Sjølv om kulda bit i fingrane på kontoret, der varmen ikkje kjem opp på eit anstendig nivå, klarer eg ikkje la vera å begeistra meg over den kalde fine tida. Hei, folkens! Endeleg kom vinteren til denne byen som aldri har fire dagar samanhengande med kulde, før mildvêret kjem og bløytlegg gatene.
Allerede abonnent? Logg inn
Tida for nyttårsforsetter er her igjen, og med tanke på at vi er godt ute i årets første uke, har nok mange allerede falt av lasset. Det å skulle spise sunnere, gå mer på ski, ringe muttern oftere, eller hva det enn måtte være, virker så mye enklere der man ligger under pleddet en rolig romjulsdag, enn det faktisk er i praksis. For hvor gøy er det egentlig å stå og smøre ski i fjorten minusgrader når du vet at du får gnagsår intet mindre enn et par hundre meter inn i løypa? Og hvor er livsgleden i å servere ihjælkokt brokkoli, når ungene hyler etter pannekaker for tredje dagen på rad? Selv har mitt eget nyttårsforsett sett identisk ut de ti siste åra: lese mer. Men hva betyr det egentlig i praksis? Lese flere bøker? Lese lengre bøker? Lese mer tegneserier? Lese enda flere kjedelige forskningsartikler på kontoret? Jo vagere og mer ullent forsettet er, jo vanskeligere blir det å gjennomføre. Uten regler og mål faller alt gjennom! Derfor måtte boklesingen konkretiseres, men hvordan? Kanskje kunne bøkene jeg leste, logges i en app? Men siden det førte til enda mer skjermtid, føltes det som en rimelig ugunstig tilnærming. Hva med bokklubb med vennegjengen? Nja, så fort noen meldte avbud, eller ikke rakk å lese ferdig boka til avtalt tid, ble det som regel slutten for klubbens eksistens.
Ruby TuesdayGradestokken kryp nedover, mens eg jakter ullsokkar, ullsoler og dunjakker. Å berre komma seg ut døra er på denne tida av året ein stor jobb, som startar med stillongsar og ullundertrøyer, før kjeledressar blir trekt over lite samarbeidsvillige små bein. Fleire i hushaldninga kjenner sjølvsagt ikkje sitt eige beste og leverer inn sterke protestar både mot ullsokkar og varme vintersko. Først ute i kulda kjem samtykket til mors krav om ull. Nyåret kom med eit kvitt vintertrekk over byen som vanlegvis er fuktig, våt og mørk på denne tida. Eg lærde at ein ullsokk ikkje er ein ullsokk. På lappen inne i sokken står det: Ull er 41 prosent acrylic, 11 prosent polyester og 4 polyamide. Gjennom takvindauget kjem måneskinet inn. Den er på veg ned no, var full på laurdag.
HollyHeilt sidan i sommar hadde eg gått og kikka på eit lite grantre som stod for seg sjølv i vegkanten. Det var kanskje 130 centimeter høgt, tett og fint, men litt skakt, og greinene var ikkje fullt utvaksne på den eine sida, der dei hadde møtt på autovernet. Nokre veker før jul bestemte eg meg for at det skulle bli juletreet vårt. Med sekken full av pågangsmot tok eg saga med meg ei helg då regnet ausa med og gjekk laus på treet. 6-åringen stod spent i vegkanten og såg at treet la seg. (La meg legga til at det dette var langt ute på bygda. Det var ein slektning som eigde treet, som eg hadde fått lov til å ta.
Holly