I september 2018 hadde den overgrepsdømte finansmannen Jeffrey Epstein en klar beskjed til Davos-sjef Børge Brende: «Ta dette inn i det tjueførste århundre», skriver han i en e-post til nordmannen.
Med dette mener han noe som heter Den trilaterale kommisjon, et lite kjent elitenettverk der inviterte næringslivsledere og politikere møtes for å diskutere internasjonale spørsmål. Tidligere medlemmer er alt fra statsledere som Viktor Orbán, Bill Clinton, Keir Starmer og Jimmy Carter til vår egen OL-general Gerhard Heiberg. Og ikke minst, Jeffrey Epstein selv.
I e-postutvekslingen med Brende har Epstein allerede skrevet at FN burde erstattes av et forum som World Economic Forum, som Brende leder, hvorpå Brende svarer: «Nettopp». Epstein følger opp med e-posten om Den trilaterale kommisjon, som han ber Brende om å «ta inn i det tjueførste århundre». Brendes svar? Et smilefjes og ordene «Stol på meg».
Hva i all verden er den trilaterale kommisjon? Jeffrey Epstein forklarer det godt selv.
Just a good kid
Kort tid før Jeffrey Epstein i 2019 ble arrestert og siktet for andre gang for seksuelle overgrep og menneskehandel, spilte han inn en dokumentar med Donald Trumps tidligere sjefstrateg, Steve Bannon. Dokumentaren er en del av materialet som ble frigitt av det amerikanske justisdepartementet for drøye to uker siden.
Her forteller Epstein om sitt møte med den amerikanske milliardæren David Rockefeller, som startet Den trilaterale kommisjon på 1970-tallet. Rockefellers kongstanke var at verden trenger en annen type stabilitet enn man får av politikere, som skiftes ut hvert fjerde år.
«De viktigste menneskene for stabilitet og forutsigbarhet vil være forretningsmenn. Så han dannet Den trilaterale kommisjon for forretningsmenn og politikere fra tre store kontinenter», forklarer Epstein til Steve Bannon og viser med det til Nord-Amerika, Europa og Asia.
Tidlig på 1990-tallet ble Epstein invitert av David Rockefeller til å sitte i Den trilaterale kommisjon, og i samme periode donerte han penger til kommisjonen. Epstein, som på dette tidspunktet var en relativt ukjent investeringsrådgiver, fikk bakoversveis da han så lista over medlemmene i det eksklusive nettverket.
«Der var Bill Clinton og Paul Volcker (tidligere amerikansk sentralbanksjef, journ.anm.), alle store ledere i Amerika», forteller Epstein. Her var folk med lange titler og merittlister. Da Epstein ble bedt om å skrive en tekst for å presentere seg selv, skrev han ganske enkelt Jeffrey Epstein, just a good kid. «Noe jeg syntes var ganske morsomt», forklarer han til Bannon. «Men det syntes ingen andre.»
Etter at Jeffrey Epstein i 2008 ble dømt for å ha kjøpt sex av mindreårige og trengte å få orden på sitt dårlige rykte, ble nettopp Den trilaterale kommisjon trukket fram som en del av løsningen.
Også for det offisielle Norge har Den trilaterale kommisjon vært et sted verdt å la seg representere.
Innsyn Klassekampen har fått, viser at Utenriksdepartementet (UD) har støttet organisasjonen med penger over flere år, gjennom å betale for en kontingent for Norges deltakelse.
Under UDs vinger
– Dette er en fantastisk sak å være med i, er det første Christian Syse sier når vi ringer.
Sønnen til tidligere Høyre-statsminister Jan P. Syse, Christian Syse, har gått mange trinn innad i utenrikstjenesten siden han begynte i 1989. De siste årene har han vært UDs spesialrepresentant for Ukraina.
– Det er mange ulike konspirasjonsteorier om kommisjonen, men det er meget solide personer som er medlemmer der, både fra norsk side og mange andre land, sier Syse og trekker fram tre fra den svenske delegasjonen: de tidligere statsministrene Carl Bildt og Magdalena Andersson og Jacob Wallenberg, styreleder i svensk NHO.
Syse ble invitert inn i den norske delegasjonen for tolv år siden. Det er Utenriksdepartementet som har betalt hans kontingent.
