Leder

Episk raseri

«Ingen dustete regler for krigføring, ingen hengemyr med nasjonsbygging, ingen øvelse i demokratibygging. Ingen politisk korrekte kriger. Vi slåss for å vinne, og vi kaster ikke bort tid eller liv», sa forsvarsminister Pete Hegseth på en pressekonferanse mandag. Det var begrunnelsen for det folkerettsstridige angrepet på Iran, som av alle ting har fått navnet «Episk raseri». USA forsøker nå i raskt tempo å omsette landets militære overlegenhet i geopolitisk dominans og kontroll over den oljedrevne økonomiens viktigste region, som Ali Esbati skriver i Dagens Nyheter. Fra før av har Washington sikret seg kontrollen over Venezuelas enorme oljeressurser på det amerikanske kontinentet. Når oljeeksporten fra Iran gjennom Hormuzstredet strupes, rammes Kina og India – land som i likhet med Tyrkia gjenstår som selvstendige spillere på den geopolitiske arenaen. Kinesiske raffinerier importerer rundt 80 prosent av Irans samlede oljeeksport, skriver Morten Iversen i Dagens Næringsliv. India importerer nesten fem millioner fat olje daglig.

«Alt kan bli verre, mye, mye verre»

USA og Israels angrepskrig mot Iran kan føre til statskollaps, borgerkrig og enorme flyktningstrømmer – som vi tidligere har sett etter tilsvarende kriger mot Irak og Libya. Å bombe i stykker et land fra lufta er ingen bedrift for en militær overlegen makt – det store spørsmålet er hva som kommer etterpå. Når enkelte eksil-iranere forsvarer Israel og USAs angrepskrig med at iranerne ikke har mer å miste, er det kanskje forståelig gitt den årelange undertrykkingen, men det er likevel ubetenksomt. For alt kan bli verre, mye verre – gitt hva vi har sett etter tilsvarende kriger. Nå bombes landets infrastruktur, sykehus og skoler sønder og sammen, og bomberegnet vil fortsette. Å alliere seg med de imperialistiske krigsherrene Trump og Netanyahu, som er ansvarlig for over 60.000 drepte i Gaza og som driver en brutal utdrivingspolitikk på Vestbredden, er lovlig blåøyd. Hvis man ber om bomberegn over sitt eget land, med død og lemlestelse som resultat, bør en vite nøyaktig hva en driver med. Nye bomber kommer som svar fra regimet, og konsekvensene i hele regionen kan bli fatale. Å skulle få en demokratisk utvikling på ruinene av en brutal israelsk og amerikansk angrepskrig kan bli en dyrekjøpt erfaring. Det er ingen oppskrift på frigjøring for det iranske folket.

Leder

En de facto aksept

«Dette var rett og slett en feil», sier Oljefondet etter at Morgenbladet denne uka avslørte at Nicolai Tangen har stilt opp i reklame for KI-selskapet Anthropic. På forespørsel fra selskapet om han kunne signere et ferdigskrevet skrytesitat for tjenesten «Claude for Finance», svarte Tangen «Great hearing from you and very happy to provide a quote». Sitatet fra Tangen hevder at Oljefondet har spart 213.000 arbeidstimer ved å ta i bruk KI-verktøyet Claude. Men som jussprofessorer og forskere påpeker i Morgenbladets artikkel, er det langt fra uproblematisk at en offentlig leder fremmer kommersielle interesser. Ikke minst klinger det dårlig at selskapet som får gratis reklame fra Oljefond-sjefen, arbeider sammen med Palantir om å utvikle kunstig intelligens for militær bruk. Konfrontert med kritikken slutter Oljefondet seg til: «Vi skulle ha sagt nei.

Vel blåst

Lønnsoppgjøret for industrien, det såkalte frontfaget, endte med enighet mellom Fellesforbundet og Norsk Industri om en lønnsramme på 4,4 prosent, hvorav 1,9 tas ut i sentrale tillegg. Det tilsvarer et tillegg på 6,50 kroner i timen og gir en vanlig lønnsmottaker rundt 12–13.000 kroner i året. Altså drøyt en tusenlapp i måneden. I tillegg kommer det såkalte overhenget, altså lønnsøkning fra i fjor, som gir full effekt først i år. Det resterende av den totale lønnsramma, 1,2 prosent, må tas ut i lokale lønnsforhandlinger. Like viktig er det at de lavest lønte får et ekstra tillegg på 4 kroner i timen.

Orbáns tid er over

Victor Orbáns 16 år lange statsministerperiode i Ungarn er over. Opposisjonspartiet Tisza sikret seg i valget søndag en såkalt supermajoritet i parlamentet og er dermed også i posisjon til å endre grunnloven. Flere av lovene innført av Orbáns parti Fidesz risikerer dermed å bli endret. Mottakelsen av valgresultatet utenfor Ungarns grenser er dypt politisert. Mens Brussel jubler, sørger Orbáns politiske allierte i Europas nasjonalkonservative partier. «Orbán var den eneste lederen med baller i EU.