DebattOvervåking

Sjefen ser deg

Marius Træland (Forhandlingssjef i Yrkestrafikk­forbundet)

Klassekampen skriver lørdag at stadig flere ansatte trykker kroppskamera til sitt bryst. Argumentet er enkelt: mer overvåking betyr mindre vold. Men teknologi som er solgt som trygghet for vold, ender fort som mer kontroll. Prisen den ansatte må betale er flere oppsigelser og et svakere stillingsvern.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Syria

Har Nato mistet sitt moralske kompass?

Da al-Qaida vokste fram i Irak, var Abu Muhammad al-Julani en av de ledende personene i gruppen. Senere, da IS oppsto, sluttet han seg til dem i både Syria og Irak. Han og al-Baghdadi var en periode nære samarbeidspartnere, før det oppsto alvorlige konflikter mellom dem. I denne tiden førte Nato, ledet av USA, krig mot ­terrorgrupper i Irak og Syria, også mot al-Julanis gruppe. Kurderne viste seg å være sterke og lojale allierte i kampen mot terror. Med støtte fra verdenssamfunnet ble terroristene slått – med kurdisk blod og innsats på bakken, og vestlige våpen fra luften. Verden skylder kurderne blodet til tusenvis av deres unge ­soldater.

Delir Karim
Kommuner

Laget rundt eleven

Norske kommuner er de fremste leverandørene av velferd. Kommunekommisjonens første delrapport er et viktig steg for at kommunene skal ha mer ressurser å bruke på tjenester, og mindre på rapportering. Da må vi se på alle regler som kan føre til bedre tjenester og styrket bemanning. Fagforbundet og LOs representant i kommisjonen har vært tydelig på at hun ikke ønsker å fjerne bemanningsnormen for lærere, men løfte den opp til et kommunenivå. Kommunene har ulike behov, og det samme har skolene og elevene. En norm på kommunenivå vil fortsatt sikre et minimums­nivå av lærere og et likeverdig opplæringstilbud. Samtidig får kommunene større handlingsrom til å tilpasse lærerressurser etter lokale behov og der det trengs mest. Det er de lokale politikerne som kjenner kommunen sin best, og da må de få det armslaget de trenger.

Helene Skeibrok
Pels

Ikke bruk pels, ny eller brukt

I januar 2023 stengte den siste pelsfarmen i Norge. Likevel har vi ikke fått et pelsfritt samfunn. Noen forsøker å fremstille bruken av bruktpels som bærekraftig. Men selv arvede pelskåper vil bidra til å normalisere pelsbruk. Når pels fremstilles som et trendplagg, opprettholdes etterspørselen – og forsterker en global pelsindustri der dyr lider i små nettingbur, til livet avsluttes på brutalt vis. Pelsproduksjon er i tillegg en giftig og energikrevende prosess, med omfattende bruk av kjemikalier. Oppdrett krever store mengder land, vann, fôr og energi – og har et betydelig økologisk fotavtrykk. Noen argumenterer med at «..

Mathilde D. Lilleeng