LederJuledikt

Barnas julesong

«Jomfruen og barnet» (detalj), maleri av Sandro Botticelli ca.1480. «Jomfruen og barnet» (detalj), maleri av Sandro Botticelli ca.1480.

Det er ein gammal song vi nesten gløymde,

som seier at det skal bli fred på jord.

Det er ein draum som alle slekter drøymde,

som er blitt gjenfortalt med vakre ord.

For fredens fyrste var ein liten unge,

som kom til verda i ein gissen stall,

foreldra hadde ingen stad å vera,

og vinternatta var så mørk og kald.

Og brått var himmelkvelven full av englar

som song for hyrdane på nattevakt.

Eit lite barn er fødd i vinterkvelden,

og det er slutt på mørkrets overmakt.

For no i natt skal milde dropar falle,

i ørkenland, så roser atter gror.

Eit lite barn er blitt eit bod til alle

Det skal bli fred ein gong, på denne jord.

For vi er barn som arver denne jorda,

og nye barn i nye tusen år

skal bygge opp, der død og ufred herja,

ei rettferds jord der fred og glede rår.

Edvard Hoem skreiv «Barnas julesong» til ein førjuls­konsert til musikerdottera Ine Kristine Hoem. Han er ein parafrase over juleforteljinga i kristen tru, som handler om håpet om ei jord med fred og rettferd. ­Teksten er med i utgjevinga «Å, menneske, ved juletid.
Salmar, songar, dikt og forteljingar», som Oktober forlag ga ut i år.

Leder

En alvorlig opp­trap­ping

Det er ikke alle land USA utnevner en spesialutsending til. Derfor vekker det ikke så reint lite oppsikt når landet i går ga Louisianas guvernør Jeff Landry jobben som spesialutsending til Grønland. Landry har ikke bakgrunn fra diplomatiet eller utenrikstjenesten. Før han gikk inn i politikken, jobbet han i forsvaret. I hjemstaten Louisiana har han markert seg som en konservativ republikaner, mot abort og for øvrig opptatt av å pålegge skoler å henge opp de ti bud i alle klasserom. Hvorfor i alle dager skal han nå håndtere Grønland-spørsmålet? Svaret er at han støtter president Donald Trumps intensjon om å innlemme Grønland i USA.

Varm vinter

Natt til mandag forrige uke ble det satt rekord på Meteorologisk institutt på Blindern i Oslo. Så lenge det har blitt målt, har hovedstaden aldri før opplevd en like mild desembernatt med hele åtte plussgrader. Det varme vinterværet hindrer de omkringliggende skianleggene fra å erklære sesongen for å være i gang for fullt. Blant skianleggene til Skimore er det bare én av 20 løyper som er åpnet i Oslo, ifølge nettavisa E24. Dette er bare en smakebit av hva vi har i vente. I slutten av oktober kom Norsk klimaservicesenter med tredje utgave av rapporten «Klima i Norge». I den tar flere titalls forskere fra en rekke institusjoner for seg hvordan klimaendringene påvirker landet, og hvordan samfunnet kan tilpasses deretter.

Oslo-tett på toppene

Politisk redaktør i Dagens Næringsliv Frithjof Jacobsen langet forrige lørdag ut mot de «spredte stemmene» i Høyre som kritiserer den foreslåtte leder­trioen for å være for Oslo-sentrert. Ifølge redaktøren er slik kritikk lite annet enn «et behov for medial selvhevdelse, en offentlig søknad om å bli invitert til Dagsnytt 18». Jacobsen ser ingen problemer med at partier med lag over hele landet skal ledes av hovedstadsfolk. Han mener dessuten at Oslo-dominansen er et resultat av «kjernen i det sosial­demokratiske frigjøringsprosjektet etter andre verdenskrig». I dag står vi fritt til å reise fra stedet vi er født på, og kan bevege oss hvor vi vil. «Det er noe ufritt, en eim av klam predestinasjonslære, over den særegne, politiske opphavs­onanien», skriver Jacobsen. Når Høyre får valgt sin nye ledelse, vil de to framtredende etterkrigspartiene i Norge ha en ledelse med tung Oslo-­dominans.