Høyresidens partier har det fryktelig travelt med konkurranseutsetting av alt mellom himmel og jord. Sist ut er søppeltømming i Oslo. Nok en gang. Tross massiv fiasko sist.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Israel strammer kraftig grepet om den okkuperte Vestbredden – «Judea and Samaria, the West Bank, as you call it», som Benjamin Netanyahu spydig formulerte det fra FNs talerstol i september 2025. For å akselerere bosettingen har Israels regjering nå vedtatt radikale endringer i jordlovgivningen som vil få alvorlige konsekvenser. Finansminister Smotrich og forsvarsminister Katz sier at reformen skal «grunnleggende endre den juridiske og sivile realiteten» på Vestbredden. Reformen opphever reglene fra tiden da Jordan administrerte området før okkupasjonen i 1967, og som forbød jøder å kjøpe land. Samtidig åpnes et landregister for å lette bosetterkjøp. Palestinere frykter konsekvensene: ny konfiskering av land og enda flere ødelagte hjem. Det kan illustreres av planene om å legge en ny vei og etablere en militær utpost som vil omringe landsbyen Silat al-Dahr sør for Jenin, der dusinvis av hus skal rives. «Hvis en vei går her, sperrer de oss inne.
Jan BorgenI Klassekampen 10. februar skriver Rødts rådgiver på Stortinget, Anna Blix, om Finnmarks veivalg etter at et flertall på Stortinget stemte ned et forslag om stans i elektrifiseringen av Melkøya. Natur, reindrift og miljøvennlige industriprosjekter er angivelig valgt bort til fordel for «respirator for et gassanlegg hvis levetid uansett går mot slutten». Blix viser til at elektrifisering vil kreve like mye strøm som heile Finnmark bruker i dag. At den strømmen ikke finnes og må produseres, noe som vil gi store naturinngrep og være ødeleggende for ei allerede hardt pressa reindrift. Strømforbruket ved elektrifisering vil være 3,6 TWh. Fra vasskraft og vindkraft ble det i 2024 produsert cirka 2,2 TWh i Finnmark. På årsbasis tilsvarer det omtrent forbruket, men slik at det i kalde perioder må importeres strøm sørfra og fra Finland.
Oddmund EnoksenEtter det som skjedde i Venezuela, spekuleres det i hva som vil skje på Cuba: Vil Trump invadere øya som han gjorde i Venezuela? Vil en Castro-arving overta makten? Skyldes alt USAs blokade? Cuba har skapt stor debatt. Men bak spekulasjonene, bak statistikkene om migrasjon og aldring, bak de stadige strømbruddene, tomme apotek, underfinansierte sykehus, inflasjon, biler som ikke kan kjøre på grunn av bensinmangel og søppel som hoper seg opp på hvert hjørne, finnes det millioner av mennesker. Det er de som burde stå i sentrum av samtalen. Cuba er landet med høyest andel aldrende befolkning i Latin-Amerika. I 2024 var 25,7 prosent av landets befolkning på litt over ni millioner over 60 år, ifølge offisielle tall. Siden 2021 har rundt én million mennesker emigrert, for det meste unge. Mange av de eldre som fortsatt bor på øya, lever av en symbolsk pensjon på under ti dollar.
Roxana Sobrino Triana