Nok en gang skal vi feire «Valentine». Valentine er et fransk jentenavn, nært beslektet med «Valentina», som kanskje er litt bedre kjent her i Norge. Navnet betyr «sunn, frisk, sterk» og har latinske røtter.
Allerede abonnent? Logg inn
I Klassekampen 6. februar skriver Runar Døving: «Vi kan reversere fornorskingen ved å spre det samiske språket. Samisk bør være obligatorisk i hele landet, og førstespråk i Finnmark og Nord-Troms. Hvis man ikke vil lære språket, kan man bare reise derifra». Smak litt på den, du! Raus, hæ? Døving bor i Oslo. Sjøl bor jeg i Tromsø.
Trond H. KarlsenDa FN i 2000 bekreftet Israels tilbaketrekning fra Sør-Libanon, var det ment å stadfeste at en langvarig okkupasjon var brakt til opphør. Oppgaven FN sto overfor var i utgangspunktet teknisk: å verifisere om Israel hadde trukket seg helt ut av libanesisk territorium i tråd med Sikkerhetsrådsresolusjon 425. Løsningen ble den såkalte Blue Line – en demarkasjonslinje ment for å verifisere tilbaketrekningen, men som ikke skulle fastsette endelige grenser. Selv har jeg bakgrunn fra FN-tjenesten i Sør-Libanon, og har i mange år fulgt konflikten mellom Israel og Hizbollah. Jeg har hatt vanskelig for å forstå hvordan området kjent som Shebaa Farms kunne bli holdt utenfor Libanon da Blue Line ble godkjent i 2000, og i stedet ble regnet som del av de israelskokkuperte Golanhøydene. Samtidig understreket FN at dette ikke var en endelig grenseavgjørelse. Da arbeidet var fullført, konkluderte FNs spesialutsending, Terje Rød-Larsen, på vegne av generalsekretæren med at Israel hadde oppfylt kravene. Dermed ble Israel erklært ute av Libanon, mens Shebaa Farms-spørsmålet ble liggende åpent – uten tydelig prosess for videre avklaring. Sheeba Farms har tydelig militærstrategisk verdi, og ligger i et grenseområde som gir kontroll over deler av Sør-Libanon og tilstøtende grenseområder.
Gunnar BrandsdalEnergisituasjonen i Storbritannia bør være en advarsel til norske politikere. En politisk styrt avvikling av olje- og gassindustrien skaper ikke ny industri, men økt ledighet. I november vedtok britene letestans. Det gjorde de på en sokkel hvor det ikke har blitt boret en eneste letebrønn på over ett år, etter flere år med sviktende aktivitet. Avviklingen av britisk sokkel har verken fremskyndet et grønt skifte, eller sendt et signal til resten av verden. Tilbake står tusenvis av olje- og verftsarbeidere uten jobb, mens verdens oljeproduksjon fortsetter å øke i takt med etterspørselen. I en tid hvor Europa desperat etterspør norsk olje og gass, og EU vil trenge mer olje og gass enn Norge vil evne å produsere, er det ikke uvanlig å høre at olje- og gassnæringen står i veien for energiomstillingen. Heldigvis trenger en ikke å dra lenger enn til Storbritannia, på den andre siden av Nordsjøen, før man ser hva som skjer om man avvikler én næring, i håpet om at det vil skape nye, grønne næringer. Går vi tilbake til 1995 var oljeproduksjonen på norsk og britisk sokkel nesten lik.
Håkon Knudsen Toven