Norske samfunnstopper har deltatt i kommisjonen helt siden starten. I den første kommisjonen som ble satt sammen i 1973 og talte 180 medlemmer, fikk tre nordmenn plass: statssekretær Thorvald Stoltenberg, skipsreder og tidligere statsråd Otto Grieg Tidemand og historiker John Christian Sanness.
Samtidig er nettverket knapt omtalt i norske medier. Hvorfor vet vi så lite?
Ved til bålet
Christian Syse har rett i at det er mange myter om kommisjonen. I konspirasjonsmiljøer nevnes gruppa i samme åndedrag som Bilderberg, en lukket og eksklusiv konferanse for vestlige eliter. Når vi kontakter Dino Knudsen, den første forskeren som har fått tilgang til organisasjonens arkiver, er han først nølende til et intervju. Han skriver at han ikke vil bære ved til konspirasjonsteoretikernes bål.
Når vi likevel får ham på tråden, kaller Knudsen nettverket for «en vesentlig spiller».
– Det er et av de viktigste uformelle foraene i global politikk, sier forskeren, som er universitetslektor i historie ved Malmö Universitet.
I 2016 skrev dansken en bok om Den trilaterale kommisjon, og om det «uformelle elitediplomatiet» gruppa har stått for. Det skjedde etter å ha tilbrakt uker og måneder i kommisjonens arkiver i Paris og Washington.
Mye av det han fant, har ikke vært kjent for offentligheten. For gruppa preges av hemmelighold. Nettverket følger den såkalte Chatham House-regelen, som betyr at det ikke er lov å gjengi hvem som har sagt hva på møtene deres.
– Poenget er å skape et fortrolig og tillitsfullt rom der folk kan snakke åpent. Samtidig gir det nettverket en viss mystikk, som de også bruker aktivt for å få folk til å delta, sier han.
Fikk nei fra Bilderberg
Ideen ble født i et privatfly. I april 1972 dro David Rockefeller og diplomaten Zbigniew Brzezinski til Bilderberg-konferansen med en plan i bagasjen. Bilderberg jobbet for transatlantisk samarbeid, men burde tenke større, mente den amerikanske duoen. Verdensorden var i endring, og Japan var på vei opp som økonomisk stormakt.
Derfor ville amerikanerne danne en trilateral akse mellom Nord-Amerika, Europa og Asia, som skulle dominere verdenspolitikken. Japanerne måtte inviteres inn i klubben.
– Denne ideen presenterte Rockefeller på møtet i Bilderberg, men europeerne sa nei. På vei hjem i privatflyet til Rockefeller bestemte de seg for å lage en ny organisasjon, forteller Knudsen.
«Den trilaterale kommisjon er et av de viktigste uformelle foraene i global politikk»
— Forsker Dino Knudsen
De ville skape noe annet enn forumet som oppsto på Hotel Bilderberg i Nederland. Der Bilderberg først og fremst var en diskusjonsklubb, ville de i større grad være med på å utforme politikk.
– De var opptatt av å tenke langsiktig. En regjering skal velges igjen i løpet av fire–fem år, mens kommisjonen kunne tenke ti–tjue år framover. Dermed sådde de et frø for et nytt globalt styresett, sier Knudsen.
Han forteller at kommisjonen direkte inspirerte dannelsen av G5 og G7, de multinasjonale samarbeidene mellom store økonomier. Nettverket har også bidratt til å åpne Kina opp for utenlandske investeringer, viser han i en artikkel fra 2016.
Knudsen sier at Den trilaterale kommisjon demonstrerer hvordan global politikk også utformes i uformelle fora. Han mener det er «åpenbart problematisk».
– På det uformelle nivået er det en mangel på gjennomsiktighet, hvor du ikke alltid kan følge med på det som foregår og hvor de som agerer, ikke nødvendigvis er demokratisk valgt. Kommisjonen vil svare at det er nødvendig for å få til ting, men offentligheten kan insistere på at det må være demokratiske kanaler, åpenhet og at også uformelle beslutningstakere skal stå til ansvar for offentligheten, sier han.
– Veldig lite hemmelig
Her må vi sette over til Christian Syse igjen.
– Hvorfor tror du Den trilaterale kommisjon er så lite kjent?
