Memoarer

Morfarminner

Anna-Sabina Soggiu graver i sin italienske arv, men identitetsjakten går i kjente spor.

Røtter: Anna-Sabina Soggiu fotografert hjemme i anledning sin forrige bok, «Vi fattigfolk». Foto: Tom Henning BratlieRøtter: Anna-Sabina Soggiu fotografert hjemme i anledning sin forrige bok, «Vi fattigfolk». Foto: Tom Henning Bratlie

Anna-Sabina Soggiu

Bestefar Vincenzo og meg

Avtrykk forlag 2026, 160 sider

En ung mann flytter fra Sardinia for å finne en jobb og en fremtid i Norge. Han heter Vincenzo og er unik – og samtidig en del av statistikken over unge mannlige italienere som arbeidsinnvandret til Norge rundt 1950–1960. Han gifter seg, bor på Tøyen i Oslo og jobber som kokk – og karrer seg frem i et kaldt samfunn med lav aksept for fremmede aksenter og jobbreferanser. Han leser den rosa italienske sportsavisen på sofaen og er stolt, tross sin økonomiske situasjon. Stolt over kulturen han kommer fra, over maten, vinen og musikken, og ikke minst over det iherdige arbeidet han har lagt ned for å skape seg et liv.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

«Den siste mohikaner» fyller 200 år. Romanen har vært langt mer innfly­tel­sesrik enn man kanskje skulle tro.

Essay

Krigs­dag­boka til den pale­stinske legen Ezzideen Shehab vil fortsatt leses om hundre år.

Kommentar

Virginia Roberts Giuffre etterlot seg en biografi vi ikke bør miste av syne.