Leder

Episk raseri

«Ingen dustete regler for krigføring, ingen hengemyr med nasjonsbygging, ingen øvelse i demokratibygging. Ingen politisk korrekte kriger. Vi slåss for å vinne, og vi kaster ikke bort tid eller liv», sa forsvarsminister Pete Hegseth på en pressekonferanse mandag. Det var begrunnelsen for det folkerettsstridige angrepet på Iran, som av alle ting har fått navnet «Episk raseri». USA forsøker nå i raskt tempo å omsette landets militære overlegenhet i geopolitisk dominans og kontroll over den oljedrevne økonomiens viktigste region, som Ali Esbati skriver i Dagens Nyheter. Fra før av har Washington sikret seg kontrollen over Venezuelas enorme oljeressurser på det amerikanske kontinentet. Når oljeeksporten fra Iran gjennom Hormuzstredet strupes, rammes Kina og India – land som i likhet med Tyrkia gjenstår som selvstendige spillere på den geopolitiske arenaen. Kinesiske raffinerier importerer rundt 80 prosent av Irans samlede oljeeksport, skriver Morten Iversen i Dagens Næringsliv. India importerer nesten fem millioner fat olje daglig.

«Alt kan bli verre, mye, mye verre»

USA og Israels angrepskrig mot Iran kan føre til statskollaps, borgerkrig og enorme flyktningstrømmer – som vi tidligere har sett etter tilsvarende kriger mot Irak og Libya. Å bombe i stykker et land fra lufta er ingen bedrift for en militær overlegen makt – det store spørsmålet er hva som kommer etterpå. Når enkelte eksil-iranere forsvarer Israel og USAs angrepskrig med at iranerne ikke har mer å miste, er det kanskje forståelig gitt den årelange undertrykkingen, men det er likevel ubetenksomt. For alt kan bli verre, mye verre – gitt hva vi har sett etter tilsvarende kriger. Nå bombes landets infrastruktur, sykehus og skoler sønder og sammen, og bomberegnet vil fortsette. Å alliere seg med de imperialistiske krigsherrene Trump og Netanyahu, som er ansvarlig for over 60.000 drepte i Gaza og som driver en brutal utdrivingspolitikk på Vestbredden, er lovlig blåøyd. Hvis man ber om bomberegn over sitt eget land, med død og lemlestelse som resultat, bør en vite nøyaktig hva en driver med. Nye bomber kommer som svar fra regimet, og konsekvensene i hele regionen kan bli fatale. Å skulle få en demokratisk utvikling på ruinene av en brutal israelsk og amerikansk angrepskrig kan bli en dyrekjøpt erfaring. Det er ingen oppskrift på frigjøring for det iranske folket.

Leder

Nytt, norsk Klondyke

Vår tids fossespekulanter er allerede godt i gang med å sikre seg areal og kraft over det ganske land. I den norske kraftkøen står det i dag 120 datasentre, som har bedt om til sammen halvparten så mye kraft som Norge bruker årlig. I likhet med fossehandelen på slutten av 1800-tallet er det også i dag i hovedsak utenlandske firmaer som ser sitt snitt til å tjene gode penger på manglende regulering i Norge. Tilgangen på kulde, arealer og strøm har gjort Norge svært attraktivt for datalagringsbransjen. Hastigheten intensiveres av kappløpet om utvikling av kunstig intelligens. Da norske fossefall ble kjøpt opp i stor stil fram mot 1906, solgte grunneiere til småpenger sammenliknet med inntjeningsmulighetene til den nye vannkrafta.

Kunsten å si ja

Onsdag legger finansminister Jens Stoltenberg fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Helt siden han overtok nøklene til Finansdepartementet i fjor, har Stoltenberg strødd om seg med formaninger om forsiktig offentlig pengebruk. I et intervju med Aftenposten trekker han fram inflasjon, økte renter og stor fallhøyde i aksjemarkedene som de mest akutte grunnene til å stramme inn i år. «Hva den neste krisen blir, eller når den kommer, vet vi ikke, men det er åpenbart godt å ha en buffer. Derfor holder vi litt igjen,» sier Stoltenberg. Signalene gir lite håp om nye velferdssatsinger eller spennende politiske eksperimenter i ukas budsjett. Blant embetsfolk i Finansdepartementet finnes et uoffisielt motto som brukes mot lobbyister og overambisiøse politikere: «Si nei før du sier hei».

Det sitter i kulturen

For første gang ligger Norge under OECD-gjennomsnittet i både lesing, matematikk og naturfag i Pisa-undersøkelsen. Rundt en tredel av elevene presterer på de laveste mestringsnivåene. Estland har derimot overtatt som en skolepolitisk suksesshistorie etter Finland, som nå gjør det dårligere. Estland ligger på toppen i Europa i naturfag og matte og er nest best i lesing etter Irland, selv om leseevnen til estiske elever også har en fallende tendens. Når noen land lykkes, er det lett å lete etter ting de gjør, som vi kan kopiere. Men å hente konkrete ting direkte fra et land til et annet i den tro at det skal gjøre underverker, er en komplisert affære. Det sies for eksempel at stor lærerautonomi er oppskriften på den estiske suksessen, men da underslås det gjerne at det nasjonale rammeverket også er sterkt.