Leder

Mål og midler

Bjørgulv Braanen

De én prosent rikeste i Norge har de siste ti årene doblet likningsformuen sin. Mens nordmenns inntekter siden 2001 har økt med 7,8 prosent, har formuene økt med nærmere 30 prosent. Som den franske økonomen Thomas Piketty har påpekt, er avkastningen på kapital mye høyere enn den økonomiske veksten i samfunnet. Derfor vil kapital­eierne ubønnhørlig øke sin rikdom på bekostning av det store flertallet – hvis det ikke iverksettes politiske tiltak.

«Ap er så vidt vi vet fremdeles et sosialdemokratisk parti.»

Inntektsulikheten i Norge ble redusert i de første etterkrigsårene, fram til 1990-tallet. Deretter ble den øverste prosentens andel, inkludert tilbakeholdte midler i selskapene, nesten doblet fram til 2001 og vokste ufortrødent videre etter det. Hvis en bruker den såkalte Gini-koeffisienten, som måler ulikhet, kommer Norge ganske godt ut. En godt utbygd velferdsstat, med gratis eller nesten gratis tjenester, som barnehage, utdanning, sykehus og eldreomsorg, bidrar til å minske forskjellene. Men som Rolf Aaberge ved Statistisk sentralbyrå (SSB) har påpekt, endrer bildet seg hvis man også inkluderer tilbakeholdte midler i selskaper. Helt på toppen av den norske samfunnspyramiden skjer det en formuesopphopning som savner sidestykke. Og de aller rikeste blir stadig mer opptatt av å beholde sine privilegier og unndra rikdommen beskatning. De har blitt en mektig politisk kraft, som utrettelig motarbeider en utjevnende politikk for mindre økonomiske forskjeller.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) la mandag fram regjeringens plan for neste fireårsperiode, med trygghet for land og næringsliv som prioriterte områder. Det er vel og bra, men Arbeiderpartiet er så vidt vi vet fremdeles et sosialdemokratisk parti, med et mål om å utjevne sosiale forskjeller. Eller som det heter i partiets program: «Politikken skal innrettes slik at de sosiale og økonomiske forskjellene blir minst mulig». Likevel er dette fullstendig fraværende i planen. Det er greit at regjeringen skal kunne prioritere, men hvis Arbeiderpartiet fjerner det som er selve grunnen til at det er satt til jorda – løfte vanlige lønnsmottakere og bidra til minst mulig forskjeller – kan avstanden til et byråkratisk teknokratstyre bli farlig kort.

Leder

Truslene rundt oss

Lenge før teknologien bak dagens kunstige intelligens ble allemannseie, trykket magasinet The New Yorker en vitsetegning som plutselig føles relevant. På tegningen sitter en mann ved et leirbål med tre barn. Rundt dem skimtes et goldt, øde landskap. «Ja», sier mannen til barna, «planeten ble ødelagt. Men i et vakkert, historisk øyeblikk skapte vi store verdier til aksjonærer.» De siste ukene har dommedagsklokka blitt stilt flere hakk nærmere undergang, og denne gang er det ansatte ved de største teknologiselskapene som drar i nødbremsen. På X og i intervjuer anslår de sannsynligheten for at kunstig intelligens kan utrydde menneskeheten innen de neste ti årene til ti prosent.

Mari Skurdal

Det finnes alter­na­tiver

Onsdag holdt EU-president Ursula von der Leyen den årlige State of the European Union-talen i Strasbourg. Hun brukte Charles Dickens åpningslinjer fra «To byer» for å sette stemningen: «Det var den beste av alle tider, det var den verste.» Der Dickens beskrev tida rundt den franske revolusjonen med disse ordene, brukte von der Leyen dem for å beskrive nåtida, hvor vi har enorme utfordringer, men også enorme muligheter. Utfordringene hun pekte på, var blant annet handelsubalansen med Kina, russiske hybridangrep og Ceuta-krisa, hvor tusenvis av mennesker kom seg forbi gjerdene til den spanske eksklaven helt nord på det afrikanske kontinentet. Kunstig intelligens og skjerm­avhengighet var andre temaer. Talens kanskje mest overraskende moment kom til slutt. Vendt mot den kanadiske statsministeren Mark Carney – «Dear Mark» – sa hun at hun vil arbeide for at Canada kan bli EUs første assosierte medlem. EU-presidenten mener det haster for EU å tenke nytt om partnerskapene sine.

Mari Skurdal

Eksklusjon av Rustad?

Document.no-redaktør Hans Rustad kaller statsminister Jonas Gahr Støre en forræder og en ny quisling og mener han vil bli innhentet av historiens dom. NRKs journalister er «propagandasoldater», mens VG er «spydspissen for den dype staten». Dette framgår av en sak Filter Nyheter har skrevet om Documents «Skogpod», hvor Rustad fra turer i skogen deler sine ideologiske overbevisninger. I går meldte tre redaktører i Morgenbladet seg ut av Redaktørforeningen i protest mot at Rustad fortsatt er medlem. De mener han henter legitimitet fra foreningen og bør kastes ut. La det ikke være noen tvil: Rustads ytringer er forkastelige. Det er god grunn til å reagere på dem og til å klage flere av Documents publiseringer inn til PFU.

Mari Skurdal