Kringsjå

Tida leger ingen sår

Jean Amérys nå 60 år gamle bok, om tilintetgjøring og ­tilhørighet, er uhyggelig aktuell.

BRENNEMERKET: Essayisten Jean Améry, som overlevde holocaust, malt av den belgiske kunstneren Félix De Boeck. Améry tok sitt eget liv i 1978. FOTO: WIKIMEDIA COMMONSBRENNEMERKET: Essayisten Jean Améry, som overlevde holocaust, malt av den belgiske kunstneren Félix De Boeck. Améry tok sitt eget liv i 1978. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Et lite ordvalg kan være enormt avslørende. Som i denne forsidehenvisningen, som jeg nylig kom over i bokbilaget til danske Weekendavisen: «Jean Améry overlevede Auschwitz, men stolede aldrig på tyskerne igjen.» Les setningen en gang til. Jean Améry, essayisten som satt i tre av nazistenes konsentrasjonsleirer, inkludert Auschwitz, kom altså levende fra holocaust – men stolte aldri på tyskerne igjen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Tidens tegn

På sengekanten

Bjørn Haugstad, leder av Felles­skole­ut­valget

Kringsjå

Kanskje vi skal få lov til spandere et kurs i arbei­der­be­ve­gelsens historie på Dags­avi­sens redaktør?

Filosofi

Hans Skjervheim kjempet med nebb og klør mot et instru­mentelt syn på mennesket – og for den likestilte, demo­kra­tiske samtalen.