– Det kan det hende at den er, men det ligger informasjon åpent om den på internett. Jeg mener at å være med er en del av den jobben jeg har, men nå har nettverk plutselig blitt et belastet begrep. For meg og UD er dette et nyttig forum, og det er ikke hemmelig. Det høres ut som om dere vil lage en story på at dette er noe konspiratorisk?
– Vi har ikke tenkt å fremme noen konspirasjonsteori, men det er et nettverk som har eksistert siden 1970-tallet og som har hatt og har mange framstående medlemmer. Nettverket er lite omtalt, men tilsynelatende viktig.
– Nå må man ta et skritt tilbake og tenke at de fleste av oss prøver å gjøre en så god jobb som mulig. Det å søke personkontakter og informasjon er til glede for vår felles tjeneste. Jeg er takknemlig for de årene jeg har vært der og jeg håper det er til gavn for tjenesten, sier han.
Nå skal Syse over i en ny jobb som norsk ambassadør til OECD, så da skal han kanskje ut.
Epstein donerte penger
Medlemmene i kommisjonen kommer fra politikken, næringslivet, akademia, finansverden og medier. Noen store industrialister har vært representert lenge, slik som Wallenberg-familien i Sverige og Agnelli-familien i Italia. Organisasjonen finansieres av flere av virksomhetene som er representert, samt enkeltmedlemmer, private fond, medlemskontingenter og noen mindre statlige bidrag.
En av dem som har vært med på å finansiere kommisjonen, er Jeffrey Epstein, som på 1990-tallet skal ha donert et sted mellom 1 og 2,5 millioner norske kroner. I Epstein-filene ligger også et dokument som viser at han donerte 500.000 kroner i 2006. Klassekampen har kontaktet både det amerikanske og det europeiske kontoret til Den trilaterale kommisjon, men har ikke fått svar.
Det er uvisst hvor mye Norge har bidratt totalt. Innsyn Klassekampen har fått, viser at Utenriksdepartementet utbetalte til sammen 118.572 euro for norsk deltakelse i kommisjonen fra 2009 til 2014, omtrent 20.000 i året. Det tilsvarer 1,3 millioner kroner med dagens kurs. Medlemsavgifta for ett medlem ligger i dag på 3400 euro.
Klassekampen har sendt spørsmål til UD om saken, men ikke fått svar innen vår dødlinje.
Dino Knudsen sier at pengestøtta tyder på at Norge betrakter kommisjonen som et vesentlig diplomatisk forum.
– Medlemmer vi snakker med, sier at det ikke har noen politisk innflytelse?
– Det har politisk innflytelse. Påvirkningen foregår mer indirekte, i en sirkulasjon av politiske forslag, ideer og synspunkter som formuleres på et transnasjonalt, globalt plan, sier han.
Noen medlemmer i kommisjonen er parlamentarikere. Forskeren mener det er et demokratisk problem at de deltar i forum som det ikke kan siteres fra.
– Vi burde kunne få vite hva de har sagt, sier han.
Eksklusiviteten og mangelen på åpenhet er en viktig grunn til at det oppstår myter og konspirasjonsteorier om elitenettverkene, påpeker Knudsen:
– Noen mennesker føler seg ekskludert og marginalisert og reagerer ved å miste enhver tillit til politikk og institusjonene.
Småprat med Kissinger
Blant dem som har vært godt representert i kommisjonen, finner vi den norske rederibransjen. Men til tross for at skipsreder Herbjørn Hansson var medlem i fem år fra 2015 til 2019, kan han ikke erindre verken medlemskapet eller å ha vært på noen møter.
– Den trilaterale kommisjon er og var helt uinteressant for meg, sier han.
«Jeg hadde en prat med Henry Kissinger, det var interessant»
— Sturla Henriksen, tidligere medlem av Den trilaterale kommisjon
Sturla Henriksen satt i kommisjonen fra 2017 til 2019 som sjef i Rederiforbundet. Han husker at han var på to møter i henholdsvis Stockholm og Washington.
– Jeg oppfatter det som en møteplass, by invitation only, som diskuterer internasjonale spørsmål. Jeg hadde ikke noen opplevelse av en parallell agenda i de diskusjonene jeg var på, sier han.
