Progressive krefter i vesten har lenge ment at radikal endring i utenrikspolitikken er en nødvendighet. Før tirsdag ville ingen gjettet at den som skulle ta ledelsen i denne radikale omveltningen, var en sentrumsliberal bankmann fra Canada.
Men i går viste Canadas statsminister Mark Carney at det fortsatt er futt i den liberale eliten mange har trodd var ute av stand til å svare på vår tids kriser. Alt som skulle til, var en mild dose god, gammel amerikansk imperialisme.
Til stående applaus under sin tale for Verdens økonomiske forum på tirsdag kalte Carney den «regelbaserte verdensordenen» for en løgn som egentlig aldri har eksistert.
– Vi visste at historien om den internasjonale regelbaserte ordenen var falsk, sa Carney, til stående applaus fra salen.
Han la til at denne fiksjonen var nyttig.
– Vi deltok i ritualene, og vi unngikk å påpeke gapene mellom retorikk og virkelighet, fortsatte han, men sa at tida nå er inne for å omfavne den virkelige verdenen.
Det var en på alle måter oppsiktsvekkende innrømmelse. For bare få dager siden var de eneste andre statslederne som ytret en slik ærlighet, de i det globale sør, som selv har blitt utsatt for USAs imperialistiske vrede i generasjoner. Fra Palestina til Venezuela, fra Kina til Iran. Nå kommer det fra en figur i et sentrumsliberalt, vestlig etablissement.
Man kan selvsagt innvende at Carney bare er en opportunist, siden han kommer med dette nå, etter USAs trusler mot Grønland. De løgnaktige ritualene Canadas statsminister innrømmer at Vesten har tatt del i, omfatter blant annet støtte til USAs ødeleggende sanksjonsregime mot land som ikke har bøyd seg for Washington. De inkluderer også at Israels krigføring mot Gaza har fått passere.
«Ærligheten hans er radikal»
Som statsviteren Stephen Wertheim ved Carniege Endowment for International Peace påpeker, utelater Carneys beskrivelse av amerikansk hegemoni «en enorm mengde unødvendig vold, som har rammet mange land, inkludert nylig, og som er betalt med det ultimate offeret av mange amerikanere».
At tonen fra folk som Carney først endrer seg nå, viser at den viktigste endringen ikke er at Trump har gjort USA til historiens antagonist, men at vestlige stater med ett befinner seg på mottakersida av en imperialisme som de selv har støttet i flere tiår.
Som Tariq Kenney-Shawa, stipendiat for The Palestinian Policy Network, skriver: «Velkommen til verdenen du var med på å bygge».
Men selv om Carney unnlot å nevne mange av de groveste eksemplene på amerikansk imperialisme, er ærligheten hans likevel radikal. Ved å utbasunere at den regelbaserte verdensordenen alltid har vært en løgn, innrømmer Carney også at det egentlig aldri har eksistert noen slik orden som USAs president Donald Trump kan ødelegge. Det som er ødelagt, er heller de andre vestlige landene sine illusjoner om at den har eksistert, når den i virkeligheten har vært et skalkeskjul for amerikansk hegemoni, som ble brukt for å utnytte de som ikke var beskyttet av USAs maktparaply.
Det blir trolig vanskelig for Vesten å gå vekk fra en slik radikal ærlighet, til og med hvis Trump en dag i nær framtid skulle angre på sine angrep mot sine tidligere allierte: Det moralske fundamentet for å støtte USAs hegemoni kan se ut til å ha kollapset.
I slutten av talen forklarte Carney hva hans nye innsikt vil bety for Canadas utenrikspolitikk. For å kjempe imot USAs forsøk på å skape en verden der de sterkeste rår, vil han skape nye allianser og partnerskap. Dette inkluderer de nordiske landene, Brics og G20. Sammen ønsker han å bygge en ny multilateral orden, som han beskrev som «bedre, sterkere og mer rettferdig».
Canadas statsminister ønsker med andre ord å strekke ut en hånd til andre stater for å skape en brei allianse mot USA, på tvers av ideologier og sosiale systemer.
Det er sant at hans erkjennelse av hvordan verden virkelig fungerer, kommer altfor seint. Det er også sant at mange som nå hyller ham, har holdt tyst om Israels forbrytelser i Gaza. Likevel, hvis dette er en politikk han klarer å sette ut i praksis, kan det hende den fortjener å bli møtt med en like pragmatisk velvilje som den Carney nå ønsker å vise verden.
