Leder

Tornefullt

Bjørgulv Braanen

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj smilte og takket Donald Trump da han var til lunsj i Mar-a-Lago i Palm Beach søndag. Begge framsto optimistiske og hevdet at opptil 95 prosent av en fredsløsning allerede var på plass. Det gjensto bare noen få «tornefulle» spørsmål. Hovedtrekkene i en løsning har allerede avtegnet seg. Russland beholder de okkuperte områdene, mens Ukraina tilbys EU-medlemskap. Det står fremdeles strid om deler av Donbas som Ukraina kontrollerer. På Mar-a-Lago ble det snakket om å opprette en særskilt økonomisk sone, som skal drøftes av arbeidsgrupper fra USA, Ukraina og Russland. Et alternativ er å la en internasjonal fredsstyrke overvåke sonen.

«Europa må stille med tilstrekkelige ­garantier på egen kjøl.»

Til tross for smilene i Mar-a-Lago har Zelenskyj i ettertid vært langt mer forbeholden. I en Whatsapp-chat med journalister sa han at det måtte inngås en våpenhvile på 60 dager, slik at det kunne gjennomføres en folkeavstemning om avtalen. Det har Moskva sagt klart nei til, noe Trump viste stor forståelse for. På Mar-a-Lago ble det i stedet luftet om det ukrainske parlamentet kunne godkjenne planen, og Trump tilbød seg å komme til nasjonalforsamlingen for å få den gjennom. Utspillene i etterkant fra ukrainsk side viser at det fremdeles er store og uløste problemer. Det største er at det er null tillit mellom partene. Alle samtaler skjer med Trump som mellommann, uten noen som helst kontakt mellom Ukraina og Russland.

Det springende punktet er og forblir sikkerhetsgarantier, som forhindrer at Russland i framtida gjenopptar krigshandlingene mot Ukraina. Zelenskyj har sagt at amerikanerne antyder en garanti på 15 år, mens Ukraina mener den må vare opptil 50 år. Trump har sagt at han skal se på saken, men mye koker ned til hva slags garantier europeiske makter kan gi. Med dagens politiske forhold i USA kan egentlig alt skje, også en krig om territorier mellom Nato-land og en oppløsning av alliansen i dagens form. Europeiske land må derfor belage seg på å stille med tilstrekkelige garantier på egen kjøl. EU-president Ursula von der Leyen har sagt at Ukraina trenger en «jernbeslått sikkerhetsgaranti», men hvis ikke Trump vil gi den i tilstrekkelig grad, må europeiske land levere den selv.

Leder

Ser verden i svart-hvitt

I Aftenpostens mediekritiske spalte «Medierevisjonen» retter Anki Gerhardsen pekefingeren mot Klassekampen. Hun mener vi styres av gamle stereotypier som vekker en beskyttertrang overfor kvinner, selv når de har en mektig eller omstridt posisjon. De to artiklene som utløser en slik tolkning, er en lederartikkel som advarer mot grafsing i Mette-Marits private e-poster til Jeffrey Epstein og et intervju med Hilde Rød-Larsen, dattera til Terje Rød-Larsen. I omtalen av lederartikkelen gjør Gerhardsen det dessverre lett for seg selv ved å hoppe bukk over alt som står om kronprinsessas ansvar: Artikkelen slår blant annet fast at kontakten var med på å rehabilitere Epstein i det gode selskap, og den kritiserer Mette-Marits besøk hos ham og forsøk på å underspille relasjonen. Spørsmålet er likevel om det er presseetisk innafor å publisere de mest private detaljene i e-postene. Lederen mener nei. Det er altså ingen beskyttertrang overfor kvinnen Mette-Marit som utløser lederen, men en reaksjon på en offentlighet som trykker privat informasjon som ikke opplyser saken, til tross for at Vær varsom-plakatens punkt: «Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.» Klassekampen har tidligere kritisert TV 2s detaljrikdom i gjengivelsen av private meldinger fra tidligere Fellesforbund-leder Jørn Eggum.

Mari Skurdal

Vi trenger mer åpenhet

I 2014 utarbeidet regjeringen til Erna Solberg en rapport om hvordan staten kan hindre folk i å motta trygdeytelser i utlandet. Målet var å stanse såkalt trygdeeksport, som var en prioritert oppgave i Norge helt til en dom i 2019 slo fast at praksisen var i strid med EØS-avtalen. I mellomtida hadde 7510 personer urettmessig mistet trygd. 86 personer ble dømt for trygdesvindel, og av dem sonet 48 personer i fengsel. Etter at Nav-skandalen ble rullet opp, har flere søkt om innsyn i Solberg-regjeringens rapport, men uten hell. Som vår sak i dag viser, strekker hemmeligholdet seg helt inn i det absurde.

Mari Skurdal

Flere søker yrkesfag

Stadig flere begynner på yrkesfag på videregående skole. Det er en gledelig utvikling, selv om frafallet fremdeles er for stort. Mange skifter til studieforberedende underveis, og det skorter på lærlingplasser. 52,3 prosent av elevene som begynte på videregående høsten 2025, startet på yrkesfag, mot 47,7 prosent for studieforberedende. Den mest populære linja er helse- og oppvekst, fulgt av teknologi- og industrifag, elektro- og datateknologi og bygg- og anleggsteknikk. Elevtallet øker på alle de yrkesfaglige linjene, men økningen er størst på helse- og oppvekst og teknologi- og industri. Rundt 25 prosent av elevene på yrkesfag skifter til studieforberedende påbygg etter andre året, slik at de ikke får fullført fagutdanningen.

Bjørgulv Braanen