Leder

Tornefullt

Bjørgulv Braanen

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj smilte og takket Donald Trump da han var til lunsj i Mar-a-Lago i Palm Beach søndag. Begge framsto optimistiske og hevdet at opptil 95 prosent av en fredsløsning allerede var på plass. Det gjensto bare noen få «tornefulle» spørsmål. Hovedtrekkene i en løsning har allerede avtegnet seg. Russland beholder de okkuperte områdene, mens Ukraina tilbys EU-medlemskap. Det står fremdeles strid om deler av Donbas som Ukraina kontrollerer. På Mar-a-Lago ble det snakket om å opprette en særskilt økonomisk sone, som skal drøftes av arbeidsgrupper fra USA, Ukraina og Russland. Et alternativ er å la en internasjonal fredsstyrke overvåke sonen.

«Europa må stille med tilstrekkelige ­garantier på egen kjøl.»

Til tross for smilene i Mar-a-Lago har Zelenskyj i ettertid vært langt mer forbeholden. I en Whatsapp-chat med journalister sa han at det måtte inngås en våpenhvile på 60 dager, slik at det kunne gjennomføres en folkeavstemning om avtalen. Det har Moskva sagt klart nei til, noe Trump viste stor forståelse for. På Mar-a-Lago ble det i stedet luftet om det ukrainske parlamentet kunne godkjenne planen, og Trump tilbød seg å komme til nasjonalforsamlingen for å få den gjennom. Utspillene i etterkant fra ukrainsk side viser at det fremdeles er store og uløste problemer. Det største er at det er null tillit mellom partene. Alle samtaler skjer med Trump som mellommann, uten noen som helst kontakt mellom Ukraina og Russland.

Det springende punktet er og forblir sikkerhetsgarantier, som forhindrer at Russland i framtida gjenopptar krigshandlingene mot Ukraina. Zelenskyj har sagt at amerikanerne antyder en garanti på 15 år, mens Ukraina mener den må vare opptil 50 år. Trump har sagt at han skal se på saken, men mye koker ned til hva slags garantier europeiske makter kan gi. Med dagens politiske forhold i USA kan egentlig alt skje, også en krig om territorier mellom Nato-land og en oppløsning av alliansen i dagens form. Europeiske land må derfor belage seg på å stille med tilstrekkelige garantier på egen kjøl. EU-president Ursula von der Leyen har sagt at Ukraina trenger en «jernbeslått sikkerhetsgaranti», men hvis ikke Trump vil gi den i tilstrekkelig grad, må europeiske land levere den selv.

Leder

Pendelen har snudd

Etter innføringen av utdanningsreformen Kunnskapsløftet i 2005 har to parallelle trender preget norsk skole: For det første gikk man bort fra konkrete kunnskapsmål, og for det andre hasteinnførte norske skoler digitale enheter til hver elev på bekostning av den tradisjonelle skoleboka. I de 20 årene som har gått siden, har elevenes ferdigheter omtrent bare gått nedover. Politikk styres som regel av en blanding av ideologi og tidsånd, og på begynnelsen av 2000-tallet var det standardisert testing av ferdigheter som var i vinden, da gjerne ferdigheter som kunne sammenliknes over landegrensene. Det nasjonale dannelsesidealet ble nedprioritert. Det passet fint i hop med høyresidas vektlegging av valgfrihet og nyttetenkning i utdanningspolitikken. Det var da også kunnskapsminister Kristin Clemet fra Høyre som sto bak Kunnskapsløftet. Nå har pendelen skiftet retning.

Mari Skurdal

Må stå på egne bein

Frankrike har takket nei til å sitte i «fredsrådet», Board of Peace, og får nå følge av Norge. Det er en grandios plan for et mafiøst internasjonalt kartell, der inngangsbilletten er én milliard dollar, som statsledere skal hoste fram for å være med i det nærmeste hoffet til gudfaren. Til styringskomité har Trump allerede utpekt Marco Rubio, Steve Witkoff, Jared Kushner og Tony Blair som betrodde capoer. Selvfølgelig har Frankrike og Norge sagt nei til å være med i denne klubben – noe annet ville vært en nasjonal skam. Charles de Gaulle hadde rotert i sin grav. Einar Gerhardsen òg. Trump har vist at han ikke tar fem øre for å angripe vitale europeiske interesser, inkludert å true med militær anneksjon av et Nato-lands territorium.

Bjørgulv Braanen

365 dager med Trump

I dag er det ett år siden Donald Trump ble innsatt som president i USA. Allerede under innsettelsesseremonien ble det klart at denne presidentperioden ville skille seg fra hans første. Han avla eden omkranset av USAs rikeste, sin nære familie og et knippe ideologisk allierte utenlandske gjester fra ytre høyre. Allerede innsettelsesdagen signerer han 26 presidentordrer og trekker blant annet USA ut av Verdens helseorganisasjon og Paris-avtalen. Etterpå har det gått slag i slag. Tesla-eier Elon Musk får ansvar for å slanke staten.

Mari Skurdal