120 personer har søkt om oppreisningserstatning fra Nav etter trygdeskandalen. Alle har fått avslag. Nemnda som behandler klagene deres har varsla at flere saker kan gjenåpnes.
Nå vil regjeringen imidlertid stenge den døra for godt.
I et brev 29. januar opplyser Arbeids- og inkluderingsdepartementet nemnda om at de blir avviklet ved utgangen av juni i år. Eventuelle nye henvendelser og saker vil da ikke lenger håndteres av en uavhengig nemnd, men av Arbeids- og velferdsdirektoratet, som er underlagt departementet.
Advokat Christian Lundin er fungerende leder av nemnda.
– Er det nok tid igjen til at dere kan ta opp igjen saker?
– Nei. Hvis vi nå avgjør en sak, og det fører til at ytterligere saker må tas opp, så er det departementet selv som må håndtere det, sier Lundin.
Medlemmene har tidligere blitt orientert muntlig om at nemnda skal avvikles.
Bak sladden
Som Klassekampen skrev 12. februar, har Klagenemnda i over tre år forsøkt å få innsyn i en rapport om eksport av trygdeytelser, men departementet nekter.
Regjeringen mener det er nødvendig å holde rapporten hemmelig for å sikre fortrolighet i interne arbeidsprosesser.
Nemnda mener den har rett til innsyn i rapporten og at den kan inneholde opplysninger som er «relevante og bestemmende» for om staten har erstatningsansvar. Til Klassekampen har Lundin tidligere sagt at det «er vanskelig å oppfatte dette på en annen måte enn at staten ikke ønsker at saken skal bli tilstrekkelig opplyst».
«Hvis vi blir angrepet for å ha forsøkt å gi for mye rettssikkerhet, så er det noe jeg i hvert fall kan leve med.»
— Christian Lundin, fungerende leder av Klagenemnda
Han har også sagt at nemnda kan komme til å snu bevisbyrden i de gjenstående sakene, og konkludere med at staten har ansvar dersom rapporten ikke blir framlagt.
Dragkamp om ansvar
Går nemnda til dette skrittet, vil gamle avgjørelser måtte undersøkes på ny. Rapporten er relevant for minst 20 saker som ble avgjort før nemnda ble oppmerksom på den, viser en gjennomgang Klassekampen har gjort.
En av dem er saken til familiefaren Paul Martinez, som måtte skilles fra familien som følge av trygdeskandalen, som Klassekampen skrev om mandag.
– Lundin, er det noen grunn til å tro at departementet ønsker å avvikle nemnda for at dere ikke skal ta opp igjen saker?
– Det har jeg ikke noe holdepunkt for å si.
Lundin tar nedleggingen av nemnda «til etterretning».
– I brevet presiseres det at vårt mandat er å vurdere erstatning for økonomiske tap. Jeg registrerer at det nå hevdes at vi har gått utover vårt mandat ved å ta stilling til krav om oppreisning, sier han.
– Framstår spesielt
Oppreisningserstatning er erstatning for tort og svie. At nemnda skal ha gått utover sitt mandat ved å ta stilling til slike krav, er et argument fra departementet som ifølge Lundin dukket opp først nå.
Dette argumentet nevnes ikke av departementet i den omfattende korrespondansen om innsyn i 2014-rapporten. Det er til tross for at spørsmål om oppreisningserstatning er den eneste grunnen til at nemnda vil ha den. Nemnda har siden 2020 behandlet spørsmålet flere titalls ganger.
– Det framstår spesielt at dette blir tatt opp nå, etter at det har blitt fokus på det. Hvorfor har man ikke kommentert det i det hele tatt i noen av vedtakene, innstillingene, eller for den saks skyld regjeringens begrunnelser for å nekte oss innsyn? spør Lundin.
Han påpeker at nemndas arbeid ble satt i gang da stemningen i staten var selvransakende, og sier det var naturlig å vurdere krav om oppreisningserstatning i sammenheng med klagernes andre erstatningskrav.
– Hvis vi blir angrepet for å ha forsøkt å gi for mye rettssikkerhet, så er det noe jeg i hvert fall kan leve med. Det er det egentlig handler om. Vi har vært en rettssikkerhetsgarantist ved også å ta stilling til spørsmål om oppreisning.
«Færre henvendelser»
Klassekampen har over flere uker bedt om intervju med arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap), som takker nei og ikke svarer på hvorfor hun gjør det. I stedet svarer departementsråd Eli Telhaug, som er byråkrat, skriftlig. Hun avviser at det er sammenheng mellom varselet om avvikling og konflikten med nemnda, og Klassekampens dekning av den.
«Klagenemnda skal avvikles fordi det gradvis har blitt færre henvendelser siden den ble opprettet i 2020. Avviklingen ble varslet i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet for 2026. Departementet avventet Stortingets budsjettbehandling i desember før det var aktuelt å sende et slikt brev til nemndas medlemmer», skriver hun i en e-post, hvor hun opplyser om at bare to saker kom inn i 2025.
Telhaug skriver at nemndas mandat er regulert i forskrift og at denne kun nevner økonomiske tap. Grunnen til at departementet påpeker det nå, er at det er «naturlig å vise til forskriften» når nemnda skal avvikles, skriver hun.
Oppreisningskravene nemnda har avvist, er realitetsbehandlet. Det vil si at nemnda faktisk har gått inn i spørsmålet og tatt stilling til om klagerne har rett på oppreisning. Det er dette departementet mener nemnda ikke har mandat til å gjøre.
– Er det slik at dere var komfortable med at nemnda, slik dere ser det, gikk utover sitt mandat så lenge avgjørelsene gikk i statens favør?
«Nemnda er ikke opprettet for å behandle krav om oppreisning, og departementet har derfor ingen merknader til at den har avvist krav om oppreisning», skriver Telhaug, som legger til at de som vil kreve oppreisning, må saksøke staten.
