Leder

Vi må si nei til atomvåpen!

«Ja til atomvåpen» var tittelen på onsdagens lederartikkel i Norges største avis, VG. Dit har vi altså kommet, bare litt over ett år etter at den japanske organisasjonen Nihon Hidankyo fikk Fredsprisen for sitt arbeid for å forby atomvåpen. For før Norge tildelte Nobels fredspris til en kandidat som ivret for regimeendringskrig, så var det ikke så sjelden at den ble gitt til mennesker og organisasjoner som arbeidet for fred og nedrusting. Mange av dem jobbet for nedbygging, kontroll med og forbud mot nettopp atomvåpen, som Den internasjonale kampanjen mot atomvåpen (Ican), Pugwash-bevegelsen, Leger mot atomkrig og Det internasjonale atomenergibyrået.

«Våpnene utsletter hele befolkninger.»

Årsaken til at folk over hele kloden arbeider for å hindre atomopprustning og forby atomvåpen, er at disse våpnene utsletter hele befolkninger og legger jorda øde. Vi har skapt et våpen som kan bidra til vår egen utslettelse. De to amerikanske atombombene mot de japanske byene Hiroshima og Nagasaki drepte 120.000 mennesker. I tillegg døde anslagsvis like mange av skader etterpå. Sjokket over de enorme kreftene i atomvåpen var medvirkende til at FN ble utviklet etter andre verdenskrig. Det internasjonale samfunn trengte regler for å forhindre krigsutbrudd, forhandle fram fredsavtaler og overvåke våpenhviler. Med så farlige våpen tilgjengelig var internasjonalt anarki ikke et ønskelig alternativ.

Det er i dette lyset vi må vurdere Frankrikes plan om å utvide sitt atomvåpenarsenal. At det skjer i en tid der FN-systemet svekkes og internasjonale domstoler sanksjoneres, er dypt urovekkende. Ican sa i sin nobeltale at «vi har unngått atomkrig ikke på grunn av klokt lederskap, men på grunn av flaks. Før eller siden, hvis vi ikke handler, vil flaksen ta slutt». Lederne for verdens største atommakt framstår alt annet enn kloke når de starter en ny, hodeløs storkrig, samtidig som de uttrykker eksplisitt forakt både for menneskeliv og internasjonale regler. Dette er ikke tidspunktet for støtte atomopprustning. Tvert imot er det tida for å huske våpnenes ødeleggende kraft og gjenreise arbeidet for å hindre at konflikter i et verden med atombomber spinner ut av kontroll.

Leder

Politisk teater

«Wir schaffen das!» – «Dette klarer vi!» Slik lød Angela Merkels respons på flyktningkrisa i 2015, da nærmere én million mennesker krysset Middelhavet fra Nord-Afrika og Midtøsten. Elleve år seinere er det ikke mye igjen av den europeiske stå-på-viljen. Dét ble tydelig da rundt 60.000 afrikanske migranter før helga kom svømmende inn i den spanske enklaven Ceuta. I stedet for å stramme opp Marokko, som etter alt å dømme har tilrettelagt for folkevandringen, valgte Europas ledere å rotte seg sammen mot Spania og landets liberale innvandringspolitikk. I et åpent brev undertegnet av 22 regjeringssjefer i EU blir kaoset i Ceuta satt i sammenheng med Spanias planer om å gi amnesti til papirløse innvandrere. Bildene fra Ceuta var dramatiske, men realiteten er at spanske myndigheter relativt raskt fikk kontroll på situasjonen. Allerede fredag ettermiddag meldte regjeringen at 48.000 av migrantene hadde returnert til Marokko.

Uholdbart

Den israelske avisa Haaretz rapporterer om utbredt palestinsk frykt og fortvilelse etter de siste ukers voldelige sammenstøt på den okkuperte Vestbredden. Israels forsvarsminister har beordret hæren til å ta kontroll over nok en flyktningleir i området, samtidig som de daglige angrepene fra bosettere fortsetter. Da den israelske hæren gikk inn i tre leire i området i januar, jevnet de hus med jorda og ødela infrastruktur. Titusener ble hjemløse. En beboer i en leir sier til Haaretz at de ikke aner hvor de skal huse palestinerne som nå mister hjemmene sine. En annen fortviler fordi verdenssamfunnet ikke følger opp sine fordømmelser, slik at israelske myndigheter ser at de slipper unna med å ta over stadig mer av Vestbredden. Sannheten er dessverre at det også skorter på fordømmelser, med unntak av de faste menneskerettsorganisasjonene og en enslig uttalelse fra Canada.

Kampen er ikke over

I går holdt AUF-leder Gaute Skjervø åpningstalen på årets Utøyafestival, som organisasjonens sommerleir nå blir kalt. Skjervø, som går av i oktober, vil bli den siste AUF-lederen som opplevde terroren på Utøya for 15 år siden. Den erfaringen snakket han om i en sterk og rørende episode i NRK-programmet «Sommer i P2» på årsdagen forrige uke. I talen til sommerleirungdommene i går snakket han om de 69 som ble drept på Utøya i 2011. «De er borte. Stjålet fra oss av en høyreekstrem terrorist.