LederJuledikt

Barnas julesong

Edvard Hoem
«Jomfruen og barnet» (detalj), maleri av Sandro Botticelli ca.1480. «Jomfruen og barnet» (detalj), maleri av Sandro Botticelli ca.1480.

Det er ein gammal song vi nesten gløymde,

som seier at det skal bli fred på jord.

Det er ein draum som alle slekter drøymde,

som er blitt gjenfortalt med vakre ord.

For fredens fyrste var ein liten unge,

som kom til verda i ein gissen stall,

foreldra hadde ingen stad å vera,

og vinternatta var så mørk og kald.

Og brått var himmelkvelven full av englar

som song for hyrdane på nattevakt.

Eit lite barn er fødd i vinterkvelden,

og det er slutt på mørkrets overmakt.

For no i natt skal milde dropar falle,

i ørkenland, så roser atter gror.

Eit lite barn er blitt eit bod til alle

Det skal bli fred ein gong, på denne jord.

For vi er barn som arver denne jorda,

og nye barn i nye tusen år

skal bygge opp, der død og ufred herja,

ei rettferds jord der fred og glede rår.

Edvard Hoem skreiv «Barnas julesong» til ein førjuls­konsert til musikerdottera Ine Kristine Hoem. Han er ein parafrase over juleforteljinga i kristen tru, som handler om håpet om ei jord med fred og rettferd. ­Teksten er med i utgjevinga «Å, menneske, ved juletid.
Salmar, songar, dikt og forteljingar», som Oktober forlag ga ut i år.

Leder

Et politisk framskritt

I går stilte representanter for alle de rødgrønne partiene sammen på pressekonferanse for å legge fram et felles forslag til tannhelsereform. Det er første gang alle fem står sammen bak et velferdsløft. Riktignok har partiene fått gjennom saker i budsjettforhandlinger, men slike seire utgjør sjelden store reformer. Da handler det snarere om å flytte noen millioner rundt på statsbudsjettet. Derfor er det verdt å merke seg enigheten om tannhelsereformen, for den peker mot en ny arbeidsform mellom de røde og grønne partiene, hvor de kan finne sammen om større reformer også utenom de seine nattetimene med budsjettforhandlinger. Målet med reformen er at alle i Norge skal få rett til nødvendig tannhelsehjelp. Makstaket for egenbetaling skal være 25 prosent av det behandlingen koster, og tannregulering skal inngå.

Mari Skurdal

Lydbok­krigen

«En kapitalist slår mange andre i hjel», skrev i Karl Marx i «Kapitalen». Slik er det også i kultur- og mediefeltet: De store selskapene blir stadig større, og mindre, uavhengige aktører må før eller siden velge mellom å bli slukt eller gå under. For bokbransjens del bremses tendensen til global monopolisering av at selve kjernevirksomheten – utgivelsen av ny litteratur – skjer på de respektive nasjonalspråkene. Men når stadig flere leser bøker på engelsk, og papirboka taper terreng til «sekundærformater» som e-bok og lydbok, blir nye markeder åpnet for de transnasjonale konsernene. Det ferskeste eksempelet er Spotifys norske lydboksatsing. Lenge trodde man at strømmegiganten ville ligge unna Norge, fordi norske lydbøker må være i salg i ett år før de kan legges inn i strømmetjenestene. I tillegg har forfatterne klart å forhandle fram et honorar på minst 11 kroner per lytting.

Bendik Wold

Slaget står i Ap

Gjedrem-utvalget, finansminister Jens Stoltenbergs bestillingsverk, foreslår å endre den etiske forvaltingen av Oljefondet. Etikkrådet skal ikke lenger kunne utestenge selskaper, det åpnes for økt hemmelighold, og fondet skal bli del av norsk alliansepolitikk. Dessuten ønsker utvalget at fondet kan investere i atomvåpen, i hvert fall i de atomvåpnene som produseres av Nato-land. Utvalgets forslag møter kritikk fra flere hold, men får støtte hos jerntriangelet i norsk presse: VG, Dagens Næringsliv og Aftenposten. VG mener forslagene utgjør «riktig vei for Oljefondet». Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B.

Mari Skurdal