Leder

Et viktig flertall

Helt inn til det siste var det denne uka dragkamp i Stortinget om hvordan vi i framtida skal betale for bygging av nye sykehus. Fram til onsdag kveld var det flertall for et forslag fra Sp, Frp, MDG og KrF om å skille drift og investeringer. I siste stund valgte SV og Rødt i stedet å gå sammen med Høyre og Ap om et alternativt forslag, som ber regjeringen finne en modell som sikrer at investeringer ikke skal gå på bekostning av pasientbehandling. Det forslaget aksepterer at flere modeller utredes, men slår fast at ett som skiller mellom drift og investering, må være blant alternativene. Hvor lurt det er å gi foretaksmodellens fremste forsvarere lillefingeren i denne saken, vil framtida vise. Aps helseminister Jan Christian Vestre har i hele sin ministerperiode avvist at et slikt skille er lurt. «Kaka er fortsatt like stor», har han gjentatt på inn- og utpust, uten blikk for de strukturelle problemene sykehusene har på grunn av dagens finansieringsmodell. SV og Rødts snuoperasjon forplikter: Kan de presse Vestre til å faktisk endre dagens modell, eller har de akseptert et sidespor med uklart resultat, slik Sp hevder?

«Det som er sikkert, er at noe må forandres.»

Det som er sikkert, er at noe må forandres. I dag må helseforetak kutte i drift for å spare opp den påkrevde 30 prosenten egenkapital for å bygge nytt. I tillegg må de betale ned lån til staten. Men investeringer i nye bygg og utstyr gir ikke så stor gevinst i effektivitet at det er penger å spare. I tidsskriftet Samfunn og økonomi sammenlikner overlege og konserntillitsvalgt i Helse Sør-Øst Christian Grimsgaard en oppgradering av sykehus med et hotell. Mens et nyrenovert hotell kan øke prisene, kan ikke et sykehus gjøre det samme. I stedet tæres det på driftsbudsjettet og spares på alle bauer og kanter. Sykehusene er pålagt en markedsmodell, men uten å kunne ta ut markedets gevinster. Da går det fort i minus, og det gjør det nå over hele linja. Grimsgaard mener det er vanskelig å se noen annen utgang enn at politikerne må gjøre større endringer. Der er vi nå. Denne uka ga Stortinget startsignal til en slik større omlegging. Skal SV og Rødt komme fra vedtaket med æren i behold, må partiene holde oppe presset mot Ap så vedtaket ikke ender i evig uthalingsprosess.

Leder

Frigjø­ringen frigjør ingen

Ved slutten av ukas Nato-toppmøte i Ankara fikk Jonas Gahr Støre en revolver i gave fra Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan. Den blir neppe avfyrt, men revolveren er ladet med tung symbolikk: Det altoverskyggende temaet er kravet om at medlemslandene må bruke mer penger på våpen. På 2010-tallet krevde Donald Trump at europeerne skulle bruke 2 prosent av BNP på forsvar. Så økte han kravet til 4 prosent, før det i fjor ble jekket opp til 5 prosent innen 2035. Fortsetter trenden, kan vi fort ende i samme opprustningsfart som i de mest intense fasene av den kalde krigen. Da kunne forsvarsbudsjettene ligge godt over 6 prosent av BNP. Norge er et av landene som nå sluser mest penger inn i forsvar, til forkleinelse for alle andre budsjettposter.

Demo­kratisk stresstest

I et tv-intervju tirsdag kveld kunngjorde Marine Le Pen at hun stiller som kandidat til presidentvalget i Frankrike om ni måneder. Det skjer på tross av at hun kan måtte drive valgkamp med fotlenke. I mars 2025 ble nemlig Nasjonal Samling-leder Le Pen idømt fire års fengsel for å ha misbrukt EU-midler. Videre ble toppolitikeren fratatt retten til å stille til valg i fem år. Men i ankesaken denne uka ble straffen i så stor grad redusert at veien igjen er åpen for å kjempe om presidentembetet. Samtidig, over kanalen, granskes Reform UK-leder Nigel Farage for å ha mottatt pengegaver, og denne uka trakk han seg fra Underhuset.

Bi­standskutt

Elon Musk, verdens rikeste mann, fikk bare noen få måneder som sjef for Trumps «DOGE»-prosjekt. Han fikk likevel tid til å ødelegge amerikansk bistand, USAID. I en artikkel i The Lancet anslås følgene til å være mellom 8 og 19 millioner døde i årene fram mot 2030. Etter å ha blitt kritisert for å bidra til millioner av døde barn, svarte Musk med å si at ingen kan navngi ett eneste offer for kuttene. Da The New York Times-journalist Nicholas Kristof kunne identifisere en rekke navngitte personer som døde etter at USAID-støttede prosjekter ble stanset, svarte Musk med sedvanlig stil og klasse: «Du er en drittsekk og en løgner.» Musk er del av en internasjonal høyre­sidetrend: Basert på svak eller ingen dokumentasjon hevdes det at bistand er drevet av korrupsjon, at den ikke hjelper, eller til og med at den gjør vondt verre. Disse ideene vinner terreng, for i de fleste land kuttes det.