På scenen i Stockholm sto blant andre den kontroversielle psykologen Jordan Peterson og Fifa-president Gianni Infantino, husker han. Men et møte i Washington trer klarest fram:
– Jeg hadde en prat med Henry Kissinger; det var interessant. Vi traff hverandre tilfeldigvis på utsida av konferanselokalet. Jeg hadde nettopp lest boka hans om Kina, så vi ble stående og snakke om det. Det var hyggelig. Han var en gammel fyr, men oppegående, sier han.
Henriksen kan også huske at han snakket med Christine Lagarde, daværende leder for Det internasjonale pengefondet.
Whisky og informasjon
Nettopp denne muligheten til å kunne småprate med verdensledere er noe av kommisjonens største appell, påpeker Dino Knudsen. Og det hele foregår selvsagt under luksuriøse forhold.
– Man møtes på dyre hoteller, drikker whisky og spiser god mat, som understøtter prestisjen man forbinder med kommisjonen. Det er store selebriteter der, og det uformelle er viktig. Det blir satt av tid til å snakke med hverandre utenom det offisielle programmet, sier han.
Knudsen har selv deltatt som observatør på møter i Washington og København.
– Jeg er ikke antropolog, men man gjør seg jo noen observasjoner. Mye handler om å være til stede, bli sett og få bekreftelse, sier han.
Under en av lunsjene han var på i Washington i 2011, forteller Knudsen at en av toppforhandlerne bak handelsavtalen Gats reiste seg opp og ga en brifing av hvordan forhandlingene gikk på det tidspunktet.
– Det kan være viktig informasjon for en næringslivsleder eller politiker, sier historikeren.
Epsteins lukrative medlemskap
Jeffrey Epstein visste også å more seg på møtene. I en e-post til Steve Bannon fra 2018 skriver han om sin tid i nettverket. Han forteller at han alltid hadde med seg sin «veldig pene amerikansk-utseende, California-blonde assistent» som i det stille behersket tre språk.
«Jeg elsket det da de smilte til meg og sa til hverandre ‘Pass deg for den jødiske hunden’».
Et annet dokument som dukker opp i Epstein-filene, gir et innblikk i verdien av medlemskapet i kommisjonen. Etter at Jeffrey Epstein i 2018 ble dømt for å ha kjøpt sex av mindreårige, hyret han PR-byrået Osborne & Partners til å hjelpe ham med å gjenopprette sitt gode navn og rykte. Et av byråets anbefalinger er å menge seg med internasjonale politiske eliter.
«Jeg ser at du er medlem av Den trilaterale kommisjon (…). Fordelen ved slike samlinger, til forskjell fra private møter, er at det demonstrerer tydelig til alle de andre opinionslederne hvilken unik posisjon du innehar blant den internasjonale business-eliten», skriver byrået i en rapport til Epstein.
Klassekampens undersøkelser tyder på at Epstein var medlem i Den trilaterale kommisjon mellom 1995 og 2008.
Stiger i gradene
En rekke tidligere medlemmer av kommisjonen har endt opp som statsledere. Her finner vi Mette Frederiksen i Danmark, Lucas Papademos i Hellas, Mario Monti i Italia, Keir Starmer i Storbritannia, Gerhard Schröder i Tyskland, Viktor Orbán i Ungarn og Jimmy Carter og Bill Clinton i USA.
– Det tyder på at kommisjonen er flinke til å identifisere potensielle toppledere når de inviterer inn, og at medlemmenes involvering også gir dem en kapital i form av forbindelser og tillit. Det kan medvirke til at de stiger i gradene både nasjonalt og internasjonalt, sier Dino Knudsen.
Hvem er det som får innpass i den eksklusive klubben som i dag teller 436 medlemmer? Kommisjonen selv hevder at den representerer et mangfold av meninger, men det er en sannhet med modifikasjoner. Riktig nok består nettverket av både politisk konservative, liberale og sosialdemokrater, men noe forener dem, sier Knudsen:
– Det er kun folk der som er enige om frihandel, som er pro EU, pro Nato og pro globalisering og internasjonalt samarbeid. Tilhører man ytre høyre eller venstre, blir man ikke invitert, sier han.
– Er det ikke bare bra at folk møtes for å diskutere?
