Da den danske etterretningstjenesten la fram sin trusselvurdering før jul pekte de for første gang på USA som en del av trusselbildet mot Danmark.
Fredag la den norske Etterretningstjenesten fram sin årlige trusselvurdering, uten å nevne hva USAs endrede rolle under Donald Trump vil ha å si for norsk sikkerhetspolitikk.
E-tjenesten peker imidlertid på Russland og Kina som de største truslene. At USA ikke nevnes gir Etterretningstjenesten et autoritets- og troverdighetsproblem, mener Julie Wilhelmsen, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt.
– E-tjenesten er farget av sin forpliktelse til å stå sammen med vår store allierte, USA, sier hun.
Vesten er skeptisk
Presset fra Trump om å få Grønland, og utspill om at Europa styrer mot sivilisasjonskollaps, har gjort at vestlige land nå stiller spørsmål ved USA som alliert.
Danskene skriver i sin trusselvurdering at USAs rolle som garantist for Europas sikkerhet, er usikker. En tilsvarende formulering finnes ikke i den norske rapporten.
– Hvorfor er det problematisk, Wilhelmsen?
– Nordmenn følger med på hva som skjer. Det blir åpenbart at det er et sterkt filter mellom den virkeligheten vi står i, og E-tjenestens beskrivelse av den.
Hun mener Etterretningstjenesten framstiller våpenkappløp og økende stormaktsrivalisering som et resultat av de andre stormaktene – Kina og Russland – sine handlinger, og at de underspiller USAs rolle. Å framstille Russland og Kina aleine som skyldige i den økende spenningen, er ikke konstruktivt, mener hun.
– I delen om Arktis framstilles Kina og Russland som årsak til spenningen. Den opptrappingen har vært gjensidig, og Kina har vært ikke sentral, selv om Russland har det, sier hun.
Om Kina skriver E-tjenesten blant annet at flere stater nå «trer inn i et fellesskap av autoritære stater ledet an av president Xi». Wilhelmsen mener det gir et feil bilde. Snarere enn å etablere en autoritær klubb, later det til at Kina prøver å overta USAs stilling ved å fri til europeiske stater om handelssamarbeid, mener hun.
– Bildet av Kina i deler av rapporten framstår som arvet fra amerikanske trusselvurderinger. Det er direkte misvisende å stadig framstille Russland og Kina som samme type utenrikspolitiske aktører, sier hun.
Wilhelmsen gir likevel E-tjenesten honnør for hvordan de behandler temaet Russland spesifikt. Hun noterer seg at etterretningen i noen grad toner ned risikoen for at Norge blir rammet av hybride trusler – sabotasje av kritisk infrastruktur og cyberangrep – selv om de stadig omtales av medier og forskere.
Elefanten i rommet
Henrik Thune forsker på utenrikspolitikk og er tilknyttet Senter for internasjonal konfliktløsning (Noref). I likhet med Wilhelmsen er han ikke videre imponert over rapporten.
– USAs endrede rolle i verden under Trump er kjent for de fleste, og er en sikkerhetspolitisk realitet vi er nødt til å forholde oss alvorlig til. Denne endringen er altså i all praksis fraværende fra Etterretningstjenestenes analyse av verden i år, sier han.
Thune mener E-tjenestens analyse på mange vis kunne vært skrevet både for ett, to og tre år siden.
– Dermed blir rapporten betydelig mindre relevant enn den burde, sier han.
Det er umulig å vurdere de enkelte utfordringene Norge står overfor når det gjelder Russland, geoøkonomiske sårbarheter, Arktis eller Kina uten å ta innover seg at det store bildet er nytt og forandret, mener han.
– Den store elefanten i rommet for norsk sikkerhetspolitikk og utenrikspolitikk er fraværende, sier han.
– Hvorfor har ikke E-tjenesten vurdert USA?
– Det vet jeg ikke, men sannsynligvis er det en politisk vurdering antakelig for ikke å skape skvalpesjø mellom Norge og USA i en sårbar tid.
Thune mener rapporten må leses mer som et politisk dokument enn som en skarp og uttømmende sikkerhetsvurdering – og han er ikke overbevist om at det er lurt:
– For å styre riktig i verden trenger vi at noen gir oss mest mulig oppriktig informasjon og presise offentlige analyser. Spørsmålet for Norge er hvordan vi skal redusere vår egen geopolitiske sårbarhet i den verden vi nå ser, sier han.
Rapporten fra E-tjenesten bør reflektere det, mener han.
– Hvis ikke blir virkeligheten tilslørt, snarere enn belyst, sier han.
– Kan det oppleves som en provokasjon å nevne USAs endrede rolle?
– Jeg kan forstå nervøsiteten, men å utelate den mest avgjørende og dyptgripende endringen for europeisk sikkerhetsarkitektur vi nå er inne i, blir en form for politisering – og å viske bort virkeligheten. Det er ikke så klokt, tror jeg.
«Rapporten blir betydelig mindre relevant enn den burde.»
— Henrik Thune, utenrikspolitisk forsker
– Da ville det nesten vært bedre å ikke publisere noe som helst før man ser hvor USA bærer. Uansett så tror jeg nok ikke folk nære Trump lar seg provosere av at Norge tar innover seg at USA er i dyp endring. Det er jo dette som er prosjektet deres.
Sier USA er en god alliert
Etterretningssjef Nils Andreas Stensønes sier han er uenig i at deres vurdering er farget.
– Vi gjør helt selvstendige vurderinger av både partnere og trusselaktører, sier han til Klassekampen.
Han sier at USA er en god venn og alliert – og at landene fortsatt har et godt samarbeid forankret i felles interesser. Samtidig understreker han at USAs atferd bidrar til å svekke den rettsbaserte verdensorden.
– Vår vurdering er at Washingtons framferd påvirker hvordan Kina og Russland tenker og agerer, sier han.
Bildet som er tegnet av Kina i trusselvurderingen, er helt rettferdig, mener han.
– Kina ønsker en annen verdensorden som er mindre basert på internasjonale organisasjoner og internasjonal lov og rett, sier Stensønes.
Han motsetter seg Thunes uttalelse om at vurderingen bør leses som et politisk dokument.
– Vi er en selvstendig etterretningstjeneste som tjener norske myndigheter, sier han, og understreker at det er i Norges interesse å ha et tett samarbeid med amerikansk etterretning.
– Jo mer informasjon vi har tilgang til, jo mer solide blir våre vurderinger. Vi fortsetter samarbeidet av den grunn også.
På spørsmål om vurderingen er som den er av frykt for å provosere USA, så sier Stensønes at vi er ærlige med USA – for det kan gode venner være.
