Når et land skriver om seg selv, skriver det også hvem som får sitte ved bålet.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Debatt
Litteratur
Å tre en mal over litteraturen
I Klassekampen 22. desember svarer Joanna Rzadkowska på mitt innlegg der jeg kritiserer Carline Tromps anmeldelse av min nyeste roman, «Noe vidunderlig vil skje», som kom på Pelikanen Forlag i høst. Jeg forstår Rzadkowskas behov for å forsvare science fiction-sjangeren, en sjanger med mange gode bidrag som altfor lenge har vært uglesett, men hele mitt poeng er at jeg ikke har hentet grep fra denne sjangeren og jeg synes det er ganske tydelig. Enden av verden er ikke forbeholdt science fiction-sjangeren, men er en del av den grunnleggende menneskelige forestillingsverden, siden tidenes morgen. Den inngangen kan for eksempel forklare min bruk av klisjeer, et grep jeg jobber aktivt med i boka. De samme innvendingene gjelder om man setter boken opp mot den satiriske realismen. Boken min gjør ingen forsøk på å være morsom, fortellerposisjonen innehar ingen satirisk distanse, og objektene i teksten er ikke der for å skape et virkelighetsnært bilde av verden. De har en annen funksjon. Jeg synes det er underlig å tvinge sjangerkrav over en bok som jobber med helt andre grep. Jeg jobber selv som skrivelærer og gir lesninger på skjønnlitterære tekster hele tiden.
Ragnhild EskelandInnvandring
Mistenkeliggjørende innvandringsdebatt
Emilie Kaland Lindseth avlegger meg en visitt i Klassekampen 19. desember, hvor hun harselerer med og mistenkeliggjør min snuoperasjon i innvandringspolitikken. Jeg er visstnok skyldig i enten politisk latskap eller en bevisst strategi for å tekkes velgere fra Frp når jeg argumenterer mot en liberal innvandringspolitikk. La meg derfor prøve å oppklare. For det første mener jeg at dagens asylsystem er feilslått. Vi hjelper få, ikke de mest sårbare og overlater regien til kyniske menneskesmuglere. Samtidig bruker Europa rundt ti ganger så mye på i underkant av én million asylsøkere, som på verdens 123 millioner flyktninger. For det andre mener jeg at høy innvandring over tid skaper store integreringsutfordringer og kan svekke samfunnsmodellens legitimitet. Dessuten vil det få store konsekvenser for jenter og skeive i innvandrermiljøer.
Hans Jacob Huun ThomsenGeopolitikk
Kina på tokt i Polhavet
Kinesiske forskere har i sommer demonstrert avansert teknologisk kapasitet ved å gjøre 43 dykk med undervannsfarkost langs deler av den 1500 km lange vulkanske midthavsryggen fra Framstredet til kontinentalsokkelen utenfor Sibir. Dette er interessant fordi Polhavet trekkes nå inn i det samme ressurs- og sikkerhetspolitiske spillet som andre havområder. Det kinesiske toktet gikk i internasjonalt farvann hvor jurisdiksjonen er uavklart. Vitenskapelige undersøkelser i Polhavet fokuserer generelt på arktisk klima, men bygger også kunnskap som også kan nyttes for militær etterretning samt muligheter for mineralforekomster og industriell aktivitet. Regjeringen prioriterer polarforskning høyt og har nylig bevilget en milliard kroner til det store nasjonale forskningsprosjektet «Polhavet 2050» som er en feltorientert og multidisiplinær innsats. Dette forskningsprogrammet gir også en unik mulighet til å øke den strategiske, internasjonale situasjonsforståelsen med løpende innsikt i hvem som gjør hva og hvilke konsekvenser det kan få. Klima, ressursutnyttelse og sikkerhet i Polhavet må ses samlet. Dette er utfordringen for Polhavet 2050 og for det internasjonale polaråret som er planlagt for 2032–2033. Norge bør her ta et internasjonalt initiativ for å sikre at forskningsdesign, datastrukturer og prioriteringer bygger normer for vitenskapelig åpenhet.
Yngve Kristoffersen, Øystein Hov og 1 andre