– De vil si selv at det er bedre at elitene snakker sammen enn at de fører krig mot hverandre. Problemet er at sosiale bevegelser, vanlige borgere og stemmen nedenfra ikke er representert. Det er noen meget elitære interesser som blir formulert i disse foraene.
Sees ikke i Tokyo
Vi har flere spørsmål. Men en rekke av de tidligere medlemmene i kommisjonen vi kontakter, ønsker ikke å la seg intervjue.
«Alt er åpent om Trilateral Commission», skriver én i en SMS. Andre henviser oss til kommisjonens nettside. Den er knapt oppdatert siden 2022, med en hyllestvideo av Henry Kissinger som et av de siste innleggene.
Vi finner likevel ut én ting: Det neste globale møtet finner sted i Tokyo i mai. Du er ikke invitert.
De inviterte
Norge har vært representert i Den trilaterale kommisjon siden den ble stiftet i 1973. I dag består den norske delegasjonen av fire medlemmer, samt en gjest. Hvem som får bli med til enhver tid, bestemmes av de sittende medlemmene, forteller Idar Kreutzer, fungerende leder for den norske delegasjonen.
«En åpen møteplass, men man må bli invitert for å være med»
Idar Kreutzer er ikke formelt utpekt som leder av den norske delegasjonen, men det var han som møtte for den norske delegasjonen for kommisjonens executive committee i fjor høst. Selv har han vært med siden 2016 og kontingenten hans betales av NHO.
– Har Den trilaterale kommisjon politisk innflytelse?
– Nei, det har den ikke. Dette er et nettverk, og slik det fungerer, er at man tar med seg inntrykk inn i sitt daglige virke. Men det er ikke noen form for vedtak eller beslutninger, det er ikke en påvirkningsorganisasjon.
– Den danske forskeren Dino Knudsen er kritisk til hvem som blir invitert inn. Han savner for eksempel stemmer fra grasrota. Kan det være aktuelt for den norske delegasjonen for eksempel å invitere deltakere fra den norske fagbevegelsen?
– Ja, det er det ingenting i veien for og kan absolutt være aktuelt.
– Vil du kalle det en åpen eller en lukket møteplass?
– Den er ikke åpen i den forstand at du kan kjøpe deg en billett eller bare stikke innom. Men den er ikke lukket. Det er åpne nettsider, og det er kjent hvem som er med. Jeg vil kalle det en åpen møteplass, men en der man må bli invitert for å være med.
– Det er interessant at du sier at ingen kan kjøpe seg en billett til å være med. Epstein var medlem, etter det vi kan se, mellom 1995 og 2008. Slik vi forstår det, så kom det en invitasjon fra Rockefeller etter at Epstein hadde betalt et betydelig beløp inn til den trilaterale kommisjon. Hva tenker du om det?
– Det høres ut som det er veldig, veldig annerledes enn sånn som det er i Norge. Jeg kan ikke verifisere det du sier, men det høres ikke noe bra ut om det er sant.
– Visste du at Epstein var medlem i en så lang periode?
– Nei, det visste jeg ikke.
– Hvorfor tror du den trilaterale kommisjon var viktig for Epstein?
– Det blir bare spekulasjoner, og jeg har ikke noe lyst til å spekulere.
«Jeg har ikke tenkt på det som noe hemmelig»
Guri Melby, partileder i Venstre, ble i høst invitert med på den årlige europeiske konferansen i Den trilaterale kommisjonen i Wien av NHO-medlemmene i den norske delegasjonen. Hun vil ikke kalle seg et medlem og har dermed heller ikke betalt kontingent slik de andre har. Hennes reise og opphold ble dekket av Venstres stortingsgruppe.
– Før du var med på «Debatten» på NRK om Epstein-filene, la du ut følgende beskjed på Facebook: «Vi kan ikke lenger akseptere at makta utøves i lukkede rom.» Hvordan vil du beskrive Den trilaterale kommisjon: Er det et åpent rom?
– Det vet jeg ærlig talt ikke nok om til å svare sikkert på.
– Er det viktig for deg å vite?
– Jeg har ikke tenkt på det som noe hemmelig.
– Jeg brukte ikke ordet hemmelig, men lukka. Om dette er åpent, hva er da et lukket rom?
