– Det er usolidarisk, kynisk, tarvelig og stygt.
Tegneserieskaper Flu Hartberg sparer ikke på kritikken av omslagsdesignet på «Frøken Snushane og Himmelhuset», som utkom på Bonnier forlag i forrige uke.
For der første bok i Unni Lindells serie om Frøken Snushane fikk en menneskeskapt illustrasjon på forsida, tegnet av illustratøren Odin Helheim, har omslaget på bok to en illustrasjon generert av kunstig intelligens (KI).
Skuffet over Lindell
Flu Hartberg er en anerkjent norsk illustratør og leder gruppa Kiki, Kunstnerisk initiativ for regulering av kunstig Intelligens. Han er overrasket over at Unni Lindell har godtatt KI-bruken.
– Det er veldig skuffende at en medkunstner ikke yter noen motstand mot utviklingen – hun kan bli byttet ut med KI, hun òg. Det er usolidarisk av både henne og forlaget, sier Hartberg.
Å gå fra å bruke en ekte illustratør til å bruke KI er «å vise fingeren» til Helgheim og illustratøryrket, mener han.
– Forlaget velger å stå på feil side av historien i denne massive invasjonen av kulturen vår som tekselskapene har skapt, sier han.
I Kiki jobber Hartberg for at KI-bruk skal bli politisk regulert.
– KI-modellene er basert på tjuveri og brudd på opphavsretten. Metoden er å stjele våre bilder uten samtykke og mate det gratis ut på det samme markedet. Det er på tide å få på plass lover og reglerfor bruken av dette.
Klassekampen har kontaktet Odin Helgheim, som svarer via sitt forlag TNT, et imprint under Bonnier, at han ikke har hatt noe med omslaget på den siste boka å gjøre, og at han er «prinsipielt imot å trykke KI-illustrasjoner».
Forfatterens skisser
Bonnier bekrefter i en e-post at omslaget er laget ved hjelp av KI, ettersom Odin Helgheim ikke hadde kapasitet til å jobbe med omslagsdesignet.
Omslaget er basert på Unni Lindells egne skisser og ikke på Helgheims illustrasjoner, skriver forlagets presseansvarlig Mathias Lord.
«Originalskissene var også, etter ønske fra forfatteren, utgangspunktet til Odin da han designet omslaget på første bok i serien. Derfor ligner de.»
Klassekampen har spurt Lindell om et intervju, men hun ferdigstiller en krimroman og har ikke anledning, opplyser forlaget.
Alexander Even Henriksen er direktør i Bonnier. I en sms skriver han at KI er «integrert i de fleste profesjonelle design- og illustrasjonsverktøy, som Illustrator, InDesign og Photoshop».
«Det gjør at KI-funksjoner i økende grad inngår som en del av den digitale verktøykassa kreative yrkesgrupper arbeider med. For oss er det derfor avgjørende å ha tydelige prinsipper for bruken», skriver Henriksen.
Bonnier skiller mellom KI som støtteverktøy og selvstendig opphav, forteller han.
«Det er viktig at mennesket står som kreativ opphavsperson og tar de avgjørende kunstneriske valgene. Der KI overtar det skapende ansvaret, beveger vi oss inn i et mer problematisk landskap.»
Klassekampen har blant annet spurt på hvilken måte et menneske har vært «kreativ opphavsperson» i dette tilfellet, uten å få svar.
– Det er tøys
At Helgheim ikke hadde kapasitet til å illustrere bok nummer to, forsvarer ikke KI-bruken, ifølge Flu Hartberg.
«KI-modellene er basert på tjuveri og brudd på opphavsretten.»
— Flu Hartberg, illustratør
– De har jo ikke laget KI-bildet i stilen til Helgheim, så de kunne brukt en annen illustratør, sier han.
Illustratør og bokdesigner Gunvor Rasmussen er også tilknyttet Kiki. Hun deler Hartbergs syn.
– Dette er bare veldig rart. De har brukt en illustratørs tegning som utgangspunkt, og da er det et spørsmål om opphavsrett, sier Rasmussen.
– Forlaget sier at omslagene er basert på Lindells skisser?
– Det er tøys. Det andre omslagetligger så tett på Helgheims uttrykk. Men dette er en jungel av gråsoner, og man kan heller snu på det: Som forbruker tenker jeg umiddelbart at dette er et dårlig produkt. Det forringer Lindells tekst.
Føler seg lurt
– Ifølge forlaget hadde ikke Helgheim kapasitet til å lage omslaget på andreboka?
– Så da er det lov å drite i opphavsrett? spør Rasmussen og ler.
– Det er så mange rare forklaringer. Folk innenfor det kreative feltet må hjelpe hverandre nå. Det er solidaritet som gjelder. Hvorfor skal jeg bruke penger på hennes produkt når hun ikke vil bruke penger på mitt?
– Hva syns du om omslaget, reint visuelt?
– Det finnes et uttrykk som heter «uncanny valley», som er en følelse av ubehag man kan få når noe ikke stemmer. Slik er det ofte med KI-illustrasjoner, sier hun.
– Jeg sitter igjen med følelsen å ha blitt lurt. Og som avsender av et åndsverk, vil du ikke at kunden skal føle seg lurt.
Alexander Even Henriksen rakk ikke å svare på kritikken fra illustratørene i går.
