Nylig kom et oppsiktsvekkende svar til Stortinget fra regjeringen ved likestillingsminister Lubna Jaffery. På spørsmål fra SV om Bufdirs kontroversielle råd om møter med «kjønnsmangfold» skriver Jaffery:
«Et sentralt premiss for Bufdirs arbeid er at kjønn forstås som mer sammensatt enn en todeling mellom mann og kvinne […] høringsinnspill som utfordrer selve eksistensen av kjønnsmangfold, vil derfor ikke kunne vektlegges på samme måte som kritiske innspill som anerkjenner dette premisset.»
Jaffery har rett i at Stortinget i flere runder har vedtatt at det finnes flere enn to kjønn. Bør Bufdir av denne grunn se bort fra høringsinnspill som legger til grunn at kjønn er en binær biologisk kategori?
«Kan regjeringen se bort fra høringssvar dersom de avviker fra deres egne meninger?»
Svaret fra ministeren impliserer at man ikke kan utfordre eksisterende premisser, typisk for autoritære regimer. I fri forskning og meningsutveksling er det å sette spørsmålstegn ved vedtatte sannheter grunnleggende. I vårt høringssvar kommer det fram at Bufdirs råd rammer utsatte grupper, som barn og sårbare kvinner, og kan ha nedkjølende effekt på ytringsfriheten.
Regjeringen skriver om høringer: «Høyring nyttar ein for at innbyggjarar, organisasjonar og næringsliv skal få seie si meining […] det er ein demokratisk rett for alle å få vere med å utforme offentleg politikk […] Høyringssaker kan dreie seg om framlegg til lover og forskrifter som regulerer folk sine rettar og plikter […]»
Slik vi forstår dette, er uenighet selve begrunnelsen for at høringer finner sted. Er det da rom for regjeringen å se bort fra høringssvar dersom de avviker fra deres egne meninger?
Om dette er holdningen regjeringen møter høringsinnspill med, kan vi vel egentlig legge ned hele høringsinstituttet. Vi hører gjerne fra Jaffery om det er slikt at forskere og andre som har andre synspunkt enn storting og regjering heretter kan spare seg bryderiet.
