Leder

Offentlig sløsing

Flere søker seg til yrkesskolen med sikte på å ta en yrkesutdanning, men det offentlige anbudssystemet underminerer norsk fagopplæring og lærlingordningen. Forrige uke viste NRK at de store kontraktene for sykehusbygg i Oslo-området går til firmaer som stort sett benytter arbeidskraft bosatt i utlandet. Marianne Røiseland i Rørentrepenørene sier at ved de tre store sykehuskontraktene i Oslo-området må en bruke lupe for å finne lærlinger som har gått på norsk videregående skole og tatt yrkesfag. Det skjer samtidig som over 20.000 har mistet jobben i byggenæringen de tre siste årene, og mer enn én av fire konkurser i fjor var i samme bransje. Assemblin, som har rundt 300 norske lærlinger, og Bravida, som har rundt 500 norske lærlinger, tapte begge anbudskonkurransen og har måttet permittere fagfolk. «Det bygges vegger og tak – men ikke fagmiljøer. Det produseres framdrift – men ikke framtid», skriver Hilde Bergh i Oslo Håndverks- og Industriforening i et innlegg i Dagsavisen. «Når verdiskapingen organiseres slik at kompetanse, overskudd og skatteinntekter forsvinner ut av landet, svekkes grunnlaget for fellesskapet. Når små og mellomstore bedrifter taper markedsandeler, mister vi miljøene som bærer fram nye fagarbeidere», slår hun fast.

«Vi mister miljøene som bærer fram de nye fag­arbeiderne.»

Dette systemet er ikke bærekraftig. Det underminerer ethvert forsøk på å styrke den norske fagutdanningen og lærlingordningen. Staten svekker fagkompetansen, selv om det sies å være et viktig satsingsområde. EØS-reglene, slik de praktiseres her, er irrasjonelle og fører til en erodering av grunnmuren for landets infrastruktur og produksjonsevne. Ethvert land må ha dyktige fagarbeidere, ikke minst av hensyn til beredskapen. Å unnlate å bruke store statlige prosjekter og satsinger i mangemilliarderklassen til å bygge opp hjemlig kompetanse, er offentlig sløsing av en helt annen alvorlighetsgrad enn millionene man eventuelt sparer på å gi kontraktene til selskaper som utelukkende bruker arbeidskraft som flys inn fra utlandet. Det er et system som bygger ned Norge som kompetansenasjon, sluser skatteinntekter og overskudd ut av landet og svekker beredskapen.

Leder

Pengemakt

Jens Stoltenbergs skattekommisjon åpner for å kutte i formuesskatten med inntil 20 milliarder kroner. Et slikt kutt vil være smertefritt, ifølge DN. «Formuesskatten er verken avgjørende for små forskjeller eller finansiering av velferdsstaten», skriver avisa på lederplass. Mon det. Jo da, formuesskatt er ikke den eneste skatten vi har for å beskatte landets rikeste, men at den er sentral i å minske økonomisk ulikhet og motvirke maktkonsentrasjon er det ikke tvil om. I juni advarte den franske stjerneøkonomen Thomas Piketty mot at Norge kutter i formuesskatten, og kalte det «et historisk feilgrep».

Fra Troja til Gaza

Christopher Nolans nye film om Odyssevs gir den greske helten noe Homer aldri gjorde: anger over den trojanske hesten og lidelsene den påførte Trojas sivile. Hos Homer er Odyssevs ikke hjemsøkt av skyld over bedraget som felte Troja – hesten var ikke en gave, men et skjult våpen. Tvert imot er hesten krona på verket, beviset på Odyssevs’ klokskap og oppfinnsomhet. Men eposet insisterer på noe annet: Den som trosser gudenes lover, bringer til slutt ødeleggelse over seg selv. Ingen konge, ingen helt og ingen makt står over loven. Også i Nolans film hviler det en uro over en verden på randen av sammenbrudd.

Aldri tie

Silje Stamneshagen skulle egentlig bli hestepasser høsten 2011. Andreas Edvardsen skulle starte på lærerutdanningen, Torjus Jakobsen Blattmann skulle bli barne- og ungdomsarbeider og Andrine Bakkene Espeland skulle fortsette på mat- og restaurantfaglinja i Fredrikstad. Drømmen var å bli konditor. I dag for 15 år siden brast alle framtidsplaner. Den 22. juli 2011 tok en høyreekstrem terrorist livet av Silje, Andreas, Torjus, Andrine og 73 andre mennesker på Utøya og i regjeringskvartalet.