Rita Mundal har delt denne artikkelen med deg.

Rita Mundal har delt denne artikkelen

Bli abonnent
Leder

Forbilledlig konsekvent

Koalisjonen av villige kalte daværende president i USA George W. Bush landene som støttet invasjonen i Irak i 2003. Nå forsøker hans arvtaker Donald Trump å true verdens nasjoner med på amerikanernes side i krigen mot Iran. Da Spania sa nei til at USA kan bruke spanske baser til angrep på iranske mål, svarte Trump med si at han da vil stoppe all handel med landet. I går svarte Spanias statsminister Pedro Sánchez på truslene. Det er en tale det er verdt å lese i sin helhet og som i en brennbar tid framstår viktigere enn den bejublede, men pragmatiske talen til Canadas statsminister Mark Carney tidligere i år. Sánchez sa at den spanske regjeringens standpunkt kan oppsummeres i ordene «nei til krig». Han sa også at spanjolene «ikke kommer til å være medskyldige i noe som skader verden og er i strid med våre verdier og interesser, bare fordi vi er redde for represalier».

«Nei til å gjenta fortidas feil.»

Sánchez oppsummerer den spanske regjeringens holdninger i tre punkter: «For det første: nei til undergraving av en folkerett som beskytter oss alle, særlig de mest sårbare – sivilbefolkningen. For det andre: nei til å akseptere at verden bare kan løse sine problemer gjennom konflikter og bomber. Og til slutt: nei til å gjenta fortidas feil.» Sánchez nevner konkret to historiske hendelser vi må ta lærdom av. Den første er Irak-krigen i 2003, som ikke brakte demokrati og global trygghet, slik den lovte. I stedet fikk vi økning i jihadistisk terrorisme, en alvorlig migrasjonskrise og økte energipriser, ifølge den spanske statsministeren. Han advarte også om at de store katastrofene i menneskehetens historie ofte begynner med at man svarer på én ulovlighet med en annen, slik første verdenskrig spant ut av en kjede feilvurderinger og uforutsette hendelser. «Vi kan ikke spille russisk rulett med millioner av menneskers skjebne», sa Sánchez.

Han avviste også at Spania støtter Iran. «Spørsmålet er ikke om vi støtter ayatollaene – det gjør vi selvsagt ikke. Spørsmålet er om vi står på folkerettens og fredens side.» Talen til den spanske statsministeren er forbilledlig konsekvent. Nasjoners moralske styrke vil framover bestemmes av om de følger Sánchez’ eksempel eller bøyer seg for truslene fra Trump og hans koalisjon av kujoner.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Leder

Norge er ikke USAs eskorte

USAs forsvarsminister Pete Hegseth deltok sist helg på den asiatiske forsvars- og sikkerhetskonferansen Shangri-La Dialogue i Singapore. Der manet han USAs allierte til å motarbeide Kinas voksende makt. USA bygger seg opp militært i Stillehavsregionen, samtidig som Pentagon forbereder en betydelig nedskalering i Europa. Der Spiegel og Welt am Sonntag har meldt at USA nå planlegger en betydelig raskere uttrekking av Europa enn tidligere antatt. De nye planene kom etter at Washington i mai kunngjorde at 5000 amerikanske soldater skulle trekkes ut av Tyskland. Pentagon varsler nå en omfattende reduksjon i antallet kampfly, krigsfartøy, tankfly og tropper som er øremerket for innsats i Europa. Dette er i tråd med den nasjonale forsvarsstrategien som prioriterer Kina og Stillehavsområdet.

Sanksjoner må på plass

I en artikkel i Haaretz beskriver avisas mangeårige kommentator Gideon Levy Israels egentlige plan for Gaza. Den består i en bevisst og målrettet ødeleggelse av liv og samfunnsstrukturer for å oppnå kaos. «Så snart Gazas befolkning er redusert til en fragmentert, uorganisert masse uten grunnleggende tjenester, essensielle institusjoner og selvfølgelig uten lederskap, vil den fullstendige oppløsningen av samfunnsstrukturen gjøre det lettere for Israel å gå videre til neste fase – en fase landet aldri har gitt opp – nemlig fordrivelsen.» ­Statsminister Benjamin Netanyahu mer enn hintet til at Israel planlegger å ta over området da han talte til bosettere på Vestbredden forrige uke. Han skrøt av at Israel snart kontrollerer 70 prosent av Gaza­stripa og la til: «La oss starte med det.» Forsvarsminister Israel Katz skrev samtidig på X at Israel nå er klar til å iverksette «en frivillig migrasjonsplan» for Gazas 2,2 millioner palestinere. Andre ord for en slik plan er etnisk rensing, tvangsforflytting eller også folkemord. Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp kalte i et innlegg i går Israels strategi for «overbelastning». Det går ut på å gjøre så mange ugjerninger samtidig at organisasjoner, presse og politikere ikke vet hvor de skal rette oppmerksomheten.

Dritti­fi­sering i Aften­posten

I 1992 fikk Gunda Djupvik fast jobb i Statens Informasjonstjeneste. Da gjorde en nyutdannet jurist på 26 år slik man skal gjøre: Hun tegnet abonnement på Aftenposten. Siden har Djupvik byttet jobb mange ganger, men abonnementet har hun beholdt gjennom hele yrkeslivet. Helt til en tirsdag i april, da hun våknet til en e-post om at Schibsted framover krever 39 kroner i måneden for å slippe at konsernet og «utvalgte annonsepartnere» samler inn brukerdata for å vise personlig tilpassede annonser. «Det fyrste eg gjorde, før eg stod opp, var å gå inn på Schibsted og avslutta abonnementet mitt på Aftenposten og VG», sier Djupvik til NRK. «Schibsted annonsevalg» henter inspirasjon fra de store teknologiplattformene. For å bruke Facebook må du enten dele personopplysninger eller betale for å slippe personrettede annonser.