LederJuledikt

Barnas julesong

«Jomfruen og barnet» (detalj), maleri av Sandro Botticelli ca.1480. «Jomfruen og barnet» (detalj), maleri av Sandro Botticelli ca.1480.

Det er ein gammal song vi nesten gløymde,

som seier at det skal bli fred på jord.

Det er ein draum som alle slekter drøymde,

som er blitt gjenfortalt med vakre ord.

For fredens fyrste var ein liten unge,

som kom til verda i ein gissen stall,

foreldra hadde ingen stad å vera,

og vinternatta var så mørk og kald.

Og brått var himmelkvelven full av englar

som song for hyrdane på nattevakt.

Eit lite barn er fødd i vinterkvelden,

og det er slutt på mørkrets overmakt.

For no i natt skal milde dropar falle,

i ørkenland, så roser atter gror.

Eit lite barn er blitt eit bod til alle

Det skal bli fred ein gong, på denne jord.

For vi er barn som arver denne jorda,

og nye barn i nye tusen år

skal bygge opp, der død og ufred herja,

ei rettferds jord der fred og glede rår.

Edvard Hoem skreiv «Barnas julesong» til ein førjuls­konsert til musikerdottera Ine Kristine Hoem. Han er ein parafrase over juleforteljinga i kristen tru, som handler om håpet om ei jord med fred og rettferd. ­Teksten er med i utgjevinga «Å, menneske, ved juletid.
Salmar, songar, dikt og forteljingar», som Oktober forlag ga ut i år.

Leder

Tekno­logisk frigjøring

Nederland var lenge blant EUs mest USA- og tek-vennlige medlemsland. I fjor sommer påla parlamentet likevel myndighetene å øke bruken av europeiske og nederlandske skytjenester. Innen 2029 skal andelen være 30 prosent, skriver Politico. Bakgrunnen er de økte spenningene over Atlanterhavet og, ikke minst, at sjefaktoren i Den internasjonale straffedomstolen Karim Khan mistet tilgang til sin e-postkonto hos Microsoft i fjor vår. Det skjedde som følge av at USA innførte sanksjoner mot Khan – en straff for arrestordren mot Israels statsminister og forsvarsminister. Ettersom straffedomstolen ligger i Haag i Nederland, ble landet plutselig svært bevisst sin avhengighet av amerikansk big tech.

Lite lur skroting

Grunntanken i den norske fellesskolen er at alle norske barn skal få et godt og likeverdig opplæringstilbud der de bor. For å få til det er det ikke minst viktig å ha nok lærere på jobb i hele landet. Derfor er det svært uheldig at den regjeringsnedsatte Kommunekommisjonen i sin første delrapport går inn for å skrote lærernormen for den norske, offentlige grunnskolen. Normen sier at det ikke skal være mer enn 15 elever per lærer i småskolen. Fra femte til tiende trinn skal det være maks 20 elever per lærer. Normen er av relativt ny dato, fra 2018.

Et blindspor

Kommunesammenslåinger er satt på dagsordenen igjen. Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) har foreslått å gi større gulrøtter til dem som vil slå seg sammen, og Høyre, som har glemt at de tapte regjeringsmakta i 2021 på sentraliseringspolitikken, har begynt å kvesse knivene igjen. Partiet er også for å legge ned fylkeskommunen. Anna Molberg (H) fra Innlandet vil legge eget fylke på slaktebenken først. Det er noe uærlig over debatten om sammenslåinger når det gis inntrykk av enorme stordriftsfordeler ved å legge ned kommuner, noe som ofte viser seg ikke å stemme. Det eneste innsparingspotensialet ligger i å fjerne skoler, tjenester og helsetilbud i utkantene. Men heller ikke det gir nødvendigvis den ønskede effekt.