Dobbeltalbum

Fullendt Bach

H-mollmessen tilhører alle høytider på en gang.

Magnus Andersson
MUSIKK TIL MORGENBØNNEN: Bare en helt vanlig dag hos familien Bach. Foto: Fra et maleri av Toby E. Rosenthal, 1890/Getty ImagesMUSIKK TIL MORGENBØNNEN: Bare en helt vanlig dag hos familien Bach. Foto: Fra et maleri av Toby E. Rosenthal, 1890/Getty Images

J.S. Bach

Mass in B Minor, BWV 232

Julie Roset (sopran), Beth Taylor (mezzo), Lucile Richardot (alto), Emiliano Gonzalez Toro (tenor), Christian Immler (bass), Pygmalion, Raphaël Pichon (dir.)

Harmonia Mundi

Johann Sebastian Bachs (1685–1750) Messe i h-moll, BWV 232 (1749) var for omstendelig og katolsk til at samtidige lutheranere i Sachsen kunne sette pris på den. Hans store vokalverk ble først fremført i sin helhet over hundre år etter komponistens død. Men ettertiden har anerkjent H-mollmessen som en sammenfatning og fullendelse av både Bachs og barokkens stil. Og det er ikke bare dens musikalske kvaliteter som gjør verket til et yndet studieobjekt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.