En forestilling nå før jul på en ungdomsskole i Trondheim fikk meg på tanken av en idé jeg ennå ikke har fått skrevet ut i år. På scenen sto jenter i stramme bukser og korte singleter, og gutter i store skjorter over rommelige bukser. Den hittil uskrevne saken handler om noe så hverdagslig som buksestørrelser. Men jeg vil argumentere for at størrelsene er større enn seg selv og peker på strukturelle forhold. Hele livet er vi omgitt av industri, reklame og kulturelle forventninger. Og disse industriene lever godt med å klype seg inn i selvbildene våre på ganske konkrete måter.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
