Emilie Kaland Lindseth avlegger meg en visitt i Klassekampen 19. desember, hvor hun harselerer med og mistenkeliggjør min snuoperasjon i innvandringspolitikken.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Debatt
Litteratur
Å tre en mal over litteraturen
I Klassekampen 22. desember svarer Joanna Rzadkowska på mitt innlegg der jeg kritiserer Carline Tromps anmeldelse av min nyeste roman, «Noe vidunderlig vil skje», som kom på Pelikanen Forlag i høst. Jeg forstår Rzadkowskas behov for å forsvare science fiction-sjangeren, en sjanger med mange gode bidrag som altfor lenge har vært uglesett, men hele mitt poeng er at jeg ikke har hentet grep fra denne sjangeren og jeg synes det er ganske tydelig. Enden av verden er ikke forbeholdt science fiction-sjangeren, men er en del av den grunnleggende menneskelige forestillingsverden, siden tidenes morgen. Den inngangen kan for eksempel forklare min bruk av klisjeer, et grep jeg jobber aktivt med i boka. De samme innvendingene gjelder om man setter boken opp mot den satiriske realismen. Boken min gjør ingen forsøk på å være morsom, fortellerposisjonen innehar ingen satirisk distanse, og objektene i teksten er ikke der for å skape et virkelighetsnært bilde av verden. De har en annen funksjon. Jeg synes det er underlig å tvinge sjangerkrav over en bok som jobber med helt andre grep. Jeg jobber selv som skrivelærer og gir lesninger på skjønnlitterære tekster hele tiden.
Ragnhild EskelandPlan for norge
Hører det samiske til i Norges «vi»?
Når et land skriver om seg selv, skriver det også hvem som får sitte ved bålet. Jeg åpner Regjeringen Støres plan for Norge 2025–2029 som lover fellesskap, og jeg leter etter de navnene som bærer nord: samer, samisk språk, samiske barn, samiske næringer. De er unevnelige der? Og fravær er ikke alltid stillhet; fravær kan være en plass som allerede er tildelt. I skolegården skjer dette uten rop. Leken går sin gang. Regler blir til. Noen blir kaptein, noen blir med, noen blir borte. Og ved gjerdet står barnet som ikke ble invitert.
Ánde SombyGeopolitikk
Kina på tokt i Polhavet
Kinesiske forskere har i sommer demonstrert avansert teknologisk kapasitet ved å gjøre 43 dykk med undervannsfarkost langs deler av den 1500 km lange vulkanske midthavsryggen fra Framstredet til kontinentalsokkelen utenfor Sibir. Dette er interessant fordi Polhavet trekkes nå inn i det samme ressurs- og sikkerhetspolitiske spillet som andre havområder. Det kinesiske toktet gikk i internasjonalt farvann hvor jurisdiksjonen er uavklart. Vitenskapelige undersøkelser i Polhavet fokuserer generelt på arktisk klima, men bygger også kunnskap som også kan nyttes for militær etterretning samt muligheter for mineralforekomster og industriell aktivitet. Regjeringen prioriterer polarforskning høyt og har nylig bevilget en milliard kroner til det store nasjonale forskningsprosjektet «Polhavet 2050» som er en feltorientert og multidisiplinær innsats. Dette forskningsprogrammet gir også en unik mulighet til å øke den strategiske, internasjonale situasjonsforståelsen med løpende innsikt i hvem som gjør hva og hvilke konsekvenser det kan få. Klima, ressursutnyttelse og sikkerhet i Polhavet må ses samlet. Dette er utfordringen for Polhavet 2050 og for det internasjonale polaråret som er planlagt for 2032–2033. Norge bør her ta et internasjonalt initiativ for å sikre at forskningsdesign, datastrukturer og prioriteringer bygger normer for vitenskapelig åpenhet.
Yngve Kristoffersen, Øystein Hov og 1 andre