Kringsjå

Tida leger ingen sår

Jean Amérys nå 60 år gamle bok, om tilintetgjøring og tilhørighet, er uhyggelig aktuell.

BRENNEMERKET: Essayisten Jean Améry, som overlevde holocaust, malt av den belgiske kunstneren Félix De Boeck. Améry tok sitt eget liv i 1978. FOTO: WIKIMEDIA COMMONSBRENNEMERKET: Essayisten Jean Améry, som overlevde holocaust, malt av den belgiske kunstneren Félix De Boeck. Améry tok sitt eget liv i 1978. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Et lite ordvalg kan være enormt avslørende. Som i denne forsidehenvisningen, som jeg nylig kom over i bokbilaget til danske Weekendavisen: «Jean Améry overlevede Auschwitz, men stolede aldrig på tyskerne igjen.» Les setningen en gang til. Jean Améry, essayisten som satt i tre av nazistenes konsentrasjonsleirer, inkludert Auschwitz, kom altså levende fra holocaust – men stolte aldri på tyskerne igjen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Tida leger ingen sår

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Tidens tegn

Rasputin var fattiggutten som ble keiserparets fortrolige – og som fikk tsarveldet til å kollapse.

Total straffrihet gir oss nye kriger.

Autoritære ledere opphøyer seg til levende lov, påpeker Nils Rune Langeland i boka «Diktatoren», som han kaller en gravstein over sin akademiske karriere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Rasputin var fattig­gutten som ble keiser­parets fortrolige – og som fikk tsarveldet til å kollapse.

Total straffri­het gir oss nye kriger.

Autoritære ledere opphøyer seg til levende lov, påpeker Nils Rune Langeland i boka «Dikta­to­ren», som han kaller en gravstein over sin akademiske karriere.

Rasputin var fattiggutten som ble keiserparets fortrolige – og som fikk tsarveldet til å kollapse.

Total straffrihet gir oss nye kriger.

Autoritære ledere opphøyer seg til levende lov, påpeker Nils Rune Langeland i boka «Diktatoren», som han kaller en gravstein over sin akademiske karriere.