DebattKongo

Krig, ebola og glemsel

Honoratte B.N. Muhanzi (Norsk-kongoleser og ­samfunnsdebattant)

Mens vi i Norge feiret 17. mai med barnetog, flagg og trygghet, erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) ebolautbruddet i Den demokratiske republikken Kongo og Uganda som en internasjonal helsekrise. Når ebola igjen når nyhetene, er det verdt å spørre hvorfor verdens oppmerksomhet ofte først vekkes når krisen risikerer å spre seg. Her hjemme feiret vi frihet, fellesskap og framtidstro. Samtidig levde mennesker i den østlige delen av Kongo – der jeg er født og oppvokst og fortsatt har familie – med krig, fordrivelse, økonomisk kollaps. Og nå: ebola. For mennesker i Nord- og Sør-Kivu handler det nå om å overleve.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Streik

Skrem­sels­pro­pa­ganda fra Majorstua

Streiken i hotell- og restaurant­næringa er i ferd med å bli lang. Søndag 19. april la kokker, servitører, bartendere, renholdere og hotellresepsjonister ned arbeidet og inntok gatene. Grunnen er at NHO Reiseliv mener noen av landets mest hardtarbeidende og lavest lønte arbeidsfolk stiller urimelige krav når de krever reallønnsvekst og forskuttering av sykepenger. NHO gjentar nærmest krakilsk at «Felles­forbundet mener vi skal være gratis bank for Nav». Talepunktet er ikke så dumt, sinna folk elsker å hate Nav. Men implisitt i påstanden ligger at de mener lavtlønte hotell- og restaurantarbeidere selv bør ta ansvaret. Sykepengeordningen er Navs ansvar, det er vi helt enige i.

Christian Justnes
Kunstig intelligens

Levande dauinger

Å høre en begravelsestale eller lese en tekst generert av KI interesserer meg like lite som Odd Nordstogas erotiske fantasier som nylig kom på trykk i boka «Attrå». Selv om sistnevnte, såfremt den er ført i pennen av Nordstoga selv, er lettere å svelge enn førstnevnte. Nordstoga begir seg ut på noe han opplever pinlig og krevende. Det koster ham å skrive om «sitt eige sveitte dyr som vil ut» (NRK 7. mai). Forståelig nok.

Greta Marthinussen
Jernbane

Situa­sjonen i Mantena

Regjeringens fremleggelse av revidert nasjonalbudsjett har ført til spørsmål og reaksjoner knyttet til Mantena. Styret har ingen intensjoner om å blande seg inn i den politiske behandlingen, men vi ønsker å gi litt bakgrunn for situasjonen i selskapet og de strukturelle utford­ringene som har preget utviklingen over mange år. Mantena ble skilt ut av NSB som eget datterselskap i 2001 og har siden jernbanereformen i 2017 operert som et selvstendig, statlig eid selskap. Vi vedlikeholder tog for de fleste operatører i Norge og deler av Sverige, og har rundt 700 ansatte i hele landet. Fra å være en integrert del av NSB opererer Mantena i dag i et marked med tiltagende konkurranse fra togprodusenter, togoperatører og spesialiserte vedlikeholdsaktører. Selskapet har over tid tilpasset seg, men bærer med seg strukturelle utfordringer som ikke skyldes ledelse eller ansatte. De skyldes måten selskapet ble organisert på ved utskillelsen, og måten jernbanesektoren i Norge er organisert på. Styret og administrasjonen har, i tett dialog med eier, arbeidet målrettet over mange år for å styrke konkurransekraften. Bemanningen er redusert, kostnadene er kuttet, ulønnsomme kontrakter er reforhandlet eller avviklet, og selskapet er omorganisert.

Stian Hårklau