Leder

Et viktig flertall

Helt inn til det siste var det denne uka dragkamp i Stortinget om hvordan vi i framtida skal betale for bygging av nye sykehus. Fram til onsdag kveld var det flertall for et forslag fra Sp, Frp, MDG og KrF om å skille drift og investeringer. I siste stund valgte SV og Rødt i stedet å gå sammen med Høyre og Ap om et alternativt forslag, som ber regjeringen finne en modell som sikrer at investeringer ikke skal gå på bekostning av pasientbehandling. Det forslaget aksepterer at flere modeller utredes, men slår fast at ett som skiller mellom drift og investering, må være blant alternativene. Hvor lurt det er å gi foretaksmodellens fremste forsvarere lillefingeren i denne saken, vil framtida vise. Aps helseminister Jan Christian Vestre har i hele sin ministerperiode avvist at et slikt skille er lurt. «Kaka er fortsatt like stor», har han gjentatt på inn- og utpust, uten blikk for de strukturelle problemene sykehusene har på grunn av dagens finansieringsmodell. SV og Rødts snuoperasjon forplikter: Kan de presse Vestre til å faktisk endre dagens modell, eller har de akseptert et sidespor med uklart resultat, slik Sp hevder?

«Det som er sikkert, er at noe må forandres.»

Det som er sikkert, er at noe må forandres. I dag må helseforetak kutte i drift for å spare opp den påkrevde 30 prosenten egenkapital for å bygge nytt. I tillegg må de betale ned lån til staten. Men investeringer i nye bygg og utstyr gir ikke så stor gevinst i effektivitet at det er penger å spare. I tidsskriftet Samfunn og økonomi sammenlikner overlege og konserntillitsvalgt i Helse Sør-Øst Christian Grimsgaard en oppgradering av sykehus med et hotell. Mens et nyrenovert hotell kan øke prisene, kan ikke et sykehus gjøre det samme. I stedet tæres det på driftsbudsjettet og spares på alle bauer og kanter. Sykehusene er pålagt en markedsmodell, men uten å kunne ta ut markedets gevinster. Da går det fort i minus, og det gjør det nå over hele linja. Grimsgaard mener det er vanskelig å se noen annen utgang enn at politikerne må gjøre større endringer. Der er vi nå. Denne uka ga Stortinget startsignal til en slik større omlegging. Skal SV og Rødt komme fra vedtaket med æren i behold, må partiene holde oppe presset mot Ap så vedtaket ikke ender i evig uthalingsprosess.

Leder

Det sitter i kulturen

For første gang ligger Norge under OECD-gjennomsnittet i både lesing, matematikk og naturfag i Pisa-undersøkelsen. Rundt en tredel av elevene presterer på de laveste mestringsnivåene. Estland har derimot overtatt som en skolepolitisk suksesshistorie etter Finland, som nå gjør det dårligere. Estland ligger på toppen i Europa i naturfag og matte og er nest best i lesing etter Irland, selv om leseevnen til estiske elever også har en fallende tendens. Når noen land lykkes, er det lett å lete etter ting de gjør, som vi kan kopiere. Men å hente konkrete ting direkte fra et land til et annet i den tro at det skal gjøre underverker, er en komplisert affære. Det sies for eksempel at stor lærerautonomi er oppskriften på den estiske suksessen, men da underslås det gjerne at det nasjonale rammeverket også er sterkt.

Hamskiftet

Tidligere utenriks- og bistandsministre har denne uka vært innkalt til Stortingets kontrollkomité til høring om utenrikstjenesten i kjølvannet av Epstein-avsløringene. Ingen av ministrene, enten de kom fra Ap, KrF, SV eller Høyre, har hatt interesse av å si noe kritisk om kulturen. Det ville også ha rammet dem selv. Flere av dem har også gått ut og inn av verv i stiftelser som har fått støtte over bistandsbudsjettet. Epstein-filene og andre avsløringer har satt søkelyset på Terje Rød-Larsens sentrale rolle i det internasjonale freds­jetsettet, samtidig som det er blottlagt hvordan enkelte norske politikere har latt seg involvere i smøringskulturen. Viktigere er likevel avdekkingen av hvordan hele det norske freds- og konfliktbidraget endret fullstendig karakter etter Oslo-avtalen i 1993 og 1995. Daværende statssekretær Jan Egeland har vært kritisk til at man forlot tradisjonen med å bruke norske forskningsmiljøer og frivillige organisasjoner, for i stedet å satse massivt på amerikanske og internasjonale tenketanker og stiftelser.

Sleper beina etter seg

Myndighetene har gjentatte ganger forsvart datasenterutbyggingen med økende behov for datakraft i Norge. I regjeringens datasenterstrategi heter det at sentrene skal bidra til styrke den norske beredskapen. Men det er overhodet ikke det som skjer. En ny rapport fra det regjeringsoppnevnte Teknologirådet, som gir råd til Stortinget og øvrige myndigheter, viser at 90 prosent av datasenterkapasiteten er utenlandsk eid. Strømmen som brukes av et datasenter i Norge, kan være fullt ut disponert av en utenlandsk kunde og dermed være utilgjengelig for norske behov i en krise. Leder for Teknologirådet Sverre Gotaas sier til NRK at problemet med dagens tildelingssystem er at det ikke skiller mellom hvem som får bygge. «Her stilles alle likt i nettkøen, enten det er Google, Tiktok eller et datasenter som er helt sentralt for helsedata», sier Gotaas.