Leder

Tiggerunde

Bør et konsern med milliardomsetning benytte seg av folkefinansiering? Det nye nettmagasinet Demo – en avlegger av danske Zetland – skal etter planen starte med daglige publiseringer i løpet av våren. Men dét skjer bare hvis redaksjonen klarer å samle 5000 abonnenter innen 12. februar. «Dersom vi ikke lykkes med kampanjen, står vi uten jobb om kort tid», sier daglig leder Ingrid Tinmannsvik til Medier24. Det hadde ikke behøvd å være slik; realiteten er at Demo har svært pengesterke eiere i ryggen. Zetland, som eier 92,5 prosent av den norske filialen, ble i fjor høst kjøpt opp av Bonnier News, et mediekonsern som i 2024 omsatte for 10,5 ­milliarder svenske kroner.

«All retorikk peker mot at dette er en idealistisk gründerbedrift.»

Man bør ikke avfeie et nytt medium bare fordi det er konserneid. Slik verden er skrudd sammen, vil mye motstandsarbeid måtte skje i små, delvis autonome lommer innenfor systemet. Samtidig er det nødvendig å spille med åpne kort. Som Filter-redaktør Harald S. Klungtveit påpeker overfor Medier24, kan det framstå som om Demo «stjeler klærne til små, uavhengige medier og mediegründere som tar reell risiko». Langt nede på magasinets nettside nevnes det riktignok at Demo er eid av Zetland, men ellers peker all retorikk mot at dette er en idealistisk gründerbedrift. Realiteten er at Bonnier News er Nordens største mediekonsern, med riksaviser som Expressen og Dagens Nyheter i porteføljen. I høst fikk selskapet kjeft for å outsource redigeringen av 21 magasiner til Vietnam, som ligger helt nede på 173. plass på pressefrihetsindeksen til ­Reportere uten grenser.

I ei tid som framelsker autentisitet og moralsk helstøpte typer, er det ikke rart at Demos «indie»-retorikk raskt blir plukket fra hverandre. Kritikken bør imidlertid ikke rettes mot de ansatte, men mot eierselskapet som lusker i kulissene. Hvis Bonnier mente alvor med sin norske satsing, burde Demo-­redaksjonen få slippe denne ydmykende tiggerunden med kniven på ­strupen. Ikke bare er det dårlig personal­politikk; det er også respektløst overfor ­potensielle lesere, som mellom linjene blir fortalt at de tilhører et segment som ligger langt, langt nede på Bonnier-­konsernets prioriteringsliste.

Leder

Gledelig utvikling

Søkertallene til videregående opplæring viser at 55 prosent nå har yrkesfag som førsteønske. Det er en markant økning. For ti år siden søkte 47,5 prosent av norske ungdommer seg til yrkesfag. Den største økningen i søkning har elektro og datateknologi. 800 flere ungdommer søkte seg dit enn i fjor, ifølge Utdanningsdirektoratet. De yrkesfagene flest søker seg til, er helse og oppvekstfag (13 prosent av søkerne) og teknologi- og industrifag (12 prosent).

Ruttes fallitt

Rett etter at USA og Israel startet bombekrigen mot Iran 28. februar, lovpriste Natos generalsekretær Mark Rutte det folkerettsstridige angrepet. I et intervju med Fox News søndag fortalte han at han hadde snakket med Donald Trump flere ganger den siste uka og gjentok sitt sterke forsvar for krigen. På spørsmål om hva han mente om Trumps kritikk av de europeiske Nato-landene for ikke å ha deltatt militært, viste Rutte til felleserklæringen fra 20 land, som Norge har undertegnet, der de lover å bidra med «passende tiltak» for å sikre trygg passasje gjennom Hormuzstredet. Rutte sa at disse landene nå følger «Trumps ledelse» og forklarte årsaken til at Nato ikke har bidratt militært til nå med at USA ikke hadde delt informasjon med de andre på forhånd. «Det er bare logisk at de europeiske landene trengte noen uker for å komme sammen», sa han.

En farlig vending

«Vi har altfor lave skuldre i møte med denne krigen», sa folkerettsekspert Cecilie Hellestveit til Klassekampen i går. Hun viser ikke bare til bomber og missiler brukt i krigen mellom Iran og Israel og USA, men også til de øvrige problemene krigen skaper. Det internasjonale energibyrået har kalt krigen «den største forsyningsforstyrrelsen i historien til det globale oljemarkedet». Den rammer også produksjon av gjødsel, som påvirker verdens matproduksjon ganske direkte. Dessuten peker Hellestveit på et særlig farlig tilleggselement: at alle verdens atomvåpenmakter nå på en eller annen måte er involvert i konflikten. Paradoksalt nok har dessuten en konflikt som blant annet dreier seg om Irans evne til å utvikle atomvåpen, ført til diskusjoner i en rekke land om å tilslutte seg atommakter og øke atomarsenaler, stikk i strid med avtaler om ikke-spredning. Ifølge Norsar-forsker og ekspert på atomvåpen Kjølv Egeland var det nedrustningsavtalene på 1980-tallet som «var den kalde krigens slutt».