Leder

Episk raseri

«Ingen dustete regler for krigføring, ingen hengemyr med nasjonsbygging, ingen øvelse i demokratibygging. Ingen politisk korrekte kriger. Vi slåss for å vinne, og vi kaster ikke bort tid eller liv», sa forsvarsminister Pete Hegseth på en pressekonferanse mandag. Det var begrunnelsen for det folkerettsstridige angrepet på Iran, som av alle ting har fått navnet «Episk raseri». USA forsøker nå i raskt tempo å omsette landets militære overlegenhet i geopolitisk dominans og kontroll over den oljedrevne økonomiens viktigste region, som Ali Esbati skriver i Dagens Nyheter. Fra før av har Washington sikret seg kontrollen over Venezuelas enorme oljeressurser på det amerikanske kontinentet. Når oljeeksporten fra Iran gjennom Hormuzstredet strupes, rammes Kina og India – land som i likhet med Tyrkia gjenstår som selvstendige spillere på den geopolitiske arenaen. Kinesiske raffinerier importerer rundt 80 prosent av Irans samlede oljeeksport, skriver Morten Iversen i Dagens Næringsliv. India importerer nesten fem millioner fat olje daglig.

«Alt kan bli verre, mye, mye verre»

USA og Israels angrepskrig mot Iran kan føre til statskollaps, borgerkrig og enorme flyktningstrømmer – som vi tidligere har sett etter tilsvarende kriger mot Irak og Libya. Å bombe i stykker et land fra lufta er ingen bedrift for en militær overlegen makt – det store spørsmålet er hva som kommer etterpå. Når enkelte eksil-iranere forsvarer Israel og USAs angrepskrig med at iranerne ikke har mer å miste, er det kanskje forståelig gitt den årelange undertrykkingen, men det er likevel ubetenksomt. For alt kan bli verre, mye verre – gitt hva vi har sett etter tilsvarende kriger. Nå bombes landets infrastruktur, sykehus og skoler sønder og sammen, og bomberegnet vil fortsette. Å alliere seg med de imperialistiske krigsherrene Trump og Netanyahu, som er ansvarlig for over 60.000 drepte i Gaza og som driver en brutal utdrivingspolitikk på Vestbredden, er lovlig blåøyd. Hvis man ber om bomberegn over sitt eget land, med død og lemlestelse som resultat, bør en vite nøyaktig hva en driver med. Nye bomber kommer som svar fra regimet, og konsekvensene i hele regionen kan bli fatale. Å skulle få en demokratisk utvikling på ruinene av en brutal israelsk og amerikansk angrepskrig kan bli en dyrekjøpt erfaring. Det er ingen oppskrift på frigjøring for det iranske folket.

Leder

Appsyken

Pisa-resultatene viser at norske elever presterer stadig svakere i lesing og matematikk. Den politiske skyldfordelingen er alt i gang, men spør du oss, kan den godt fordeles ganske jevnt. Antakelig hadde elevenes prestasjoner vært bedre i dag dersom politikere av alle avskygninger hadde holdt seg unna skolen etter 1990-tallet. I stedet har skolen blitt hastig digitalisert, samtidig som konkret kunnskap er byttet ut med vage kompetansemål. Digitaliseringen slår ut på flere måter. Det ene er at elevene har mistet lærebøker og blitt pådyttet skjermer.

Frykten fikk styre

I dag er det 25 år siden selvmordsbombere fra det jihadistiske terrornettverket al-Qa’ida kapret fire amerikanske passasjerfly og styrte dem inn i World Trade Center i New York og Pentagon i Washington. Nesten 3000 mennesker ble drept i angrepene, som ble direktesendt til alle verdens skjermer. Angrepet var storslått i all sin forferdelighet, og det er knapt mulig å overdrive betydningen det har hatt på historiens gang. Den dagen tvillingtårnene falt, markerte slutten på en periode med relativ optimisme etter Berlinmurens fall. USAs respons sparket i gang en storstilt kampanje mot internasjonal terrorisme kalt «krigen mot terror». I den krigen var alt lov: utenomrettslige fengslinger, tortur, masseovervåking og militære angrep på hele land.

Tilbake til hverdagen

Kong Harald er stedt til hvile på Akershus festning etter en vakker seremoni i Oslo Domkirke. Åpningssalmen var Edvard Hoems «No stig vår song», som opprinnelig ble skrevet til kongens 70-årsdag i 2007 og som siden har gått inn som en av våre mest brukte nyere salmer. Programmet var i kong Haralds ånd: I tråd med hans omfavnelse av Norges rike mangfold var det lystenning fra representanter fra flere trossamfunn. Statsminister og stortingspresident holdt taler, og kronprinsesse Victoria av Sverige leste Frans av Assisis bønn. Det var et rørende øyeblikk da Åge Aleksandersen og Tuva Syvertsen framførte «Jørgen Hattemaker» av Alf Prøysen, en av de aller fineste sangene vi har. Vi håper de frammøtte utenlandske regentene fra fjern og nær, demokratier og diktaturer, får oversatt teksten om hattemakeren som funderer over hvor forskjellig han og kongen lever, men også de basale vilkårene menneskeslekta deler. Begravelsen markerer slutten på sørgetida og borgfreden, som landets politikere påla seg selv etter dødsfallet.