Leder

Et viktig flertall

Helt inn til det siste var det denne uka dragkamp i Stortinget om hvordan vi i framtida skal betale for bygging av nye sykehus. Fram til onsdag kveld var det flertall for et forslag fra Sp, Frp, MDG og KrF om å skille drift og investeringer. I siste stund valgte SV og Rødt i stedet å gå sammen med Høyre og Ap om et alternativt forslag, som ber regjeringen finne en modell som sikrer at investeringer ikke skal gå på bekostning av pasientbehandling. Det forslaget aksepterer at flere modeller utredes, men slår fast at ett som skiller mellom drift og investering, må være blant alternativene. Hvor lurt det er å gi foretaksmodellens fremste forsvarere lillefingeren i denne saken, vil framtida vise. Aps helseminister Jan Christian Vestre har i hele sin ministerperiode avvist at et slikt skille er lurt. «Kaka er fortsatt like stor», har han gjentatt på inn- og utpust, uten blikk for de strukturelle problemene sykehusene har på grunn av dagens finansieringsmodell. SV og Rødts snuoperasjon forplikter: Kan de presse Vestre til å faktisk endre dagens modell, eller har de akseptert et sidespor med uklart resultat, slik Sp hevder?

«Det som er sikkert, er at noe må forandres.»

Det som er sikkert, er at noe må forandres. I dag må helseforetak kutte i drift for å spare opp den påkrevde 30 prosenten egenkapital for å bygge nytt. I tillegg må de betale ned lån til staten. Men investeringer i nye bygg og utstyr gir ikke så stor gevinst i effektivitet at det er penger å spare. I tidsskriftet Samfunn og økonomi sammenlikner overlege og konserntillitsvalgt i Helse Sør-Øst Christian Grimsgaard en oppgradering av sykehus med et hotell. Mens et nyrenovert hotell kan øke prisene, kan ikke et sykehus gjøre det samme. I stedet tæres det på driftsbudsjettet og spares på alle bauer og kanter. Sykehusene er pålagt en markedsmodell, men uten å kunne ta ut markedets gevinster. Da går det fort i minus, og det gjør det nå over hele linja. Grimsgaard mener det er vanskelig å se noen annen utgang enn at politikerne må gjøre større endringer. Der er vi nå. Denne uka ga Stortinget startsignal til en slik større omlegging. Skal SV og Rødt komme fra vedtaket med æren i behold, må partiene holde oppe presset mot Ap så vedtaket ikke ender i evig uthalingsprosess.

Leder

Ser verden i svart-hvitt

I Aftenpostens mediekritiske spalte «Medierevisjonen» retter Anki Gerhardsen pekefingeren mot Klassekampen. Hun mener vi styres av gamle stereotypier som vekker en beskyttertrang overfor kvinner, selv når de har en mektig eller omstridt posisjon. De to artiklene som utløser en slik tolkning, er en lederartikkel som advarer mot grafsing i Mette-Marits private e-poster til Jeffrey Epstein og et intervju med Hilde Rød-Larsen, dattera til Terje Rød-Larsen. I omtalen av lederartikkelen gjør Gerhardsen det dessverre lett for seg selv ved å hoppe bukk over alt som står om kronprinsessas ansvar: Artikkelen slår blant annet fast at kontakten var med på å rehabilitere Epstein i det gode selskap, og den kritiserer Mette-Marits besøk hos ham og forsøk på å underspille relasjonen. Spørsmålet er likevel om det er presseetisk innafor å publisere de mest private detaljene i e-postene. Lederen mener nei. Det er altså ingen beskyttertrang overfor kvinnen Mette-Marit som utløser lederen, men en reaksjon på en offentlighet som trykker privat informasjon som ikke opplyser saken, til tross for at Vær varsom-plakatens punkt: «Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.» Klassekampen har tidligere kritisert TV 2s detaljrikdom i gjengivelsen av private meldinger fra tidligere Fellesforbund-leder Jørn Eggum.

Vi trenger mer åpenhet

I 2014 utarbeidet regjeringen til Erna Solberg en rapport om hvordan staten kan hindre folk i å motta trygdeytelser i utlandet. Målet var å stanse såkalt trygdeeksport, som var en prioritert oppgave i Norge helt til en dom i 2019 slo fast at praksisen var i strid med EØS-avtalen. I mellomtida hadde 7510 personer urettmessig mistet trygd. 86 personer ble dømt for trygdesvindel, og av dem sonet 48 personer i fengsel. Etter at Nav-skandalen ble rullet opp, har flere søkt om innsyn i Solberg-regjeringens rapport, men uten hell. Som vår sak i dag viser, strekker hemmeligholdet seg helt inn i det absurde.

Flere søker yrkesfag

Stadig flere begynner på yrkesfag på videregående skole. Det er en gledelig utvikling, selv om frafallet fremdeles er for stort. Mange skifter til studieforberedende underveis, og det skorter på lærlingplasser. 52,3 prosent av elevene som begynte på videregående høsten 2025, startet på yrkesfag, mot 47,7 prosent for studieforberedende. Den mest populære linja er helse- og oppvekst, fulgt av teknologi- og industrifag, elektro- og datateknologi og bygg- og anleggsteknikk. Elevtallet øker på alle de yrkesfaglige linjene, men økningen er størst på helse- og oppvekst og teknologi- og industri. Rundt 25 prosent av elevene på yrkesfag skifter til studieforberedende påbygg etter andre året, slik at de ikke får fullført fagutdanningen.