptil 8 soveplasser, og en flyanalytiker mener at Gulfstreamen er «nesten Rolls-Royce i privatfly-segmentet». Rekkevidda på flyet er på 9800 kilometer, som nok er bedre enn de to andre privatflyene i familiens eiendom, en av typen «Dassault Falcon 2000LXS» og en «Cessna Citation 680A». Om disse er BMW eller Skoda i privatfly-segmentet, vet jeg ikke. Men flyanalytiker Hans Jørgen Elnæs sa at det nye flyet «er en veldig bra maskin som Reitan sikkert får god nytte av».
Brage Arctander DingsøyrLørdag var buekorpsenes dag, og gatene i Bergen sentrum var stappfulle. Det er et sikkert vårtegn å se unge gutter marsjere med tregevær, trommende på den samme, evinnelige marsjen, allerede fra april av. Buekorpsenes dag er likevel noe ekstra spesielt fordi det bare arrangeres hvert fjerde år. Takk og lov for det, hadde jeg nær sagt. Ikke alle (les: meg) er like begeistret for å møte på dundrende buekorps hvor enn du går. Selv ikke i små snarveier gjennom trange smau slipper man unna. Min uvilje mot buekorps er noe jeg raskt lærte å holde for meg selv etter at jeg flyttet til Bergen. Det rykket nemlig i bergensernes leppe hvis jeg kom med noen sleivete kommentarer.
Pernille Ekornrud GrøndalI år fyller Statistisk sentralbyrå (SSB) 150 år. Den viktige institusjonen som held til i Oslo og Kongsvinger, sprang ut av Tabellkontoret i Indredepartementet i 1876. Byrået har samla og systematisert fakta om samfunnet sidan den tid, og har sidan starten utvikla nye metodar for arbeidet sitt. Det norske byrået var for eksempel tidleg ute og møtte internasjonal motstand då den første direktøren tok til orde for bruk representative utval i det statistiske arbeidet. Fakta om lønn, formue og levekår har SSB levert i tiår. I 1910 kom første alkoholstatistikk, året etter begynte byrået å samla inn prisar på forbruksartiklar. Eit par tiår seinare hadde dei utvikla konsumprisindeksen. I 1950 blei den viktige forskingsavdelinga i SSB oppretta, der arbeidet med nasjonalrekneskapen og konjunkturar stod sentralt i åra som kom. I 1958 fekk byrået, som det første i Europa, si eiga datamaskin.
Anne Kari Hinna