Jødisk historie

Her vi lever, er landet vårt

I to nye bøker gjenoppdages en radikal jødisk arv, som ville utfordre staten Israels grunnidé.

HER OG NÅ: Den jødiske Bund-bevegelsens valgplakat i Kyiv fra 1917. Budskapet var at stedet jødene levde, skulle være landet deres. Gruppa var imot å opprette en egen jødisk stat i Palestina. FOTO: WIKIMEDIA COMMONSHER OG NÅ: Den jødiske Bund-bevegelsens valgplakat i Kyiv fra 1917. Budskapet var at stedet jødene levde, skulle være landet deres. Gruppa var imot å opprette en egen jødisk stat i Palestina. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Skraper man på overflata av store, sosiale kamper i forrige århundre, tar det ikke lang tid før jødiske navn dukker opp. Som Clara Lemlich, lederskikkelsen under den store streiken blant tekstilarbeidere i New York i 1909. Eller Max Levitas, som var sentral i «Slaget ved Cable Street» i 1936 da fascister ble jagd ut av Londons østkant.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Tidens tegn

På sengekanten

Bjørn Haugstad, leder av Felles­skole­ut­valget

Kringsjå

Kanskje vi skal få lov til spandere et kurs i arbei­der­be­ve­gelsens historie på Dags­avi­sens redaktør?

Filosofi

Hans Skjervheim kjempet med nebb og klør mot et instru­mentelt syn på mennesket – og for den likestilte, demo­kra­tiske samtalen.