Leder

Tornefullt

Bjørgulv Braanen

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj smilte og takket Donald Trump da han var til lunsj i Mar-a-Lago i Palm Beach søndag. Begge framsto optimistiske og hevdet at opptil 95 prosent av en fredsløsning allerede var på plass. Det gjensto bare noen få «tornefulle» spørsmål. Hovedtrekkene i en løsning har allerede avtegnet seg. Russland beholder de okkuperte områdene, mens Ukraina tilbys EU-medlemskap. Det står fremdeles strid om deler av Donbas som Ukraina kontrollerer. På Mar-a-Lago ble det snakket om å opprette en særskilt økonomisk sone, som skal drøftes av arbeidsgrupper fra USA, Ukraina og Russland. Et alternativ er å la en internasjonal fredsstyrke overvåke sonen.

«Europa må stille med tilstrekkelige ­garantier på egen kjøl.»

Til tross for smilene i Mar-a-Lago har Zelenskyj i ettertid vært langt mer forbeholden. I en Whatsapp-chat med journalister sa han at det måtte inngås en våpenhvile på 60 dager, slik at det kunne gjennomføres en folkeavstemning om avtalen. Det har Moskva sagt klart nei til, noe Trump viste stor forståelse for. På Mar-a-Lago ble det i stedet luftet om det ukrainske parlamentet kunne godkjenne planen, og Trump tilbød seg å komme til nasjonalforsamlingen for å få den gjennom. Utspillene i etterkant fra ukrainsk side viser at det fremdeles er store og uløste problemer. Det største er at det er null tillit mellom partene. Alle samtaler skjer med Trump som mellommann, uten noen som helst kontakt mellom Ukraina og Russland.

Det springende punktet er og forblir sikkerhetsgarantier, som forhindrer at Russland i framtida gjenopptar krigshandlingene mot Ukraina. Zelenskyj har sagt at amerikanerne antyder en garanti på 15 år, mens Ukraina mener den må vare opptil 50 år. Trump har sagt at han skal se på saken, men mye koker ned til hva slags garantier europeiske makter kan gi. Med dagens politiske forhold i USA kan egentlig alt skje, også en krig om territorier mellom Nato-land og en oppløsning av alliansen i dagens form. Europeiske land må derfor belage seg på å stille med tilstrekkelige garantier på egen kjøl. EU-president Ursula von der Leyen har sagt at Ukraina trenger en «jernbeslått sikkerhetsgaranti», men hvis ikke Trump vil gi den i tilstrekkelig grad, må europeiske land levere den selv.

Leder

Angriper sykehus

«De humanitære prinsippene ser ikke ut til å gjelde lenger. Så vi må kjempe for dem på nytt.» Det sier Morten Rostrup, som var med å starte den norske avdelingen av Leger Uten Grenser i 1996, til Aftenposten. Da han begynte å jobbe for organisasjonen, var sykehus det tryggeste stedet du kunne oppholde deg i en krigssone. Det har endret seg. Både på Gaza og i Ukraina har helsevesenet blitt strategiske angrepsmål. Ifølge Rostrup rettes angrep mot helsepersonell og sykehus for å presse folk ut av områder, sånn at de skal bli lettere å okkupere.

Mari Skurdal

Politisk teater

«Wir schaffen das!» – «Dette klarer vi!» Slik lød Angela Merkels respons på flyktningkrisa i 2015, da nærmere én million mennesker krysset Middelhavet fra Nord-Afrika og Midtøsten. Elleve år seinere er det ikke mye igjen av den europeiske stå-på-viljen. Dét ble tydelig da rundt 60.000 afrikanske migranter før helga kom svømmende inn i den spanske enklaven Ceuta. I stedet for å stramme opp Marokko, som etter alt å dømme har tilrettelagt for folkevandringen, valgte Europas ledere å rotte seg sammen mot Spania og landets liberale innvandringspolitikk. I et åpent brev undertegnet av 22 regjeringssjefer i EU blir kaoset i Ceuta satt i sammenheng med Spanias planer om å gi amnesti til papirløse innvandrere. Bildene fra Ceuta var dramatiske, men realiteten er at spanske myndigheter relativt raskt fikk kontroll på situasjonen. Allerede fredag ettermiddag meldte regjeringen at 48.000 av migrantene hadde returnert til Marokko.

Bendik Wold

Uholdbart

Den israelske avisa Haaretz rapporterer om utbredt palestinsk frykt og fortvilelse etter de siste ukers voldelige sammenstøt på den okkuperte Vestbredden. Israels forsvarsminister har beordret hæren til å ta kontroll over nok en flyktningleir i området, samtidig som de daglige angrepene fra bosettere fortsetter. Da den israelske hæren gikk inn i tre leire i området i januar, jevnet de hus med jorda og ødela infrastruktur. Titusener ble hjemløse. En beboer i en leir sier til Haaretz at de ikke aner hvor de skal huse palestinerne som nå mister hjemmene sine. En annen fortviler fordi verdenssamfunnet ikke følger opp sine fordømmelser, slik at israelske myndigheter ser at de slipper unna med å ta over stadig mer av Vestbredden. Sannheten er dessverre at det også skorter på fordømmelser, med unntak av de faste menneskerettsorganisasjonene og en enslig uttalelse fra Canada.

Mari Skurdal