I Klassekampen 22. desember svarer Joanna Rzadkowska på mitt innlegg der jeg kritiserer Carline Tromps anmeldelse av min nyeste roman, «Noe vidunderlig vil skje», som kom på Pelikanen Forlag i høst.
Allerede abonnent? Logg inn
Emilie Kaland Lindseth avlegger meg en visitt i Klassekampen 19. desember, hvor hun harselerer med og mistenkeliggjør min snuoperasjon i innvandringspolitikken. Jeg er visstnok skyldig i enten politisk latskap eller en bevisst strategi for å tekkes velgere fra Frp når jeg argumenterer mot en liberal innvandringspolitikk. La meg derfor prøve å oppklare. For det første mener jeg at dagens asylsystem er feilslått. Vi hjelper få, ikke de mest sårbare og overlater regien til kyniske menneskesmuglere. Samtidig bruker Europa rundt ti ganger så mye på i underkant av én million asylsøkere, som på verdens 123 millioner flyktninger. For det andre mener jeg at høy innvandring over tid skaper store integreringsutfordringer og kan svekke samfunnsmodellens legitimitet. Dessuten vil det få store konsekvenser for jenter og skeive i innvandrermiljøer.
Hans Jacob Huun ThomsenNår et land skriver om seg selv, skriver det også hvem som får sitte ved bålet. Jeg åpner Regjeringen Støres plan for Norge 2025–2029 som lover fellesskap, og jeg leter etter de navnene som bærer nord: samer, samisk språk, samiske barn, samiske næringer. De er unevnelige der? Og fravær er ikke alltid stillhet; fravær kan være en plass som allerede er tildelt. I skolegården skjer dette uten rop. Leken går sin gang. Regler blir til. Noen blir kaptein, noen blir med, noen blir borte. Og ved gjerdet står barnet som ikke ble invitert.
Ánde SombyKinesiske forskere har i sommer demonstrert avansert teknologisk kapasitet ved å gjøre 43 dykk med undervannsfarkost langs deler av den 1500 km lange vulkanske midthavsryggen fra Framstredet til kontinentalsokkelen utenfor Sibir. Dette er interessant fordi Polhavet trekkes nå inn i det samme ressurs- og sikkerhetspolitiske spillet som andre havområder. Det kinesiske toktet gikk i internasjonalt farvann hvor jurisdiksjonen er uavklart. Vitenskapelige undersøkelser i Polhavet fokuserer generelt på arktisk klima, men bygger også kunnskap som også kan nyttes for militær etterretning samt muligheter for mineralforekomster og industriell aktivitet. Regjeringen prioriterer polarforskning høyt og har nylig bevilget en milliard kroner til det store nasjonale forskningsprosjektet «Polhavet 2050» som er en feltorientert og multidisiplinær innsats. Dette forskningsprogrammet gir også en unik mulighet til å øke den strategiske, internasjonale situasjonsforståelsen med løpende innsikt i hvem som gjør hva og hvilke konsekvenser det kan få. Klima, ressursutnyttelse og sikkerhet i Polhavet må ses samlet. Dette er utfordringen for Polhavet 2050 og for det internasjonale polaråret som er planlagt for 2032–2033. Norge bør her ta et internasjonalt initiativ for å sikre at forskningsdesign, datastrukturer og prioriteringer bygger normer for vitenskapelig åpenhet.
Yngve Kristoffersen, Øystein Hov og 1 andre