Vet politikerne hva som står på spill?

Wisting er ikke løsningen

Rødt er ikke alene om å være mot Wisting. Men jeg ta det som et kompliment at Stian Pettersen Sagvold i Fellesforbundet tar oss på større alvor som industriparti enn SV og MDG, og adresserer Rødt i et innlegg i avisen. Som jeg har uttalt i Klassekampen, mener Rødt at karbonfangst og -lagring er en mer framtidsrettet næring enn å gå løs på et nesten rent oljefelt langt, langt nord, som altså er avhengig av kraft fra land for å realiseres. Dette pekte også Equinor på i et notat i 2024 om Melkøya, der de blant annet skrev at «et slikt anlegg vil styrke kraftforsyningen i Finnmark og samtidig videreutvikle Norges posisjon som CCS-aktør». Å tvinge Equinor til å gå for karbonfangst og -lagring som løsning på Melkøya ville ikke bare spart landsdelen for en anspent kraftsituasjon og økt press på naturen, det ville også gitt enda flere oppdrag til norsk leverandørindustri. Jeg synes det er betenkelig at Equinor skryter av denne teknologien på powerpointpresentasjoner og i utlandet, samtidig som både Equinor-ledelsen og Energidepartementet vender tommelen ned for en slik satsing her hjemme. Rødt er også bekymret for hvilke konsekvenser nedgangstidene i norsk olje og gass vil ha for industrien, både direkte og indirekte. Men disse utfordringene støter vi på uavhengig av Wisting, som først vil realiseres om mange, mange år dersom prosjektet blir noe av. Nedgangen vi nå ser, skyldes ikke minst at investeringene har blitt holdt kunstig høye gjennom oljeskattepakkepolitikken på Stortinget, som ga kunstig høye investeringer innenfor et kort tidsvindu. Samtidig vil ikke olje- og gassnæringen forsvinne over natten. Likevel må vi møte potensielle nedgangstider politisk, blant annet gjennom satsing på ny teknologi og annen industri. Karbonfangst og -lagring har jeg allerede nevnt.