Både i Rødt og SV forberedes det framstøt for å tvinge regjeringen til å dele hemmeligholdte dokumenter knyttet til trygdeskandalen.
SV-nestleder og leder i arbeids- og sosialkomiteen, Marian Hussein, har allerede informert de øvrige komitémedlemmene.
– Vi kommer til å fremme forslag der vi ber om at Stortinget får innsyn i dokumentene, men også – og det er det viktigste – at nemnda får tilgang til rapporten. Jeg har invitert hele komiteen til å være med, sier Hussein.
Rødt-leder Marie Sneve Martinussen kaller det «nok et svik mot ofrene i det som er norgeshistoriens største rettssikkerhetsskandale».
– Det er et stort sår som aldri gror, mye fordi staten nekter å bidra til at det skal gro. Det er spesielt trist at det har tatt så lang tid at vi fortsatt står i en sånn situasjon at staten ikke vil rydde opp. De menneskelige kostnadene har vært enorme, sier hun.
Staten: Ingen oppreisning
Stortinget rører på seg etter at Klassekampen den siste uka har avdekket en dragkamp mellom regjeringen og klagenemnda for ofrene etter trygdeskandalen.
Klagenemnd for EØS-saker har i tre år forsøkt å få utlevert en regjeringsrapport fra 2014 og tilknyttede dokumenter. Rapporten kan inneholde opplysninger med betydning for statens erstatningsansvar overfor ofrene, mener nemnda.
Regjeringen har sagt at det er nødvendig å unnta rapporten fra offentlighet for å sikre fortrolighet i interne arbeidsprosesser.
Det var i 2019 det ble avdekket at Nav over år hadde feilpraktisert EØS-regler. Feilen rammet minst 7500 personer og førte til stans i ytelser, krav om tilbakebetaling og straffeforfølgelse.
Staten bestemte seg tidlig for at ofrene kunne søke om erstatning for økonomiske tap som følge av den feilaktige Nav-praksisen. Men staten mente samtidig at ingen i Nav eller andre deler av statsapparatet kunne klandres på en sånn måte at det utløste oppreisningsansvar, altså erstatningsutbetalinger for tort og svie.
Pekte på nemnda
Også Rødt vil fremme forslag i Stortinget om å få tilgang til 2014-rapporten. Det samme gjorde partiet i 2021, forteller partilederen.
– Da fikk vi ikke flertall. Vi mener det grunn til å forfølge dette på nytt, nettopp fordi et av argumentene som ble brukt mot å gi Stortinget innsyn da, var at det var etablert en klagenemnd.
Det har Martinussen helt rett i.
«Det er et stort sår som aldri gror.»
— Marie Sneve Martinussen, partileder i Rødt
I brev til Stortinget 7. februar 2022 sluttet daværende arbeidsminister Hadia Tajik (Ap) seg til den foregående Solberg-regjeringens beslutning om å nekte innsyn.
«Jeg legger til grunn at de enkelte sakene blir løst etter god skikk innenfor ordningene som er etablert i dag. Blant annet vil en uavhengig nemnd håndtere klager på krav om erstatning», het det fra Tajik, som da ledet det samme departementet som oppnevnte nemnda, og som nå nekter innsyn i dokumenter nemnda mener den trenger for å ivareta rettssikkerheten til klagerne.
Som et absolutt minimum er nemnda nødt til å få innsyn, legger Rødt-lederen til.
– Skuffet over Stenseng
SV-nestleder Hussein er oppgitt.
– Det vi ser nå, er et byråkrati som synes mer opptatt av å beskytte seg selv enn å ivareta rettssikkerheten til folk. Det er begått en enorm urett mot folk i denne saken. Nå ser vi at det er begått en ny feil overfor de samme menneskene. Dette viser en stat som egentlig ikke tar selvkritikk.
Hussein sier hun er skuffet over arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap), som i flere uker har nektet å svare på spørsmål om saken.
– Stenseng må slutte å gjemme seg i skjørtene til byråkratiet, se disse menneskene i øynene og rydde opp. Å tilbakeholde informasjon og stå i veien for at folk kan få oppreisning, er skandaløst.
Klassekampen har kontakten departementet og lagt fram kritikken mot Stenseng. I en e-post fra kommunikasjonsavdelingen kommer et skriftlig svar fra Ap-statsråden.
«Saken om offentliggjøring av en intern rapport fra 2014 ble behandlet i Stortinget i 2022. Flertallet i komiteen uttrykte da at Stortinget bør være varsomme med å be om innsyn i dokumenter som inneholder drøftinger som er interne i regjeringen. Jeg registrerer at SV ønsker å ta dette opp på nytt, og jeg vil vurdere det konkrete forslaget når det er klart», heter det i e-posten.
