Leder

Et viktig flertall

Helt inn til det siste var det denne uka dragkamp i Stortinget om hvordan vi i framtida skal betale for bygging av nye sykehus. Fram til onsdag kveld var det flertall for et forslag fra Sp, Frp, MDG og KrF om å skille drift og investeringer. I siste stund valgte SV og Rødt i stedet å gå sammen med Høyre og Ap om et alternativt forslag, som ber regjeringen finne en modell som sikrer at investeringer ikke skal gå på bekostning av pasientbehandling. Det forslaget aksepterer at flere modeller utredes, men slår fast at ett som skiller mellom drift og investering, må være blant alternativene. Hvor lurt det er å gi foretaksmodellens fremste forsvarere lillefingeren i denne saken, vil framtida vise. Aps helseminister Jan Christian Vestre har i hele sin ministerperiode avvist at et slikt skille er lurt. «Kaka er fortsatt like stor», har han gjentatt på inn- og utpust, uten blikk for de strukturelle problemene sykehusene har på grunn av dagens finansieringsmodell. SV og Rødts snuoperasjon forplikter: Kan de presse Vestre til å faktisk endre dagens modell, eller har de akseptert et sidespor med uklart resultat, slik Sp hevder?

«Det som er sikkert, er at noe må forandres.»

Det som er sikkert, er at noe må forandres. I dag må helseforetak kutte i drift for å spare opp den påkrevde 30 prosenten egenkapital for å bygge nytt. I tillegg må de betale ned lån til staten. Men investeringer i nye bygg og utstyr gir ikke så stor gevinst i effektivitet at det er penger å spare. I tidsskriftet Samfunn og økonomi sammenlikner overlege og konserntillitsvalgt i Helse Sør-Øst Christian Grimsgaard en oppgradering av sykehus med et hotell. Mens et nyrenovert hotell kan øke prisene, kan ikke et sykehus gjøre det samme. I stedet tæres det på driftsbudsjettet og spares på alle bauer og kanter. Sykehusene er pålagt en markedsmodell, men uten å kunne ta ut markedets gevinster. Da går det fort i minus, og det gjør det nå over hele linja. Grimsgaard mener det er vanskelig å se noen annen utgang enn at politikerne må gjøre større endringer. Der er vi nå. Denne uka ga Stortinget startsignal til en slik større omlegging. Skal SV og Rødt komme fra vedtaket med æren i behold, må partiene holde oppe presset mot Ap så vedtaket ikke ender i evig uthalingsprosess.

Leder

Naivitet

«Det er forferdelig. Vi flytter våre offentlige IT-systemer til Microsoft samtidig som USA prøver å ta Grønland», sier den nederlandske dataeks­perten Bert Huber til Dagsavisen. Europa er fullstendig og totalt avhengig av amerikanske skytjenester som Microsoft Azure, Google Cloud og Amazon Web Service. USA kan stenge ned hele Norge i tilfelle konflikt. Og Washington er villig til å bruke tekherredømmet, som da sjefanklager i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) Karim Khans e-postkonto ble stengt ned av Microsoft som «straff» for at han hadde utstedt arrestordre på Netanyahu. Nye datasentre på norsk jord vil heller ikke styrke suvereniteten.

Nå deles kaka

Om to små uker starter årets lønnsoppgjør. Fra arbeidstakersida er det Parat (YS) og Fellesforbundet (LO) som er først ut. De forhandler med arbeidsgiver Norsk Industri, og ramma disse forbundene blir enige om, legger føringer for de øvrige forhandlingene i vår. Det er for å sikre at lønnsdannelsen ikke skader konkurranseutsatt industri. I årets oppgjør krever LO økt kjøpekraft, med prioritering av lavlønn og likelønn. I tillegg krever LO at arbeidsgiver skal forskuttere utbetaling av sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger.

KI-krigen

Slik Golfkrigen i 1991 var den første tv-krigen, er det pågående angrepet på Iran den første KI-krigen. USA og Israel bruker kunstig intelligens til å samle etterretningsinformasjon, velge ut angrepsmål og planlegge bombetokter. Bare i løpet av krigens første tolv timer skal amerikanerne ha lyktes med å treffe nesten 900 iranske mål. Dét hadde ifølge The Guardian ikke vært mulig uten det Palantir-utviklede systemet Maven, som er integrert med Anthropics språkmodell Claude. Teknologien «forkorter drapskjeden», som det heter på militærsk; den plukker ut mål mange ganger raskere enn mennesker kan. Ulempen er at KI-verktøyene innimellom tar feil – slik de etter alt å dømme gjorde da en iransk jenteskole ble bombet forrige helg.