– Et lukket rom er når man ikke vil fortelle hva man er med på og hva man gjør. Jeg er åpen om min deltakelse og hvorfor jeg var der. Jeg står fullt og helt ved det jeg har skrevet, men det betyr ikke at politikere og næringslivstopper bør slutte å delta på konferanser og møte folk.
Den danske forskeren Dino Knudsen er spesielt kritisk til folkevalgtes deltakelse i kommisjonen. Både fordi man ikke kan referere presist til hva som sies på konferansene, og at det er et paradoks at kommisjonen opprettholder en illusjon om at medlemmene er der som privatpersoner når de blir invitert fordi de har en maktposisjon. Til det svarer Melby:
– Jeg var der som politiker og partileder og ble ikke spesifikt informert om Chatham House-regler, men jeg er kjent med at slike regler brukes på mange konferanser og møteplasser.
– Har den trilaterale kommisjon noen politisk makt?
– Det er veldig lite maktutøvelse å bare være på et møte – men om det dannes nettverk, at det fikses ting uten at vi vet om det, da begynner det å bli et problem. Og for meg er det uaktuelt å være med på noe sånt.
«Nyttig læring»
Harald Solberg ble medlem av den norske delegasjonen i Den trilaterale kommisjonen i 2018. Da var han administrerende direktør i Norges Rederiforbund og tok over stafettpinnen fra den foregående lederen av Rederiforbundet, Sturla Henriksen. I dag er Solberg leder for Norsk Industri, og medlemskapet i Den trilaterale kommisjon har han tatt med seg. I dag er det Norsk Industri som betaler hans kontingent.
– Du har vært med i åtte år. Hva har du fått ut av å være med?
– For meg er dette konferanser som belyser viktige perspektiver som handelspolitikk, geopolitikk og teknologiutvikling, hva som står på dagsordenen i verden.
– Jeg vet ikke hvordan man skal vurdere viktig, men den gir interessante perspektiver på den utviklingen vi ser rundt oss. Det er nyttig læring.
– Har den politisk påvirkning?
– Nei
– Det er bare en møteplass for å prate?
– Det vil jeg si.
«Burde ha mer av dette, ikke mindre»
Viseadministrerende direktør i NHO og tidligere Høyre-politiker Anniken Hauglie forteller at hun ble invitert til Den trilaterale kommisjon i 2022. NHO har betalt hennes medlemskap, men når hun snart går ut av NHO, skal hun betale fra egen lomme.
– Hvilket mandat har du? Representerer du Norge?
– Jeg ble rekruttert inn i den norske delegasjonen da jeg kom inn i NHO. Hensikten med kommisjonen er å bygge dialog mellom kontinentene og fremme demokrati og dialog. Vi har ikke et eget mandat som sådan.
– Kjenner du til kommisjonens rapport, forfattet av blant andre Samuel Huntington, som tar til orde for å «moderere demokratiet»?
– Jeg har ikke lest den rapporten, men jeg har lest Huntington. Jeg tolker ham dit at felles utfordringer krever samarbeid. Det betyr, slik jeg ser det, ikke at man skal svekke demokratiet, men at hvert land for seg er ikke tilstrekkelig for å løse problemene av felles karakter. Ta for eksempel krigen i Ukraina og handelskrig. Man trenger felles regler, give and take. Vi må fremme mer samarbeid og fellesskap, ikke mindre.
«Den har en offentlig nettside og er omtalt på Wikipedia, så hemmelig er den strengt tatt ikke»
— Anniken Hauglie, tidligere Høyre-statsråd og medlem av Den trilaterale kommisjon
– Utenfra ser det ut som en lukket klubb for en global elite.
– Den har en offentlig nettside og er omtalt på Wikipedia, så så hemmelig er den strengt tatt ikke. De som er i kommisjonen, er veldig forskjellige folk, som har til felles å ville styrke demokratiet og løse problemer i fellesskap. Egentlig burde vi ha mer av dette, ikke mindre. Jeg oppfatter det ikke i det hele tatt som globale eliter i negativ forstand.
– Den trilaterale kommisjon dukker opp i e-postutvekslingen mellom Jeffrey Epstein og Børge Brende hvor Brende sier seg enig med Epstein i at FN burde erstattes av et organ der business møter politikk, som i Davos. Man tar seg jo i å lure på om dette er en gjengs oppfatning. Er du enig med Brende?
– Nei, jeg er helt uenig.
