Roman

Landssvik på barns vis

I familiens frontkjempere har Torgrim Eggen en ­interessant historie, men stilistisk er romanen blass.

TYNGENDE: Torgrim Eggen graver i familiehistorien i sin nye roman. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØNTYNGENDE: Torgrim Eggen graver i familiehistorien i sin nye roman. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN

Torgrim Eggen

Blodet

Cappelen Damm 2025, 527 sider

En kollega uttrykte nylig en smule irritasjon over den stadige omtalen av Torgrim Eggen som «gullpenn». Jeg var uenig: Det er gjerne en eleganse og et vidd over Eggens formuleringer som gjør ham fortjent til en slik merkelapp. Ikke bare det – han har faktisk papir på betegnelsen: I vår mottok Eggen Riksmålsforbundets pressepris Gullpennen for sin journalistiske skrivekunst. Høyst velfortjent, spør du meg – men hvorfor i all verden venter han fire hundre sider med å framvise disse kvalitetene i sin nye roman?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

«Den siste mohikaner» fyller 200 år. Romanen har vært langt mer innfly­tel­sesrik enn man kanskje skulle tro.

Essay

Krigs­dag­boka til den pale­stinske legen Ezzideen Shehab vil fortsatt leses om hundre år.

Kommentar

Virginia Roberts Giuffre etterlot seg en biografi vi ikke bør miste av syne.